– Norges forhold til Oljefondet kommer til å endre seg dramatisk

Dersom norsk økonomi nå er i ferd med å legge den famøse oljesmellen bak seg, vil den økonomiske politikken stå overfor nye utfordringer. Dette vil få stor betydning for kommunesektoren, skriver Kommunesektorens Organisasjon (KS) i en fersk utgave av den halvårlige rapporten «Kommunene og norsk økonomi», publisert torsdag.

Etter flere svært svake år ligger kommunesektorens netto driftsresultat for perioden 2015-2017 an til å bli det beste siden 2006, med et resultat mellom 3,75 og 4,25 prosent. Et slikt resultat er klart over anbefalingen fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU), som fra og med 2014 er satt til to prosent.

Det positive anslaget kan imidlertid forklares av at kommunene har prioritert å betale ned eksisterende gjeld eller har ubrukte lånemidler liggende, i tillegg til at skatteinntektene økte mer enn forventet i 2016. Det kommer til å endre seg allerede i 2017, skriver KS. Samtidig må en regne med jevnt økende utgifter de neste årene.

– Det er viktig å huske på at veksten i liten grad skyldes omslag i privat sektor, og at offentlig sektor i stor grad har fungert som en vekstmotor og gitt etterspørselsimpulser inn i økonomien, sier sjeføkonom i KS, Per Richard Johansen.

Venter på omslaget

Han understreker at dette er langt fra tilfeldig, fordi regjeringens motkonjunkturpolitikk gjennom en ekspansiv finanspolitikk har ønsket å holde aktiviteten oppe ved å gi vekstimpulser til privat sektor.

De nærmeste årene vil spesielt kraftige utgiftsøkninger i helse- og omsorg knyttet til aldringen i befolkningen tale for en strammere finanspolitikk, mener organisasjonen. Samtidig vil merskattveksten kommunene har opplevd de seneste to årene avta, mens rommet for å tilgodese sektoren med økte inntekter vil begrenses.

Samtidig kan rentene reelt sett kun gå en vei, oppover.

«Høy inntektsvekst og lave renter har gjort gjeld lett å bære for kommunene gjennom mange år nå. Om inntektsveksten skulle bli lavere enn rentene blir det tyngre,» heter det i rapporten, som viser til at rekordhøye investeringer i kommunene den seneste perioden har «gitt en sterk gjeldsvekst for sektoren».

Det anslåtte driftsresultatet for inneværende år er blekere: kommunene og fylkeskommunene samlet vil ligge et sted mellom 1,25 prosent og 3,25 prosent.

– Mange har ventet på omslaget i norsk økonomi, og vi venter fortsatt. Vi ser det ikke i tallene, sier Johansen.

Slik fordelte driftsutgiftene seg i norske kommuner i 2015:

Oljefondet

Tidligere denne uken ble det klart at Arbeiderpartiet vil gå inn for å endre handlingsregelen, som i praksis begrenser myndighetenes mulighet til å bruke mer enn fire prosent av kapitalen i Oljefondet. Dermed er det kun Høyre som utvilsomt vil beholde takhøyden for oljepengebruken. Frp har ikke bestemt seg ennå, mens resten av partiene vil ha grensen ned til tre prosent eller lavere.

Flere har pekt på at selv om oljepengebruken de seneste årene har vært rekordhøy, ikke har vært i nærheten av denne «fireprosentregelen». Sjeføkonomen fra KS minner om at fondets verdi har skutt i været de seneste årene, blant annet fordi det i stor grad baserer seg på utenlandsk valuta. Innen få år er utviklingen i fondets verdi imidlertid beregnet å stagnere fullstendig.

– Hvis vi fortsetter å øke oljepengebruken i denne takten, tar det ikke lang tid før vi når grensen. Det betyr at vi får en helt annen virkelighet i norsk økonomi, sier Johansen.

2023

Blant andre fremtidige milepæler, eventuelt starten på en varslet katastrofe, i norsk økonomi er året 2023. Da fyller de som ble født i 1943 80 år.

– Og ifølge kostnadsberegninger blir en person mye, mye dyrere for samfunnet i det den passerer 80 år, sier Johansen.

Det er den mye omtalte eldrebølgen som er i ferd med å skylle over norsk økonomi og arbeidsliv. Ifølge KS' og SSBs beregninger får man et tydelig taktskifte i 2023, da kostnadene til pleie- og omsorg i norske kommuner tiltar, og fortsetter å vokse jevnt.

– Det er fra 2023 vi virkelig vil se en kraftig vekst. Det blir den dominerende utgiftssektoren i kommunesektoren i mange tiår fremover, sier Johansen.

– Det er en veldig utfordring for kommunesektoren, og hvis vi ser årene vi har hatt bak oss, med krise i norsk økonomi men egentlig gode tider for kommunene, så er det tydelig at dette varsler en helt annen virkelighet for kommune-Norge, slår han fast.

Litt skatt, mest effektivisering

– Når vi ser fremover kommer Norges forhold til Oljefondet til å endre seg dramatisk. (...) På et eller annet tidspunkt slutter Oljefondet og avkastningen å vokse, og det vi vil kunne ta ut fra fondet vil begynne å synke. Fra dette tidspunktet blir Oljefondet mindre viktig for å finansiere velferdstjenester, mens det har vært mer viktig fra år til år i perioden vi har lagt bak oss. Hele bildet snus, forklarer Johansen.

Det gjør at «effektivisering» blir et nøkkelord på tvers av landets kommuner. Innenfor barnehage, grunnskole og pleie og omsorg har kommunene tilsynelatende effektivisert med en halv prosent i året fra 2008 til 2015. KS omtaler det som «et bra resultat,» men er ikke i tvil om at «en enda sterkere effektivisering» blir nødvendig i fremtiden.

«De framtidige utfordringene med å finansiere velferdstjenester til en aldrende befolkning kan i noen grad løses ved økte skatter. Men erfaringer fra våre naboland viser at det selv for nordiske velferdsstater synes å være klare grenser for hvor sterkt skattetrykket kan bli. I så fall må en dempe utgiftsveksten, enten ved å la brukerne betale mer, kutte i velferdstjenestene eller ved å effektivisere dem,» heter det i rapporten.

– Vi kan selvsagt begynne å øke skattenivået. Vi har i mange år hatt et vesentlig lavere skattenivå enn de andre nordiske landene, sier Johansen. Han viser imidlertid til at også de tok andre grep for å møte den omfattende utgiftsveksten når skattenivået nærmet seg 50 prosent.

– Vi har ikke fått den samme økningen, og det skyldes at vi har kunnet finansiere mye av vår aktivitet med oljepenger. Det kan vi ikke lenger, og vi kan få behov for å øke skattene. (...) Men uansett vil det før eller senere ikke være nok. Vi kan diskutere maksimalt skattenivå, men det er iallefall ikke 100. Så på ett eller annet tidspunkt kommer vi til å være avhenigig av andre grep. Og da må vi se for oss at vi skal redusere standarden eller dekningsgrader, eller at vi produserer mer effektivt - og det er jo den gode løsningen.