10 millioner i «uforklarlige kostnader» og 15 millioner for «tjenester som ikke er levert»

Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg bruker sterke økonomiske begreper for å beskrive kostnadene til effektiviseringstiltak i statsforvaltningen. Konsekvensene for FHI kan bli kutt i kjerneoppgaver som for eksempel smittevernberdskap.

Camilla Stoltenberg er innovativ i språkbruken i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet der hun forsøker å beskrive kostnadsøkningene instituttet er pålagt fra Norsk helsenett (NHN) i forbindelse med innføringen av en såkalt konsernmodell for helseetatene i statsforvaltningen:

«Uforklarte kostnader» på drøyt 10 millioner, samt 15 millioner til «kostnader for tjenester som ikke har blitt levert i 2017» er blant beskrivelsene FHI bruker i brevet til HOD.

Stoltenberg ber pent om at HOD revurderer FHIs og de andre etatenes kostnader til NHN i 2018 – fram til man får en bedre oversikt over hva pengene faktisk går til.

Dyr konsernmodell

Folkehelseinstituttet fikk i 2017 drøyt 16 millioner mer i IKT-utgifter etter at de 1. januar samme år overførte alle innkjøps- og IKT-ressurser til det eksterne forvaltningsorganet Norsk helsenett.

I november i fjor varslet NHN at kostnadene ville øke med ytterligere 32 millioner i 2018. Det innebærer en kostnadsøkning fra 47 millioner før konsernmodellen til 86 millioner i løpet av to år, en økning på 80 prosent.

• Les mer: Effektiviseringstiltak øker kostnadene med 80 prosent

5. januar i år skriver FHI-direktør Camilla Stoltenberg et brev til ledelsen i Helse- og omsorgsdepartementet der hun på vegne av Folkehelseinstituttet i realiteten ber effektiviseringskameratene i HOD og Norsk helsenett om å ta en pust i bakken. FHI mener man bør sette konsernmodellen på vent fram til man får kontroll og oversikt over kostandene ved omstillingen.

«Kostnadsestimatene er etter vårt syn svakt begrunnet. I tillegg vil en brå, betydelig økning av kostnadene for IKT-tjenester være svært krevende for FHI og få konsekvenser for FHIs kjerneoppgaver allerede i 2018», skriver Stoltenberg i brevet.

Hun er redd for at vinninga går opp i spinninga – og vel så det:

«Vi frykter imidlertid at de betydelig økte kostnadene i oppstarten i 2017 og 2018 indikerer at de forventete gevinstene og netto besparelser kommer sent, eller ikke kommer i det hele tatt, og at disse vil ha konsekvenser for kjerneoppgaver, som må kuttes eller legges på is i FHI og andre etater. Det innebærer i så fall en prioritering av IKT-drift fremfor etatenes kjerneoppgaver».

Må kutte

Internt i Folkehelseinstituttet har Camilla Stoltenberg allerede satt i gang et arbeid som går ut på å identifisere spesifikke kjerneoppgaver og samfunnsoppdrag som må kuttes dersom denne ekstra kostnaden fra NHN i 2018 består.

Etter det Dagens Perspektiv forstår vil kuttene høyst sannsynlig også omfatte kjerneoppgaver og samfunnsoppdrag knyttet til FHIs laboratorievirksomhet og mikrobiologisk overvåking og beredskap – det er der det er mest penger involvert og dermed også mest å kutte.

Stoltenbergs håp er at et prosjekt helseminister Bent Høie stablet på beina etter kritikken i desember, der saken blant annet ble tatt opp i Stortingets spørretime, vil sette bremsene på. Høie etablerte i januar 2018 en gruppe for å vurdere arbeidet med gevinstrealisering og kostnader i forbindelse med overgangen til konsernmodell for de statlige helseetatene.

• Les mer: Ap lite imponert over Høies effektivisering

Sannsynligvis vil ikke dette hjelpe nevneverdig. Dagens Perspektiv vet at det er avholdt et oppstartsmøte med FHI i det nye evalueringsprosjektet med det klingende navnet «Fact finding mission»,

der kostnader ikke sto på agendaen og der mandatet visstnok er nokså uklart.

– Så vidt meg bekjent virker det ikke som at kostnadene var tema på dette møtet. Et mandat er heller ikke bestemt ennå men prosjektet virker å ha som mål å registrere synspunkter fra de ulike etater for å se hvordan man kan lykkes bedre med konsernmodellen på lang sikt. Det vil i så fall ikke hjelpe oss i den vanskelige situasjonen vi er i, hvis prosjektet ikke setter de nåværende kostnadsestimatene og de fremtidige kostnadene til NHN på dagsorden, sier hovedtillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag (NTL) i FHI, Marc Gayorfar.

