Ber regjeringen vurdere å la staten overta BPA-ordningen

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm kommer med knallhard kritikk av kommune-Norges praksis for bruk av ordningen Brukerstyrt personlig assistanse for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en rettighet kommunene plikter å tilby, men de siste årene har denne blitt utvannet, mener ombudet, som i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet nå ber regjeringen vurdere å flytte hele ordningen ut av helse- og omsorgssektoren.

Hanne Bjurstrøm understreker overfor Dagens Perspektiv at hun ikke tviler på regjeringens intensjoner med BPA-ordningen.

– Det var jo denne regjeringen som fastsatte BPA som en rettighet. Problemet er at det viser seg at BPA-ordningen ikke fungerer etter intensjonen, sier likestillings- og diskrimineringsombudet.

Les mer:

• BPA blir hjemmehjelp: – De springer ut døra så fort de har vært innom

Dårlige erfaringer

Bakgrunnen for Bjurstrøms brevskriving er en rapport samvirkeorganisasjonen Uloba har utarbeidet, basert på BPA-brukernes egne erfaringer. Uloba er en interesseorganisasjon for funksjonshemmede som selv tilbyr BPA-ordninger i en rekke norske kommuner.

I rapporten kommer det blant annet fram at ansvaret for funksjonshemmedes liv overtas av kommunen, og at den personlige assistenten oppgaver styres av kommunen – ikke av den funksjonshemmede, slik intensjonen til Stortinget er etter at ordningen ble en rettighet i 2015.

– Rapporten er veldig krass når det gjelder kommunenes praktisering med BPA, sier Hanne Bjurstrøm. Hun viser i tillegg til antall omgjøringer av kommunale vedtak etter klage til fylkesmannen. Av alle som har klaget på kommunenes vedtak hva gjelder innvilgelse av BPA eller antall timer, så har fylkesmannen gitt klageren medhold i over 40 prosent av tilfellene, viser rapprten fra Uloba. – Det er et svært høyt tall. At kommunale vedtak blir omgjort så ofte, viser at vi har et systemproblem, sier Bjurstrøm.

Kommunene strammet inn bruken

Før rettighetsfestingen av BPA i 2015 var det ca. 3000 personer som hadde BPA i Norge. Målgruppen som etter 2015-vedtaket fikk dette som rettighet økte med hele 11.000, og man kunne forvente at mange flere ville benytte seg av den nye rettigheten.

Men etter 2015 «ser vi en vridning av anvendelsen av BPAs hensikt og innhold i norske kommuner», påpeker LDO i sitt brev til departementet, og understreker sin bekymring med følgende fakta:

«Selv om antall personer med rett til BPA økte med over 11.000 hadde registrerte brukere av BPA kun økt med 315 det første året etter rettighetsfestingen».

Likestillings- og diskrimineringsombudet bruker sterke ord for å beskrive sin bekymring:

«Det er opprørende at unge mennesker fordi de ikke innvilges BPA, mot sin vilje plasseres i institusjonslignende boliger for at kommunen skal kunne effektivisere utførelsen av tjenester», heter det i brevet til HOD.

I brevet trekker likestillingsombudet følgende konklusjon: «Det kan synes som mange kommuner forstår ordningen som en form for hjemmetjeneste som skal ivareta primære behov og helse, og ikke forstår det som det verktøyet det er ment å være for å leve et aktivt liv».

Gode intensjoner som ikke følges opp

– Det gjør sterkt inntrykk å høre unge mennesker som gjerne vil bidra i arbeidslivet og også leve et så normalt liv som mulig fortelle historier om at de får så få timer med sin personlige assistent at de ikke har mulighet til å jobbe.

– Konsekvensen er at intensjonen med BPA-ordningen blir helt borte, sier Hanne Bjurstrøm.

Hun mener BPA-ordningen er et klassisk eksempel på saker der stortingsflertallet har hatt høye og gode ambisjoner, men der tiltaket blir utvannet i kommunene på grunn av økonomi og manglende ressurser.

I brevet til departementet ber derfor Bjurstrøm og hennes folk regjeringen om å vurdere å flytte BPA-ordningen ut av helse- og omsorgssektoren og de lovene som regulerer den. Likestillingsombudet mener man heller må vurdere å legge BPA inn under for eksempel NAV og sosiallovgivningen.

– Får du folk i arbeid, så sparer samfunnet masse penger. Men når det gjelder BPA blir det ikke kommunene som vil spare de pengene, sier Bjurstrøm.

Den enkelte kommune må like vel betale for BPA eller annen type assistanse til funksjonshemmede, uansett om vedkommende er i jobb eller ikke. Men NAV og staten, derimot, de «tjener» på en hver som er i jobb.

Det Hanne Bjurstrøm i realiteten ber regjeringen og helseminister Bent Høie vurdere, er å flytte ansvaret for BPA-ordningen fra kommunene til staten.

På den måten kan funksjonshemmedes juridiske rettigheter letter kunne oppfylles.

– Vi ber om at dette vurderes. Jeg vet ikke om det vil være den beste løsningen. Men noe må man gjøre.

– Det man gjør i dag, funker ikke, sier Hanne Bjurstrøm.