Samfunn

KREVENDE: Budsjettarbeidet i kommune-Norge vært mer krevende i år enn i 2016 og 2017. Også i Stavanger er den økonomiske situasjonen «krevende».

Barnevern og kollektivtrafikk øker mest

Årets budsjettarbeid for norske kommuner og fylkeskommuner har vært det mest krevende på fem år.

Publisert Sist oppdatert

Det viser en undersøkelse KS har foretatt blant 71 kommuner og 11 fylkeskommuner.

KS' årlige budsjettundersøkelse viser at kommunene forventer størst utgiftsvekst innen barnevern, mens kollektivtrafikk øker mest hos fylkeskommunene.

Undersøkelsen viser at årets budsjettarbeid i kommunene har vært krevende. Andelen kommuner som svarer at budsjettarbeidet har vært mer krevende er betydelig høyere i år enn for tilsvarende budsjettundersøkelser for 2016 og 2017.

Satser på barn og unge

Kommunene forventer at det vil bli en særlig økning i behovet for barnevern. I tillegg legger flertallet opp til en økning både innenfor pleie og omsorg og barnehage.

– Utgiftene til disse tjenesteområdene overstiger pris- og lønnsvekst. Det betyr at kommunene antar at det blir flere barn som får tiltak av barnevernet, og at behovet for pleie- og omsorgstjenester øker i 2018. Vi kan også se konsekvensene av bemanningsnormen i barnehagen i budsjettforslagene, sier avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS, Rune Bye KS' egen nyhetstjeneste.

Nærmere 80 prosent av alle kommunene oppgir at skjerpet pedagognorm og bemanningsnorm i barnehagene økte utgiftene.

– Kommunene forventer imidlertid lav vekst i antall sosialhjelpsmottakere i 2018. Dette kan skyldes at aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere ble innført ved årsskifte i 2017. Kommunene står også i en situasjon med fallende arbeidsledighet og de må bosette færre flyktninger enn antatt, sier Bye.

Utgiftene til disse tjenesteområdene overstiger pris- og lønnsvekst

Kollektivtransport størst i fylkeskommunen

– Målet om nullvekst og det grønne skiftet preger fylkeskommunenes budsjettforslag. Vi ser en betydelig økning i sektoren for kollektivtrafikk, sier Rune Bye.

Til tross for at fylkeskommunene bruker mye penger på fylkesveiene, oppgir de aller fleste fylkeskommunene at etterslepet ikke reduseres. Fylkeskommunene har fra 2015 fått et årlig tilskudd til oppfyllelse av tunnelsikkerhetsforskriften

– Det er verdt å merke seg at 11 fylkeskommuner oppgir at tilskuddet ikke er tilstrekkelig. 17 av 19 fylkeskommunene anslår at de mangler nær 4 milliarder kroner til finansiering av tunnelsikkerhetsforskriften, sier Bye.

Ni fylkeskommuner oppgir at budsjettarbeidet har vært mer krevende enn i fjor.

Powered by Labrador CMS