Samfunnsansvar

Illustrasjonsfoto: Nasjonalforeningen for folkehelse har startet kampanje for å skape et mer demensvennlig samfunn.

Handelsstanden i Moss har blitt kurset i å møte demente på handletur

Resultatet var så velykket at næringslivet i flere kommuner nå vil bli mer demens-vennlige.

Publisert Sist oppdatert

I dag lever 78.000 mennesker med demens i Norge. De fleste av dem bor hjemme.

I tillegg er en enorm eldrebølgen er på vei. Altså, kan man forvente at dette antallet bare vi stige de kommende årene.

Ifølge rapportene fra statistisk sentralbyrå vil Norge se store utfordringer for helse og omsorgssektoren når vi fra 2025 venter en kraftig økning i andelen i befolkningen over 80 år.

Lisbeth Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, mener større samarbeid mellom frivillige organisasjoner og næringslivet kan være en del av løsningen.

– Vi vil få veldig mange flere eldre i de kommende årene og vi trenger derfor økt kompetanse, sa Rugtvedt under Topplederkonferansen som ble arrangert av Frivillighet Norge forrige uke.

Overføre kompetanse

Foto Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen Lisbeth Rugtvedt. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

Nasjonalforeningen for folkehelsen startet i 2013 en kampanje for å skape et mer demens-vennlig samfunn.

Den handler om å overføre kompetanse fra frivillige til næringslivet.

– Frivillige organisasjoner sitter på mye kompetanse som kan komme til nytte både i det offentlige og det private næringslivet, sier Rugtvedt.

Når man hører ordet demens tenker man ofte på en veldig syk person som sitter på et sykehjem, likevel er det slik at 60 prosent bor hjemme. Det tilsvarer 46.000 mennesker.

Folk med demens har veldig forskjellige helseutfordringer. Noen husker ikke kort tid tilbake, andre har store problemer med å fungere.

– Det er en sykdom som kan starte forsiktig og vare i mange år og som fører til at en til syvende og sist får veldig alvorlige problemer. Det er også en dødelig sykdom. Men det er viktig å huske på at folk kan leve med demens veldig lenge, forklarer Rugtvedt.

En del av lokalsamfunnet

I en spørreundersøkelse som Nasjonalforeningen for folkehelsen foretak ved sine 167 demensforeninger i hele Norge kom det frem at det viktigste for personer med demens var å opprettholde et aktivt liv og fortsette å være en del av lokalsamfunnet.

I dag har Nasjonalforeningen en samarbeidsavtale med 53 kommuner for å mobilisere det sivile samfunnet og øke kunnskapene om demens.

Først ut var Moss kommune som ville skape en demensvennlig julehandel. På et kjøpesenter i kommunen har opp til 100 personer nå fått enkel opplæring om det å sykdommen.

– Vi tilbyr opplæring til bedrifter og gir enkel kunnskap om det å ha demens. Det vi ønsker å oppnå er at når folk med demens går til frisøren eller på butikken, eller bruker en drosje, blir de møtt med forståelse, hjelpsomhet og respekt, sier Rugtvedt.

Lokale arbeidsgrupper

Det er viktig at kursingen er lokalt forankret.

Kommunene setter selv ned en arbeidsgruppe der en person fra den lokale demens foreningen er med, men viktigst av alt er at gruppen består av folk fra lokalsamfunnet.

– Det er viktig å nå ut til service-bedrifter og selve kjernen i lokalsamfunnet. Felles for disse arbeidsgruppene er at de representerer brukerinteresser, forklarer Rugtvedt.

Videre sier hun at «i et samfunn der vi får stadig flere eldre som skal bo hjemme mye lengre, kan det gi konkurransefortrinn for næringslivet å være blant de som er flinke til å håndtere eldre mennesker med utfordringer».

Drosjesjåfører må vite

Lokalt ønsker Nasjonalforeningen at arbeidsgruppene skal finne ut hvilke bedrifter som trenger denne typen opplæring.

De ser at mange velger transport- og taxinæringen som sin samarbeidspartner.

– Dette er viktig, både for at passasjeren skal få en god reise, men også av sikkerhetsmessige årsaker. Når en person med demens setter seg inn i en drosje, kan det skje at personen ikke vet hvor han eller hun skal. Det kan skje at vedkommende blir bedt om å bli sett av på en øde plass på kvelden når det er kaldt ute. Da er det viktig at det ringer en bjelle hos drosjesjåføren, understreker Rugtvedt.

Sjåføren må vite hvordan hun eller han kan hjelpe på en respektfull måte.

Skaper større bevissthet

Frisører som har tatt kurset har sagt at det har gitt dem en større bevissthet rundt demens.

– De har faste kunder som har gått hos dem i mange år og de sier at de merker forskjell på kundene med demens ved at de selv er tryggere i kommunikasjonen. De føler seg mer skolert både profesjonelt og privat, sier hun.

Personer med demens vil i gjengled få en litt bedre opplevelse av å være hos frisøren og frisøren på sin side kan føle seg tryggere i sin jobb og vite at man gjør ting på en bra måte.

Viktig med apotek

Mange som har demens har ofte også andre helseutfordringer siden de i mange tilfeller er eldre mennesker. Derfor er det viktig for kommunene å inkludere apotek-ansatte når de gjennomfører kurs lokalt.

– Det er forskjell på å ha en demens-sykdom og bare være litt glemsk fordi en drar på årene. Dagligvarehandel er også viktig. Ansatte her sier at tålmodighet bidrar til en god opplevelse for dem og de med demens, sier Rugtvedt.

Hun forklarer videre at de første årene er det veldig vanskelig å se at en person har demens. Men at med litt kjennskap og kunnskap om sykdommen, kan man se noen tegn og igjen vise litt ekstra omtanke og hensyn, passe på lyd og lys – som er enkelt å lære seg.

– Denne kampanjen kan bidra til bedre livskvalitet og litt flere gode møter med andre mennesker når man går på butikken eller gjøre forskjellige daglige gjøremål. Det er nytte for våre brukere, men det oppleves også nyttig for arbeidsplassene. Her er det vinn-vinn for alle parter, avslutter hun.

Powered by Labrador CMS