Annonse
Samfunnsansvar
Småkommuner etterlyser forutsigbarhet i bosettingen av flyktninger
Dagens Perspektiv har gjennomført en spørreundersøkelse der 108 rådmenn i Norge har svart på hvordan de håndterer bosetting av flyktninger.
Annonse
Usikker økonomi, mangel på arbeidsplasser og bolig er noe av de tøffeste utfordringene småkommuner i Norge opplever når de nå går i gang med integreringsarbeidet.
- Redaktør Magne Lerø: Asyl uten integrering
54 av de spurte rådmennene representerte en liten kommune med under 5.000 innbyggere.
I 12 prosent av tilfellene skal de ordinære asylmottakene i disse småkommunene avvikles i løpet av de neste tre årene.
Noen av de spurte er derimot svært usikre på den fremtidige bosettingen av flyktninger.
«Vi har fått melding om at vi ikke skal bosette noen i 2017. Hva som skjer de neste årene vet vi ikke. Vi har dessuten fått færre enn vi hadde rigget organisasjonen for. Vi legger til grunn at vi gjerne ønsker å få noen til. Siden vi har fått flyktninger de siste 6 månedene, går arbeidet videre i alle fall ett år framover,» sier en anonym rådmann i spørreundersøkelsen.
Bygge opp og ned kapasiteten
UDI har tidligere uttalt at en må bygge opp og ned rundt mottakskapasiteten rundt flyktninger når antallet asylsøkere reduseres.
Dette er nesten halvparten (48 prosent) av de små kommunene enige i. 20 prosent svarer at de er uenige og 31 prosent er usikre.
KS mener derimot at Norge burde ta imot flere kvoteflyktninger for å opprettholde mottaksapparatet i kommunene.
20 prosent av småkommunene er uenige med KS, mens 43 prosent av dem er enige.
Undersøkelsen viser også at 11 prosent av de små kommunene har fått mindre i integreringstilskudd enn det de forventet.
Vurdere arbeidsmarkedet
Regjeringen burde i større grad «vurdere om det er ledige arbeidsplasser» i kommunen der flyktningene blir bosatt, svarer en av rådmennene.
En annen skriver at mer «langvarige overgangsordninger til «arbeidslivet» og «endring av innkjøpsprosedyre og kontraktstruktur» vil skape mer forutsigbarhet.
Enslige menn mellom 15 og 18 år er vanskelig å integrere
Noen skriver også at småkommuner bør få flyktninger som er «lette» å integrere
– Enslige menn mellom 15 og 18 år er vanskelig å integrere i et samfunn der de fleste i denne målgruppen har flyttet for å gå på skole.
Usikkerhet rundt økonomien er også noe som bekymrer rådmennene.
«Kommunene må være sikret god nok økonomi. Vi har blant annet utgifter til en familie som kom for over 5 år siden på rundt 4 millioner kroner som vi ikke får refundert,» skriver en.
En annen skriver at den viktigste faktoren for å få til god integrering er å «fordele flyktningene til steder der det er større muligheter innen språk- og arbeidspraksis».
Bedre ordninger for å stimulere arbeidsgivere til å ta imot flyktninger i praksis, er det en annen som etterlyser.
Mangler ressurser
Tilgang på boenheter for bosetting av flyktninger er det de fleste småkommuner sliter med å få på plass.
59 prosent av de spurte svarte at mangel på boenheter var den største utfordringen og 31 prosent svarte at de ikke var samsvar mellom kapasitet på boenheter og antallet flyktninger.
24 av kommunene opplyser om at det er samsvar mellom kapasitet til å bosette, integrere, drive opplæring og skaffe arbeids- og språkpraksis for flyktningene de neste to årene.
15 prosent av kommunene mangler nok bedrifter som ønsker å drive språk- og arbeidspraksis, som er en del av opplæringsprogrammet til flyktninger. 36 av kommunene mente dette var den største utfordringen når det gjelder bosetting.
Bare 11 prosent svarte at kulturelle forskjeller var den største utfordringen ved bosetting og integrering av flyktninger.
Annonse
Samarbeider med naboen
Uforutsette svar fra Husbanken på tilskudd til kjøp av bolig til utleie og mangel på plaser til språk- og arbeidstrening er noen av utfordringene som rådmennene oppgir.
En av de spurte skriver at «Kommunen kjøper grunnskoleplasser som gjelder samfunnsopplæring og norsk i nabokommunen. Dette er dyre ordninger som integreringstilskuddet ikke dekker».
Andre skriver også at de samarbeider med andre kommuner og kjøpt opplæringsplasser for å komme i mål.
«Vi skal få det til», er det en som skriver.
Øke integreringstilskuddet
Over halvparten (55 prosent) av de spurte småkommunene mener at regjeringen burde øke integreringstilskuddet for å gjøre det lettere for dem å bosette flyktninger.
23 av kommunene peker også på at det burde opprettes flere tilskuddsordningen som det er mulig å søke på.
Bedre fordeling av flyktninger per kommune er noe 39 prosent av småkommunene ønsker og 6 prosent av dem ønsker mer informasjonsarbeid.
Bosetting av flyktninger skaper verdier
Mens noen sier at «det burde holde frem som i dag» og at «bosetting av flyktninger skaper verdier», er det andre som påpeker at økonomien i kommunen har blitt «svekket» av bosetting av mindreårige flyktninger.
- Les også: Stor asyl-usikkerhet i norske kommuner
Noen etterspør mer større grad av langsiktighet i asylpolitikken og mer forutsigbarhet ved at regjeringen gjør det klar hva som forventes av kommunene.
