– Staten skal holde fingrene unna detaljstyring

Mandag samlet flere nøkkelaktører fra frivillighetssektoren seg under innspillsmøte for ny stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken.

Det er 10 år siden den forrige stortingsmeldingen om frivillighetspolitikk ble lansert.

– Det viktigste for meg i oppstarten av denne meldingen er å løfte perspektivet om hvordan de ulike områdene i sivilsamfunnet skal kunne se potensialet som frivilligheten bringer med seg, sa kulturministeren da hun åpnet møtet.

Frivillighet Norge sa under møtet at meldingen bør beskrive tiltak som stimulerer og skaper mer aktivitet for de frivillige og engasjerer flere.

– Jeg frykter at den økende interessen for frivilligheten springer ut av et ønske fra staten å løse oppgaver billigere gjennom frivilligheten. Denne meldingen må være en motvekt til den tankegangen, sier generalsekretær i Frivillighet Norge Stian Slotterøy Johnsen.

Enklere og bedre kår

Helleland understrekte at hun ønsket at meldingen skal belyse hvilke muligheter man kan realisere dersom man tar i bruk frivilligheten i større grad.

– Frivilligheten skal få enklere og bedre kår. Vi som nasjon må anerkjenne frivilligheten i større grad og gi de frivillige høyere status. Spesielt på kulturfeltet er muligheten store, sier hun.

Hun mener at kulturfeltet i større grad burde ta i bruk frivilligheten og viser til eksempel fra USA der Kennedy Center of Performing Arts tar i bruk frivilligheten i den profesjonelle kunstverden.

Det samme gjør også Norge på blant annet Førdefestivalen og Skogmuseet i Elevrum der frivillige har en sentral plass.

– I tiden vi lever i, der ensomhet er et økende problem, bygger frivilligheten et viktige felleskap. Derfor er det viktig å skape en kultur som legger til rette for frivillig innsats. Vi må øke anerkjennelsen og senke barrierene, sier Helleland.

Frivillighetssektoren har vært flinke til å understreke at man må ha et frivillighetstilbud for alle.

– Vi har alle forskjellige interesser og vi må derfor finne en mulighet for alle til å være frivillige. Det er nøkkelen.

Utnytter potensialet

Kulturministeren omtaler frivillig sektor som et supplement til det offentlige tjenester tilbyr innbyggerne.

– Noen vil føle at de blir utfordret av at frivilligheten skal ta større plass ved institusjonene. Her kan det komme en debatt, men det er bare sunt for oss. Det er avgjørende at vi utnytter og ser potensialet som kulturlivet kan få ved å ta i bruk frivillighet, sier Helleland.

Frivilligheten har endret seg i takt med samfunnet. Målet med stortingsmeldingen er å møte frivilligheten sitt behov i en ny tid.

– Verden har blitt mindre og befolkningssammensetningen er annerledes. Vi må fange opp den endringen globaliseringen har hatt for samfunnet vårt. Frivilligheten skjer lokalt og vokser nedenfra og opp, dette er noe politikerne må bygge opp under, sier hun.

Helleland understreker at Norge ikke skal ha en politikk som hindrer initiativ og tiltak fra frivillige organisasjoner, felleskap og enkeltpersoner.

– Vi skal ha en frivillighetspolitikk som gjør at man kan være frivillig og motta støtte fra frivillig sektor hvor enn man bor i Norge, sier kulturministeren.

Ta vare på de unge

Frivillig sektor har endret seg. Selv om folk flest er medlemmer i tradisjonelle store organisasjoner, engasjerer enkeltsaker også flere og flere. Dette viste blant annet flyktningkrisen høsten 2015 og i 2016 da flere enkeltpersoner tok initiativ gjennom grupper på sosiale medier.

– Det er mange som har en annen innfallsvinkel til frivillighet. Vi må få med flere unge og utdanne og skolere dem til å bli unge ledere i frivilligheten slik at de lir frivillige gjennom hele livet. Vi må ta godt vare på dem. Jobben de gjør er av stor betydning. Vi skal ikke ha en stat som styrer for mye, men som holder fingrene unna detaljstyring. Vår oppgave er å go frivilligheten et godt fundament som sektoren kan vokse på, sier Helleland.

