Samfunnsansvar

Klare for omkamp om norsk gass-eksport

I 2015 tapte fire selskaper et søksmål om 15 milliarder kroner mot Olje- og energidepartementet om det de mente var urettmessig senking av tariff på eksport av gass. Neste uke starter første omkamp.

Publisert Sist oppdatert

De fire selskapene Solveig Gas Norway, Njord Gas Infrastructure, Silex Gas Norway og Infragas Norge fikk ikke medhold i Oslo tingrett da de i 2015 saksøkte departementet for 15 millliarder kroner, men valgte å anke dommen.

Tirsdag 31. januar starter ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Saken skal foregå i over to måneder, og er planlagt avsluttet 7. april.

De fire saksøkerne er medeiere (45%) i Gassled, et interessentskap som eier størstedelen av gasstransportsystemet tilknyttet norsk kontinentalsokkel. På eiersiden i disse selskapene finnes flere blytunge globale aktører, inkludert forsikringsselskapet Allianz, store pensjonsfond i den sveitsiske banken UBS, Abu Dhabis statlige investeringsfond og det kanadiske pensjonsfondet. Disse er også representert i selskapenes styrer, og på den måten direkte involvert i søksmålene.

Deres påstand er at en direkte konsekvens av endringer Olje- og energidepartementet gjorde i tariffreglementet for eksport av gass i perioden 2016 til 2018 gjør at Gassled går glipp av 34 milliarder kroner. For de involverte selskapene tilsvarer det 15 milliarder tapte kroner.

Olje- og energidepartementets endringsforskrift

Tariffer for transport av gass i Gassled, som gassprodusentene må betale til eierne i Gassled, var fra 2003 fastsatt i en egen tarifforskrift.

Etter at det ble konstatert at tariffinntekter fra inngåtte transportavtaler «minst gir en slik avkastning som forutsatt for investeringene i de fleste deler av Gassled», vedtok Olje- og energidepartementet endringer i tarifforskriften i juni 2013.

Det ble fastsatte nye, lavere tariffer for nye transportavtaler for transport fra 1. oktober 2016 i disse delene av Gassled. Vedtaket berører ikke tariffene i allerede inngått transportavtaler, de ble videreført.

Ifølge regjeringen var hovedformålet med de nye, lavere tariffene «å legge til rette for ytterligere leting, utbygging og produksjon av petroleumsressursene på hele den norske kontinentalsokkelen.»

Saksøkernes krav er at tariffvedtaket oppheves, og at de blir kompensert for økonomiske tap. I første omgang mente imidlertid tingretten at staten hadde full rett til å endre tariffen, og avviste begge kravene. Staten måtte imidlertid betale egne saksomkostninger, noe motparten tolker som «betydelig kritikk».

Den rødgrønne regjeringen gjennomførte endringene kort tid etter at Solveig Gas Norway, Njord Gas Infrastructure, Silex Gas Norway og Infragas Norge kjøpte Gassled-andelene fra henholdsvis ExxonMobil, Total, Statoil og Royal Dutch Shell i 2011 og 2012. Den avtalen ble beregnet til å være verdt i overkant av 30 milliarder norske kroner.

Det er høyst sannsynlig at saken, uansett utfall i lagmannsretten, ankes til Høyesterett. Hvorvidt den tas inn der er avhengig av dommen i første ankerunde. Sakens størrelse i seg selv taler for at Høyesterett skal behandle den, men det kan bli avgjørende om den vris i retning av en større prinsipiell debatt fremfor enkeltsaken. I det tilfellet vil det bli svært vanskelig for Høyesterett å avvise saken.

– Jeg mener vi har en god sak. Det er store verdier og viktige prinsipper som står på spill og det er staten som sitter på andre siden, sier administrerende direktør i Njord Gas Infrastructure Birte Norheim til Dagens Perspektiv.

Olje- og energidepartementet ønsker ikke å kommentere saken.

Gassled

Gassled (etablert 2003) er et interessentskap som eier størstedelen av gasstransportsystemet tilknyttet norsk kontinentalsokkel.

Gasstransportsystemet består av rørledninger, plattformer, prosessanlegg på land og mottaksterminaler i utlandet. Systemet blir brukt av alle som har behov for transport av norsk gass.

Tariffene i alle enkeltsystemene etablert etter 1987 er fastsatt for å gi en realavkastning på om lag 7 prosent før skatt på investert kapital. Siden 2003 har tariffene vært fastsatt i en egen tarifforskrift, hjemlet i petroleumsloven § 10-18 første ledd, petroleumsloven § 4-8 og petroleumsforskriften § 70.

Endringsforskriften er – i likhet med den opprinnelige tarifforskriften og alle senere endringer – også hjemlet i disse bestemmelsene.

(Kilde: regjeringen.no)

Powered by Labrador CMS