Samfunn

Protest i etterkant av valget av Donald Trump hvor "fake news" ble sagt å spille en rolle i utfallet.

Ny forskning «frikjenner» internetts rolle i politisk splittelse

Tyskland frykter falske nyheter og vil regulere det bort. Det vil stoppe innovasjonen, sier EU-kommisjonen.

Publisert Sist oppdatert

Tyskland ønsker seg nye lover for å stoppe trenden med falske nyheter og spredning av hatefulle ytringer på nettet.

De nye reglene vil innebære bøter på opp mot 50 millioner euro for nettsteder som ikke sletter falske eller hatefylle ytringer.

Reglene, hvis de blir innført, vil raskt komme i konflikt med gjeldende praksis på sosiale medier som Facebook og Twitter.

Ifølge Financial Times er bakgrunnen for det tyske lovforslaget frykten for at falske nyheter skal påvirke kommende valg.

Men forslaget har falt EU-kommissjonær på det digitale området, Andrus Ansip, tungt om hjertet.

Mandag gjorde han det klart at man ikke trenge ny nasjonal lovgivning på området når selvregulering og eksisterende EU-regler er mer enn nok.

– Vi burde ikke drepe innovasjon i Europa gjennom overregulering av plattformer. Og jeg tror på selv-regulering, uttalte han i et intervju.

Har internett skylden?

Forskerne Levi Boxell og Matthew Gentzkow ved Standford university og Jesse M. Shapiro ved Brown university tror internett i stor grad kan frikjennes for å stå bak økende politisk polarisering, i hvert fall i USA.

I forskningsartikkelen «Is the internett causing political polarization? Evidence from demographic» som avventer fagfellevurdering, men er tatt opp hos forskningspublikasjonen NBER, konkluderer de med at polariseringen er størst i de gruppene med lavest sannsynlighet for å i det hele tatt bruke internett og sosiale medier.

Aller først slår de fast at polariseringen i landet har pågått lenge, minst siden 1972 og frem til 2012, som er siste valg de har data fra.

I åtte av ni indekser som måler politiske meninger hos amerikanere, viser tallene deres at den sterkeste polariseringen er blant de over 75 år, og den er alltid sterkere i denne gruppen enn i gruppen av velgere mellom 18 og 39 år.

Forskerne sitter ikke på tall fra etter 2012, og innrømmer at det kan være at internett har fått en annen og viktigere rolle etter dette og at det er fullt mulig at nettets rolle vil bli viktigere for dannelsen av politiske meninger i fremtiden.

Men så langt tyder altså ting på at nettet ikke har vært utslagsgivende. Så da kan alle gå tilbake til å rase over dekningen på TV igjen.

Powered by Labrador CMS