Synspunkt | Camilla Tepfers: Kunstig intelligens som din nye medisinske rådgiver?

­Camilla AC Tepfers skriver om innovasjon og teknologi i Dagens Perspektiv. Hun er gründer og partner i inFuture og har mer enn 25 års erfaring som rådgiver, innovasjonsdirektør, fagbokforfatter og foredragsholder. Tepfers er sivilingeniør fra NTNU, og bygget opp og ledet innovasjonssatsingen i DNB før hun var med og etablerte inFuture i 2008.

SYNSPUNKT. Vi husker knapt nok tiden før «dr. Google». Feiler det oss noe, så googler vi symptomer og håper på gode svar. Noen ganger får vi det, andre ganger ikke.

Pasienter i fri omgang med medisinsk informasjon på nett, helt uten kildekritikk, kan bekymre enhver. For eksempel kjørte belgiske myndigheter en nasjonal kampanje som oppfordret til å «ikke google det!». Det skapte oppmerksomhet, og offensiven vant «årets kampanje» i 2015.

Kanskje er belgiske myndigheter nå travle med å planlegge et nytt fremstøt: «ikke spør ChatGPT»?

Camilla AC Tepfers skriver om innovasjon og teknologi i Dagens Perspektiv. Tepfers er gründer og partner i inFuture, og har mer enn 25 års erfaring som rådgiver, innovasjonsdirektør, fagbokforfatter og foredragsholder. Tepfers er sivilingeniør fra NTNU, og bygget opp og ledet innovasjonssatsingen i DNB før hun var med og etablerte inFuture i 2008.

Foto

inFuture

Det er imidlertid lite realistisk å stoppe folk fra å spørre ChatGPT om sine helseproblemer. Med økende personellmangel i helsetjenesten, vil trykket med ubesvarte pasientspørsmål bare øke. Der Google gir deg en liste over nettsteder som svar på et søk, vil ChatGPT svare rett frem på hva du lurer på.

Svarene vil være like påståelige og lettleste, enten de er riktige eller gale. 

Forskere ved St. Gallen-universitetet i Sveits gjennomførte en undersøkelse i 2020, for å avdekke pasienters villighet til å benytte selvdiagnostisering basert på kunstig intelligens (KI).

De fant allerede da at over halvparten av pasientene ønsket å bruke slike KI-verktøy.

Symptomverktøy

Pasienter har allerede en viss trening i å bruke digitale hjelpemidler. Ved siden av googlingen, finnes det en rekke mer spesialiserte symptomverktøy, som for eksempel WebMD.

I 2015 studerte en gruppe Harvard-forskere hvor godt denne typen symptomverktøy traff med diagnosene. I snitt oppgav verktøyene riktig diagnose blant sine topp tre forslag i 51 prosent av tilfellene. Vi får håpe verktøyene er blitt bedre siden den gang.

I 2022 hadde WebMD 130 millioner månedlige brukere, ifølge Techcrunch.

«Med økende personellmangel i helsetjenesten, vil trykket med ubesvarte pasientspørsmål bare øke.»

Hvordan presterer ChatGPT-legen i å stille diagnoser?

Det har forskere i Østerrike studert. De sammenligner to versjoner av ChatGPT, den som bygger på versjon 3.5 av språkmodellen GPT, og den som bygger på versjon 4. I tillegg har de sammenlignet med leger.

For vanlige sykdommer finner de at leger og GPT 3.5 begge oppnår 90 prosent riktige diagnoser blant sine topp tre svar. GPT 4 oppnår 100 prosent. For sjeldne sykdommer oppnår GPT 3.5 23 prosent riktig på første forsøk.

Legene presterer bedre med 30 til 40 prosent riktig på første forsøk. Det er på linje med GPT 4, som oppnår 40 prosent riktig.

ChatGPT som medisinsk rådgiver?

Disse resultatene forteller oss to ting.

For det første ligger vi an til en bølge av pasienter som anvender ChatGPT som medisinsk rådgiver. Den digitale samtaleformen er brukervennlig, og den medisinske kvaliteten fremstår som god sammenlignet med alternativene. For det andre feildiagnostiserer også leger.

Studier estimerer et omfang på 10 til 15 prosent feildiagnostisering. Årsaken kan være at legen blir rammet av «ankringseffekten», beskrevet av nobelprisvinnerne Tversky og Kahneman, og bestemmer seg for raskt for diagnose.

Konklusjonen på begge deler er uansett en oppfordring til helsepersonell.  Pasientene trenger deres hjelp. De kommer til å bruke ChatGPT. Hvor god hjelp de får, avhenger blant annet av hvor godt de formulerer spørsmålet til samtaleroboten. Såkalt «prompt engineering» er kunsten å skrive gode spørsmål til ChatGPT.

I de ovennevnte studiene, hvor man har sett på treffsikkerheten til digitale verktøy og leger, benyttes gjennomarbeidede beskrivelser av sykehistorien.

«Den digitale samtaleformen er brukervennlig, og den medisinske kvaliteten fremstår som god sammenlignet med alternativene.»

 

Når hvermansen skal beskrive sin helsetilstand, er det ikke sikkert kvaliteten blir like god. Inn på legekontorene kan det dermed komme alle avskygninger av svar pasientene har fått når de har selvdiagnostisert seg med KI. De får god hjelp av leger som kan medisinfaget, og enda bedre hjelp av leger som kan medisinfaget og litt KI.

Det handler både om å være gode helseveiledere for pasientene, og selv å få støtte. Veksten i medisinsk kunnskap har akselerert kraftig. Anslaget er at i 1950 tok det 50 år før omfanget av medisinsk kunnskap ble doblet.

I 1980 lå estimatet på 7 år, i 2010 på 3,5 år og i 2020 0,2 år, altså 73 dager. Det er det ingen fastlege som henger med på. KI derimot, kan henge med, og være gode assistenter for leger som vet å benytte seg av det.

«Brukt på riktig måte, kan kunstig intelligens være et godt verktøy for både leger og pasienter.»

For eksempel skal leger helst bruke differensialdiagnoser, for å utelukke alternative forklaringer på pasientenes symptomer enn den diagnosen legen helst vil stille. Med ovennevnte omfang av feildiagnostisering, høres det ut som et løft om legene sparret med en alltid pålest KI, som kan utfordre på alternative svar.

Brukt på riktig måte, kan kunstig intelligens være et godt verktøy for både leger og pasienter. Sannsynligheten for det øker med bevisst bruk. Ikke gjennom reklamekampanjer som oppfordrer til å droppe teknologien.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no