Hun mener at staten ikke skal definere frivillig sektor, men heller se at frivillighetsfeltet trenger ulik politikk.

– Frivilligheten er en mangfoldig blomsterbukett med ulike behov og mål. Det viktigste er at vi får innspill fra hele bredden av sektoren. Vi skal ivareta det som er bra og det som fungerer. I dag er det mange gode ordninger, vårt mål er å sørge for at disse virker. Vi skal ha mer frivilligheten for flere på en enklere måte, sier hun.

Ramme inn frivilligheten

Frivillighet Norge var først ut blant organisasjonene som hadde innspill til frivillighetsmeldingen.

– Hvis frivilligheten hadde stoppet opp hadde flere dødd til fjells, flere vært ensomme, det hadde vært færre aktiviteter for unge, kulturminner hadde blitt glemt og flyktninger hadde fått et kaldere møte med Norge, generalsekretær i Frivillighet Norge Stian Slotterøy Johnsen.

Han understreker frivillighetens viktigste verdi som nettopp er å bringe folk sammen for å oppnå et felles mål.

– Vi lever i turbulente tider. Her kan frivilligheten spille en avgjørende rolle. Folk kan, på tross av skillelinjer, gjøre noe konkret for å skape et bedre samfunn. Statens oppgave er å stimulere frivilligheten, sier Johnsen.

FNs definisjon av frivilligheten er at den ikke skal være fortjenestebasert og ikke offentlig styrt.

– Samspillet mellom offentlig sektor og frivilligheten må fungere. Meldingen bør beskrive tiltak som skal skape og stimulere flere aktiviteter og engasjere flere deltakere. Staten må fullfinansiere momskompensasjonen til frivillige organisasjoner. Denne meldingen må ramme inn frivilligheten, sier Johnsen.

Han mener at staten burde styrke frivilligheten som allerede finnes og prioritere ubundne midler. I tillegg må kommunene invitere frivilligheten til samarbeid om nye prosjekter.

– Interessen for frivillighet er enorm. Jeg frykter at den økte interessen springer ut av et ønske om å løse oppgaver billigere gjennom frivilligheten. Denne meldingen må være en motvekt til denne tankegangen, sier Johnsen.

Sårbar ungdomsfrivillighet

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) representerer i dag 400.000 medlemmer. Styreleder Rode M. Hegstad understrekte under innspillmøtet at dette frivillige engasjementet ikke kommer fra «løse luften».

– Unge er interessert i alt fra miljø til dataspill. Dette er starten på et engasjement som varer livet ut. De lærer mestring, stifter vennskap og får demokratiforståelse av å ha frivillige engasjement, sier Hegstad.

Hun mener det er positivt at ungdom er et av hovedtemaene for den kommende stortingsmeldingen.

– Ungdomsfrivilligheten er sårbar. Det er lite midler og få ansatte. Utviklingen går ikke bare i riktig retning. Prosjektbasert støtte og flere krav til søknader stjeler tid bort fra aktiviteter. I tillegg er det blitt vanskeligere å finne lokaler til arrangementer og aktiviteter. Fraværsgrensa gjør det vanskeligere for unge å delta på landsmøter. DNB bestemte nylig at unge ikke får administrere organisasjonskontorer. Dette er aldersdiskriminasjon, påpeker Hegstad.

LNU ønsker at meldingen skal inneholde mer om hvordan man kan bruke digital innovasjon til å gjøre frivilligheten enklere - for eksempel hvordan finne ledige lokaler for frivillige.

Unge melder i dag om mer stress og psykiske plager. Frivilligheten kan bli en arena for dette prestasjonspresset, advarer Hegstad.

Derfor mener hun det er viktig å sikre at frivilligheten er en plass for mestring og glede

– Vi må ha frie midler og ikke rapportere om det man gjør hele tiden, men heller fokusere på glede og aktiviteter. Frivillighetspolitikk starter med gleden av å yte det lille ekstra, mestre nye ting sammen med andre og gleden av å bli hørt. Politikken kan enten dyrke eller true denne gleden, avslutter Hegstad.