Grønt lys for flere tusen ekstra tonn europeisk kjøtt og ost

Etter EØS-avtalens artikkel 19 skal Norge og EU hvert annet år gå gjennom vilkårene for handel med basis landbruksvarer med sikte på økning av handelen. Onsdag kom partene til enighet om en ny slik avtale, etter lange og krevende forhandlingsrunder.

Norske bønder har lenge fryktet at større tollfrie kvoter og lavere tollsatser kan utkonkurrere det norske landbruket. Samtidig ønsker EU å rive ned de særnorske handelsbarrierene.

Det er tidligere inngått to artikkel 19-avtaler mellom Norge og EU. Disse ble iverksatt henholdsvis 1. juli 2003 og 1. januar 2012.

Den nye avtalen trer formelt i kraft når den er godkjent av begge parter. Ved forrige avtale tok dette nesten 2 år for EUs del, opplyser regjeringen i en pressemelding.

Men først må avtalen legges fram for EUs ministerråd, og her hjemme må avtalen gjennom Stortinget.

Hvis regjeringen ønsker å få den nye avtalen gjennom Stortinget før sommeren og stortingsvalget i september har de hastverk. Siste frist for å legge frem saker for Stortinget er 21. april.

Nye kvoter

For Norge innebærer forhandlingsresultatet at det inn til EU blir etablert tollfrie kvoter eller tollfrihet for eksport av en rekke produkter som allerede eksporteres, eller der næringsmiddelindustrien har konkrete eksportplaner. Konsesjonene omfatter blant annet meierivarer (ulike myseprodukter), kjøttvarer, alkoholholdige drikkevarer (cider m.v.), ulike råvarer til dyrefôr og blomster.

I alt er det opprettet åtte nye kvoter for eksport fra Norge til EU.

– I forhandlingene har Norges utgangspunkt vært å finne løsninger som legger til rette for handel samtidig som vi ivaretar viktige norske landbruksinteresser. Vi har gitt EU kvoteøkninger der vi allerede har eksisterende import. Samtidig åpner den nye avtalen for noe mer import av matspesialiteter, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

Han sier at avtalen har et smalere produktomfang enn den forrige artikkel 19-avtalen som ble ferdigforhandlet under forrige regjering.

– Resultatet er godt forankret i norsk landbrukspolitikk, slår Dale fast.

Ifølge en pressemelding har regjeringen i hovedsak gitt EU konsesjoner for landbruksvarer «der det allerede er import til ordinær toll eller der det eksisterer et langsiktig importbehov.»

Avtalen fører derfor i seg selv i liten grad til økt import for disse varene, mener Dale.

Den nye avtalen innebærer blant annet:

• Mer tollfri import av ost. Den tollfrie importkvoten for ost økes med 1.200 tonn til 8.400 tonn. 700 tonn skal fordeles på auksjon. «Importen av ost fra EU var i 2016 over 11.300 tonn, dvs. at det er stor import av ost utenfor kvoten til ordinær toll. I forrige artikkel 19-avtale, som ble inngått under regjeringen Stoltenberg II, ble importkvoten for ost økt med 2.700 tonn,» heter det i meldingen fra regjeringen.
  
• Mer import av kjøtt. EUs kvote for storfekjøtt økes med 1.600 tonn til 2.500 tonn. De seneste årene har tollen ved import av storfekjøtt blitt satt ned i lange perioder på grunn av underskudd i det norske markedet. I 2016 ble 15.600 tonn storfekjøtt importert etter slik tollnedsettelse. Kvoteøkningen er derfor begrenset i forhold til eksisterende import og forventet importbehov de nærmeste årene, ifølge regjeringen.
  
• EU redder juleribba. EU har fått en ny kvote for eksport av ribbe på 300 tonn. Kvoten er tidsbegrenset til desember og det er en tollsats innenfor kvoten (15 kr/kg). – I perioden 2010 til 2015 har det vært underskudd av norsk ribbe før jul, og kvoten er ventet å kunne supplere norsk produksjon i julesesongen, skriver regjeringen.

I tillegg er det gitt en begrenset økning av eksisterende importkvoter for noen produkter, inkludert kylling, skinke, pølse, andebryst, salat til industri og grønne potteplanter.

Samlet sett økes importkvotene for kjøttprodukter med 2.550 tonn. Økningen i kvoter for kjøttprodukter var på 3.100 tonn i den forrige avtalen inngått under Stoltenberg II.

Det er ikke gitt konsesjoner til EU for kjøtt av sau/lam, på grunn av det regjeringen kaller «en krevende markedssituasjon i det norske markedet» for tiden.

Kvoten for blomstrende potteplanter økes med 12 millioner kroner, til 20 millioner kroner. Kvotestørrelsen er også her innenfor dagens eksisterende import, opplyser regjeringen. Norge har også gitt EU en økning i importkvoten på mais til fôrindustrien.