Regjeringen vil lovfeste tidlig innsats i skolen

– Hvert år går 10.000 ungdommer ut av grunnskolen med så svakt faglig grunnlag at de har problemer med å klare seg i høyere utdanning. Det er sløsing med menneskelige ressurser.

Det sa Erna Solberg da regjeringen la frem stortingsmeldingen «Lærelyst – Tidlig innsats og kvalitet i skolen» mandag.

I meldingen peker regjeringen på en rekke tiltak for å bedre kvaliteten i skolen, særlig i de tidlige årene fra 1. – 4. trinn.

• LES MER: Tid og tillit er mangelvare i skolen (langlesning)

Vil lovfeste tilpasset undervisning

– Noen elever blir hengende etter helt fra skolestart. De knekker ikke lese- skrive- og regnekoder, og tar aldri ta sine medelever igjen. De opplever nederlag etter nederlag, og risikerer til slutt å falle helt ut av skolen, sa statsministeren.

Derfor vil regjeringen lovfeste at skolen skal følge opp de barna som faller av lasset i undervisningen. Alle elever i 1. – 4. trinn som blir hengende etter i lesing, skriving og regning, skal få tilbud om intensiv opplæring.

Dette skal bli en plikt for skolene.

• LES OGSÅ: Skoleforslaget «ingen» vil ha

– Fire år med somling

Christian Tynning Bjørnø fra Arbeiderpartiet peker på at løftene regjeringen legger frem i hovedtrekk er å finne i «Lese-, skrive- og regnegarantien» som Arbeiderpartiet foreslo allerede i 2013. Garantien skulle sikre at alle elever som ligger under en kritisk grense skulle få intensivopplæring.

– Vi har foreslått dette i hvert eneste budsjett siden 2013. Hver eneste gang har regjeringen stemt mot. Når de nå på tampen av regjeringsperioden komme med nye løfter er det ikke veldig tillitsvekkende, skriver Bjørnø i en mail til Dagens Perspektiv.

Han mener at mangel på såkalt «tidlig innsats» – det å gi hjelp så tidlig som mulig – er den den viktigste årsaken til at 15.000 elever faller ut av videregående opplæring hver år.

– Etter fire år med somling frykter vi at det betyr at 60.000 flere kan falle fra, sier Bjørnø.

– Å gi lærerne tid og tillit er avgjørende for å lykkes med tidlig innsats. Det holder ikke med lover og kontrollsystemer dersom kommunene ikke har penger til å følge opp. Flere lærere og bedre kommuneøkonomi må være en selvsagt del av en troverdig satsing på tidlig innsats.

Vil heve skoleledelse

I tillegg til kravet om intensivoppføling av barn som blir hengende etter, vil regjeringen blant annet styrke skolelederes rolle.

– Vi vil også heve rektorenes kompetanse og vil innføre en plikt for alle kommuner til å tilby videreutdanning til alle nye rektorer, sa Torbjørn Røe Isaksen.

Kunnskapsministeren la også frem forslag om å etablere en nasjonal nedre grense for kvalitet. Kommuner som havner under grensen skal få tilbud om støtte og oppfølging.

– Vi vil gi kommunene et stort lokalt spillerom, men vil også at kommunene har et større ansvar, sa Isaksen.

Dette er de viktigste tiltakene i stortingsmeldingen:

• 100 millioner kroner i 2017 til lokal skoleutvikling, med en opptrapping mot 500 millioner kroner årlig de neste årene.
• Tettere samarbeid mellom skoler og universiteter og høyskoler.
• Etablere et innovasjonsfond på 50 millioner kroner årlig til tiltak som gir bedre læring og trivsel.
• Koble skoler og forskere for å dokumentere og spre effektive tiltak.