Politiet er fortsatt ikke tilstede der folk bor

I 2015 ble den store Politireformen rullet ut over landet.

Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har fulgt arbeidet med Politireformen tett, og kommet med jevnlige løypemeldinger helt siden 2016. Sist uke kom den sjette delevalueringsrapport i rekken. Det er den siste delevalueringen før sluttrapporten med den store effektevalueringen legges fram i 2022 – ett år etter den opprinnelige planen.

Utfordringene har vært mange, og politifolk har vært slitne. For et drøyt år siden tok man «en pust i bakken», og satt ned farten på reformarbeidet. Men man kommer ikke nærmere målet ved å sette arbeidet på pause.

Lokal tilstedeværelse

Seniorrådgiver Vivi Lassen ved DFØ har også hatt ansvaret for den siste evalueringsrapporten. Hun er klar på at den største utfordringen for politiet når det gjelder å oppfylle målsettingene i reformen fortsatt er den samme «gjengangeren»: Lokal tilstedeværelse.

Politiet skal ifølge målsettingen for reformen ha tilstedeværelse og være tilgjengelig over hele landet. Det får de ikke til.

− Det er særlig i de små kommunene, de som er langt unna de sentrale politienhetene, at man opplever at tjenestene er blitt dårligere, sier Lassen.

Hun understreker at hun og hennes medarbeidere ikke kan konkludere med at polititjenestene i mange små kommuner er blitt dårligere. Men at en rekke kommuner opplever akkurat det, er utvilsomt.

− Lokalt er man mer opptatt av hverdagskriminalitet og forebygging. Men det opplever mange små kommuner at er blitt nedprioritert etter reformen, sier Lassen.

Sterke fagmiljøer

Diskusjonen om lokal tilstedeværelse for politiet, blir veldig fort en politisk debatt. Samtidig er samarbeidet mellom kommunene og politiet blitt mer formalisert gjennom politiråd og etablering av politikontakter i alle landet kommuner. I tillegg skal kommunene få tilbud om en tjenesteavtale med politiet. Rundt 300 kommuner har inngått en slik avtale, men noen «nekter». De mener avtalene ikke blir forpliktende nok fra politiets side.

− Hvorfor får de ikke til? Det er jo et faktum at politikerne har plusset på politibudsjettene ganske så mye de siste årene?

− Politiet vil veldig mye. Og de har i løpet av reformen bygget opp flere svært sterke fagmiljøer, noe som også har hatt en effekt, forklarer Lassen.

For rett skal være rett, det er deler av reformen som må sies å være vellykket. De spisse, faglige satsingene er blitt bedre koordinert og mer profesjonelle. Blant annet har beredskapssatsing båret frukter. Vivi Lassen & co trekker fram operasjonen etter leirskredet i Gjerdrum som et eksempel på et svært profesjonelt stykke politiarbeid, der blant annet samarbeidet med andre redningsetater fungerte veldig bra – noe som ikke alltid har vært tilfellet.

Det er de såkalte «funksjonelle driftsenhetene» − altså der man har samlet den faglige kompetansen – som har styrket seg og gitt politiet større etterforskningskraft, viser evalueringsrapporten.

− Politiet har satset hardt på de tyngre sakene, på beredskap og på alvorlig kriminalitet. De har satt i gang nye prosjekter som krever store ressurser. En tredel av tiden politiet bruker på etterforskning går til de 3 prosent mest alvorlige sakene. Denne satsingen går på bekostning av noe, og det er blant annet mindre alvorlige saker lokalt, mener Lassen.

Ikke flere patruljer

Et mål med reformen, etter at en lang rekke lensmannskontorer ble nedlagt i reformkjølvannet, var å etablere flere politipatruljer som skulle dekke hele landet geografisk.

− Vi finner ikke noe som tilsier at det er blir flere patruljer, poengterer Lassen. – De ressursene har gått andre steder.

Et problem for planleggerne i Politidirektoratet er nok at effekten ved å nedlegge mange lensmannskontorer ikke har vært særlig stor. Ressursene ved disse kontorene var allerede kuttet sterkt, så pengene man sparte her, gir ikke så veldig mange ekstra politipatruljer.

− Etter det vi har fått opplyst, krever det 18 årsverk å ha én patruljebil gående døgnet rundt i 24 timer. Hvis alle lensmannskontor skulle ha en slik tjeneste koster det mye penger, konstaterer DFØ-rådgiveren.

Les mer

• Politiets Fellesforbund: Det er pengene det står på

Balanse

Kommunene vil ha tilbake lokalpolitiet sitt. Politifolk som bor i nærmiljøet. De som kjente folk, og som kunne rydde opp i småting. Mye av denne lokalkunnskapen ble borte med reformen, viser DFØ-rapporten.

− Men at de faktisk har fått dårligere tjenester, kan vi ikke si. Skjer det noe alvorlig i dag, så er det vårt klare inntrykk at politiet nå er bedre rustet til å agere også lokalt, framhever Vivi Lassen.

− Dette handler jo om balanse. Politiet er blitt bedre på politifaget, men kunne vært mer geografisk spredt. Kanskje bør man flytte noen ressurser fra de sentrale enhetene ut lokalt. Men publikum vil jo helst ha begge deler, både et synlig lokalt tilstedeværende politi, og sterke fagenheter.

− Denne balansen må politiet finne.

Treg digitalisering

− Er det andre utfordringer som bør møtes for at reformen skal kunne «virke» etter hensikten?

− Jeg kan si som jeg pleier å si, «for øvrig mener jeg at digitaliseringen må styrkes». Her skorter det fortsatt, mener Vivi Lassen.

Politireformen har som mål at også politiet skal utnytte de mulighetene digitalisering gir. Derfor har alle politidistriktene opprettet egne nettpatruljer og de er blitt bedre på å yte service digitalt. For eksempel er politidistriktenes Twitter-kontoer blitt populære.

− Men de trenger å utvikle flere tjenester digitalt. Det blir mye «elektronisk papir». Se på Skatteetaten eller Nav. Der har de kommet mye lenger. Politiet er litt konservative når det gjelder digitalisering, mener Vivi Lassen.

Men etter koronaen har man også i politiet fått litt fart på digitaliseringen, mener hun.

− Å motta anmeldelser på nett var veldig begrenset før pandemien, men nå ser vi at politidistriktene har begynt å få litt sving på akkurat det, forteller DFØ-rådgiveren.