Helseforskning har vokst mest siste 20 år

Rapporten er 20 år og det feires med en egen jubiluemsutgave som tar en titt i bakspeilet og gjør seg noen tanker om hvordan norsk forskning har endret seg. Og det er ikke så lite.

For det første er antallet forskere i Norge nær doblet fra knapt 27.000 til i overkant av 52.000 personer. Mens to og en halv av ti forskere var kvinner i 1995, var fire av ti forskere kvinner i 2015.

FoU-utgiftene har økt i takt med antallet forskere. Målt i faste 2010-priser har det vært en økning fra 27,4 milliarder kroner til 51 milliarder kroner, eller om lag 86 prosent.

Helseforskningen har skutt i været

Den andre store endringen er hvordan helseforskningen er blitt mer dominerende. Mens driftsutgiftene innen helseforskning i UH- og instituttsektoren når næringslivets forskning holdes utenfor er over doblet bare de siste ti årene, har utviklingen stått nærmest stille i andre sektorer. Driftsutgiftene til teknologi har for eksempel stått på stedet hvil siden 2009.

Et viktig unntak er den samfunnsvitenskapelige forskningen som også har vokst jevnt og trutt og i 2015 for første gang gikk forbi teknologiområdet. Forbruker på helseforskning står til en hvis grad i forhold til at den er relativt godt sitert.

Totalt gikk det med om lag 10 milliarder kroner i FoU-utgifter knyttet til helse- og omsorg i 2015.

En viktig forklaring er at helseforetakene selv utfører stadig mer forskning. Dette er et satsingsområde for flere av sykehusene. I rapporten går det frem at statistikkinnsamlingen har endret seg de siste 20 årene og det kan derfor være at forskning som alltid har foregått ved sykehusene er blitt klassifisert inn i statistikken. Men det er også ingen tvil om at helseforetakene har trappet opp egen forskning, spesielt etter foretaksreformen i 2002. Og det gjenspeiles i tallene. Gjennomsnittlig årlig realvekst for FoU-utgifter i helseforetakene i 20-årsperioden var på 12,7 prosent. Det er milevis over den årlige snittveksten for forskningen samlet sett som kun var på 3,2 prosent.

Når stopper veksten?

Snittveksten i økonomien har bare vært 2,4 prosent i samme periode. At vi har brukt mer på forskning er naturlig. Det har vært bred politisk enighet om å løfte forskningen opp til en høyere andel av bruttonasjonalprodukt. I den siste langtidsplanen for forskningen er målet tre prosent, men skal det målet oppnås må forskningen gis flere og større økonomiske innsprøytninger enn andre grupper hver eneste år fremover.

Forsker Egil Kallerud i NIFU skriver i et kapittel i rapporten at vekst er et hovedtrekk ved utviklingen i norsk forskning de siste to tiårene, men at treprosentsmålet fortsatt ser fjernt ut. Spesielt fjernt kanskje når man tar innover seg at fremtidens statsbudsjetter må prioritere hardere enn de man har hatt i det siste.

Massiv satsing på EU-midler

Man har da også begynt å lete etter ekstern finansiering der den måtte finnes. Det har ført norsk forskning mot Europa.

Kallerud er kritisk. «Kraftige, kostnadskrevende virkemidler tas i bruk – direkte støtteordninger, nansieringsincentiver, omfattende administrative støtteapparater ved institusjoner og i Forskningsrådet, kursvirksomhet, samt, og ikke minst, enorm arbeidsinnsats i forskningsmiljøene til søknadsutvikling, ofte med minimale utsikter til å vinne fram i den brutale og stadig sterkere konkurransen», skriver han og stiller seg spørrende til om Europa-satsingen i for stor grad går på bekostning av deltakelse i det bredere internasjonale forskningssamarbeidet.