Få fornøyd med integreringen - selv om den går ganske bra

En stor undersøkelse fra Institutt fra samfunnsforskning viser at et fåtall synes integreringen fungerer godt.

Men erfarne forskere på feltet mener denne oppfatningen av tingenes tilstand er en fundamental misforståelse.

– Vi kan ikke lage politikk på hva folk tror om situasjonen. Integreringen går faktisk ganske bra, sier SSB-forsker Lars Østby.

Integreringsbarometeret

Det såkalte Integreringsbarometeret som har kommet ut med jevne mellomrom siden 2005, ble i år til ved at et utvalg på 3000 personer ble spurt om sine holdninger til flyktninger, arbeidsinnvandring, familieinnvandring og hijab.

Undersøkelsen er utført i november 2017, en tid hvor innvandring og integrering tok relativt stor plass i mediene.

Nær halvparten av befolkingen mener at integreringen går ganske eller meget dårlig. Færre enn en av fem mener den fungerer godt.

– Dette bekrefter et mønster vi har sett tidligere også: Mange mener at integreringen ikke går spesielt godt. sier ISF-forsker Jan-Paul Brekke, som har ledet arbeidet med Integreringsbarometeret.

Tro på fremtiden

Samtidig viser tallene at flertallet av nordmenn er «integreringsoptimister» som tror forholdet mellom innvandrere og resten av befolkingen kommer til å bli bedre.

Yngre og personer med høy utdanning er i større grad optimister enn resten av befolkningen.

Det samme gjelder velgere fra KrF, Ap, Venstre, Rødt, MDG og SV. De som foretrekker Sp og Høyre er delt på midten. Frp-velgere er utpreget integreringspessimister.

Den største endringen er antallet som sier at innvandring er positivt for norsk økonomi. Mens 60 prosent var av den oppfatningen i 2013, er det nå kun 40 prosent som mener det samme.

41 prosent sier at Norge bør ta imot betydelig færre eller noen færre innvandrere. Nesten halvparten, 47 prosent, sier at de er helt eller delvis enige i at innvandring er en trussel mot velferdsstaten. Dette tallet har økt jevnt og trutt siden 2012.

Men det går egentlig ganske bra

Folks holdninger til innvandring og integrering får åpenbart politiske konsekvenser. Men i hvilken grad er de basert på fakta?

I februar 2017 kom den siste rapporten fra Brochmann-utvalget som konkluderte med at integreringen kunne gå bedre:

«Norge har så langt ikke lyktes godt nok med å innlemme flyktninger i arbeidslivet. Utvalgets analyser viser at det er et forbedringspotensial i den eksisterende integreringspolitikken.»

I rapporten ble det særlig pekt på at innvandrere fra ikke-vestlige land hadde store problemer på arbeidsmarkedet, om ikke de første årene, så på litt lengre sikt. Dermed er det også overhengende fare for at disse gruppene blir overrepresentert i trygdesystemet.

Samtidig var det klart fra utvalgets rapport at advarslene baserte seg på en forutsetning om fortsatt høy innvandring. De andre tallene som ble presentert pekte ikke på at integreringen var i ferd med å mislykkes. For eksempel er innvandreres sysselsetting kun marginalt lavere enn for befolkingen ellers. Mens rundt 70 prosent av menn har en jobb, har 68 prosent av innvandrermenn det samme. For kvinnene er forskjellen litt større, 66 og 58 prosent.

Under seminaret der integreringsbarometeret ble presentert onsdag, tok SSBs mangeårige ekspert på innvandringsstatistikk, Lars Østby, ordet.

– Barometerets funn om at to av ti sier integreringen går bra, brukes til å lage politikk. Det er en fundamental misforståelse. Vi kan ikke lage politikk på hva folk tror om situasjonen. Det finnes mange kilder til hvordan det faktisk går, vi har hatt 30 år med erfaringer nå, og det har faktisk gått bra, sier han.

Forsker Jan Paul Brekke svarte ved å vise til utfordringene man hadde i Moss med innvandrergruppen fra Vietnam i sin tid.

– Dette er en gruppe som virkelig stråler nå. Det viser at det er viktig å ha en debatt som hva som virker og ikke virker, sier han.

Fem forutsetninger

Ifølge IMDi-rapporten har nordmenn klare oppfatninger av hvilke forutsetninger som må oppfylles for at integreringen skal lykkes:

Tall fra SSB viser at man er på god vei innen flere av disse.

Sysselsettingen blant innvandrere ligger stabilt på 65 prosent, og under oljekrisa falt arbeidsdeltakelsen i denne gruppen mindre enn befolkningen generelt.

Samtidig har overgangen til arbeid ett år etter endt introduksjonsprogram ligget stabilt rundt 60 prosent de seneste årene. Dette er et godt stykke unna regjeringens målsetning på 70 prosent overgang til jobb og utdanning.

Nær åtte av ti mener at innvandrere må ha barna i barnehage for å være godt integrert. Dette er ifølge undersøkelsen den fjerde viktigste faktoren for god integrering.

Og ifølge SSB-tall frem til 2017 har det vært en god utvikling i antall barn i alderen 1 til 5 år med minoritetsbakgrunn som har barnehageplass. I 2010 hadde ni prosent av alle barn i barnehager minoritetsspråklig bakgrunn, mens det samme tallet for 2017 var 17 prosent. I 2017 hadde 81 prosent av alle barn opptil fem år med minoritetsbakgrunn i Norge barnehageplass.

Den samlede dekningsgraden samme år var 91 prosent.