Samfunn

Stortingets presidentskap og administrasjon må tåle kjeft fra Riksrevisjonen.

Mener Stortinget brøt egne regler i milliardprosjekt

Stortingets pågående byggeprosjekt koster staten 1,8 milliarder kroner - 700 millioner mer enn først anslått. Ifølge Riksrevisjonen ble flerfoldige millioner delt ut på ufullstendig grunnlag.

Publisert Sist oppdatert

Både presidentskapet og administrasjonen på Stortinget får kjeft av Riksrevisjonen og dets samlede kollegium etter at det pågående byggeprosjektet i Prinsens gate 26 fikk en kostnadssmell på 700 millioner over første anslag.

Tirsdag ble revisjonsrapporten om saken offentliggjort. Rapporten gir en gjennomgang av byggeprosjektet og utfordringene prosjektet har hatt.

– Stortingets administrative ledelse har lagt mer vekt på rask gjennomføring og på byggets funksjoner enn på å begrense kostnadene. Det har vært mangelfulle utredninger og mangelfull kvalitetssikring, sier nestleder i revisjonen, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Undersøkelsens hovedkonklusjoner er som følger:

  • Prosjektet har hatt en kraftig kostnadsøkning som bare delvis kan forklares med at prosjektet har endret karakter.

  • Det er lagt mer vekt på tidsplan og funksjonalitet enn på å sikre kostnadskontroll.

  • Prosjektorganiseringen har ikke vært tilpasset prosjektets kompleksitet og omfang.

  • Mangelfulle utredninger ligger til grunn for kostbare valg.

  • Bedre kvalitetssikring kunne ha avdekket svakheter ved byggeprosjektet.

  • Stortinget mangler et regelverk som skal sikre god og effektiv gjennomføring av store byggeprosjekter.

  • Utvidelse av avtalen om prosjektering fulgte ikke anskaffelsesregelverket.

  • Stortingets beslutninger om å bevilge penger til prosjektet er tatt på et ufullstendig grunnlag.

  • Det er behov for klargjøring av roller og ansvar mellom organene i Stortinget i administrative saker.

Schjøtt Pedersen ledet arbeidet med rapporten fordi Riksrevisor Per Kristian Foss ble funnet inhabil ettersom han i forrige stortingsperiode var en del av Stortingets presidentskap.

Dette er byggeprosjektet:

Stortingets byggeprosjekt omfatter rehabilitering av Prinsens gate 26, bygging av et nytt post- og varemottak under Wessels plass og tunnel fra Rådhusgata til post- og varemottaket og videre til stortingsgarasjen.

Opprinnelig plan var å ha bygget ferdig i august 2017. Per mai 2017 er planen at Prinsens gate 26 skal være ferdig i oktober 2018, og post- og varemottaket samt tunnelen i september/oktober 2018.

(Kilde: Riksrevisjonen)

– Bedre kvalitetssikring kunne avdekket svakheter i prosjektet. Vi ser det også som problematisk at Stortingets administrative ledelse ikke har fulgt statens eget anskaffelsesregelverk, sier Schjøtt-Pedersen.

Stortinget brøt revisjonens sperrefrist

Allerede to timer før offentliggjøringen av rapporten tirsdag klokken 14, sendte presidentskapet ut sitt svar i form av et brev til Riksrevisjonen.

Der slås det fast at «presidentskapet tar Riksrevisjonens kritikk på alvor».

– Presidentskapet tar denne kritikken på alvor og vil ta initiativ til at regelverket som skal ivareta god og effektiv gjennomføring av byggeprosjekter i staten, også gjøres fullt ut gjeldende for Stortinget, sier stortingspresident Olemic Thommessen.

Det skrives imidlertid også at Riksrevisjonen bare delvis går inn på årsakene til økningen i kostnader.

– Ved ikke å belyse konsekvensene av Multiconsults mangelfulle arbeid nærmere, mener stortingspresidenten at Riksrevisjonen bare delvis svarer på oppdraget, skriver Thommesen.

Multiconsult har hatt ansvaret for prosjekteringsansvaret. Stortinget går langt i å legge ansvaret på selskapet, og har varlset søksmål mot dem.

Mener Stortinget har skylden

Under offentliggjøringen av rapporten tok Riksrevisjonen selvkritikk, og det ble slått fast at de kunne ha belyst avvikene i kostnader bedre ved å gå nærmere inn på flere av punktene stortingspresidenten påpeker.

«Det at Riksrevisjonen ikke har gått inn i dette, kan imidlertid ikke forstås slik at det ikke kan ligge ansvar for kostnadsoverskridelser hos de prosjekterende og utførende entreprenør. Riksrevisjonen erkjenner også at når arbeidet er utført slik at fokuset er rettet mot Stortingets behandling av saken, kan det oppfattes slik at ansvaret er plassert mer ensidig enn det en bredere gjennomgang kunne ha avdekket,» heter det i rapporten.

– Dette betyr at viktige sider ved prosjektet ikke er behandlet i rapporten, sier Thommessen.

Schjøtt Pedersen mener på sin side at kritikken i rapporten står fast, og at Riksrevisjonens gjennomgang av Stortingets byggeprosjekt avdekker «betydelige svakheter i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet».

I rapporten heter det blant annet at «etter Riksrevisjonens vurdering har Stortinget valgt en entrepriseform som legger betydelig ansvar og risiko for prosjektering på byggherren. Revisjonen viser at Stortingets administrasjon var klar over at ulempene ved å velge en slik modell, er at byggherren tar en stor risiko for feil og mangler ved prosjekteringen. Byggherren får også slik dette ble organisert, en større løpende risiko for uforutsette forhold og en mer krevende oppfølging.»

– Uavhengig av de feil som måtte være gjort av leverandørene, er svakheter i Stortingets egen oppfølging av prosjektet en viktig årsak til den kraftige kostnadsøkningen, slår Schjøtt-Pedersen fast.

– Det er problematisk at Stortingets presidentskap ikke sørget for tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til planleggingen av et så stort og komplekst byggeprosjekt, sier han.

Powered by Labrador CMS