Uforklarlige kostnader

For FHI ble det i 2018 lagt frem et estimat på totalt 90 milkioner kroner i kostnader til Norsk helsenett og innføringen av konsernmodell. «Dette innebærer en økning på ytterligere 32,7 mill kr.», skriver Stoltenberg i sitt siste brev til departementet.

Det som er tydelig, er at FHI ikke klarer å forstå disse ekstrakostnadene og at verken NHN eller deres konsulentselskap Gartner Group makter å forklare hva disse ekstrakostnadene skal dekke. Stoltenberg skriver:

«FHI har hatt flere møter med NHN og Gartner for å forstå modellen og den beregnede kostnadsøkningen. På dette grunnlaget forstår FHI økningen i kostnadsestimatet fra 2017 til 2018 som knyttet til følgende:

1. Økte kostnader til administrasjon ved NHN (7,2 mill kr)
2. Uforklarte kostnader for tjenester som blir levert (10,4 mill kr)
3. Kostnader for tjenester som ikke har blitt levert i 2017 (15,2 mill kr)».

FHI – som statlig forvaltningsorgan – benytter altså de uvanlige begrepene «uforklarte kostnader» og «kostnader for tjenester som ikke har blitt levert» i et brev til departementet.

For vanlig dødelige er «økte administrasjonskostnader» noe vi makter å forholde oss til. Men FHI er heller ikke helt sikre på hva som gjør administrasjonen av Norsk helsenett drøyt sju millioner mer kostbart:

«Vi er fremdeles usikre på hva de generelle administrasjonskostnadene omfatter», skriver FHI. Det er forskjellene på «generelle administrasjonskostnader» og «administrasjonskostnader knyttet til årsverk» de ikke helt ser forskjellen på, men godtar i brevet på sett og vis at slike kostnader blir høyere i en stor omstillingsprosess.

Så skal FHI forsøke å forklare den «uforklarte» potten på 10,4 millioner kroner, og man skjønner at begrepet «uforklarlig» trekkes opp av hatten:

«Totalt har Gartner estimert 30 mill kr til «Resterende kostnader», overordnet beskrevet som infrastruktur og eksterne avtaler, som er det som gjenstår etter at hardware, mobiltelefoni, administrasjon, noen lisenser, lønn og årsverkskostnader er estimert. Av disse 30 mill kr kan man trekke fra 19,6 mill kr som er FHIs overførte driftskostnader (ref underlaget for årsfakturaen for 2017). Her inngår først og fremst infrastruktur (servere), flere lisenskostnader og ekstern avtale om leie av printere.

Men det gjenstår da 10,4 mill kr som Gartner og NHN ikke kan forklare», heter det i brevet.

Samme prosedyre benyttes for å beskrive punktet for «tjenester som ikke er levert i 2017». Her lister FHI opp mobiltelefoni, hardware som PC-er og mobiltelefoner, samt «noen lisenser». FHI legger så godviljen til, og forklarer at de blant annet har mobiltelefoner og annet fra før av, så det trenger ikke NHN å bry seg om. Ifølge brevet kan disse kostnadene reduseres nokså mye, selv etter NHNs beregningsgrunnlag, mener FHI, som med sitt regnestykke ender opp med «bare» 8,6 millioner i «kostnader for tjenester som ikke har blitt levert».

Dermed ender FHI opp med økte kostnader til Norsk helsenett på rundt 20 millioner, mener Stoltenberg & co.

Men konsekvensene blir likevel alvorlige:

«For å dekke disse 20 mill kr i økte kostnader til NHN vil FHI måtte kutte i kjerneoppgaver på kort varsel, heter det i brevet fra Stoltenberg til HOD.

Hva blir egentlig gevinsten på sikt?

Camilla Stoltenberg stiller også spørsmål om gevinstpotensialet som er beregnet for innføringen av konsernmodellen er pålitelig.

«De faktiske kostnadene i 2017 og kostnadsberegningene for 2018 avviker imidlertid fra det som ble estimert i prosessene i 2015 og 2016. Vårt spørsmål er derfor om det kan tenkes at også gevinstestimatene allerede nå vil se annerledes ut, og om de er like usikre som estimatene for kostnadene har vist seg å være», skriver hun i brevet til HOD.

Gevinstberegningene det her er snakk om er kompliserte greier. Konsulentene og økonomene forsøker å beregne innsparingspotensial og effektiviseringsgevinst ut fra kostnader til blant annet IKT per ansatt i de ulike etatene. Så må kostnadene for innføringen og implementering av konsernmodellen trekkes fra.

Først ble det i 2015 snakket om en netto besparelse på omkring 265 millioner for alle de involverte etatene i løpet av ti år. Etter en gjennomgang i 2016 ble tallet justert til 195 millioner i nettogevinst over 10 år.

Men disse beregningene er basert på lavere etableringskostnader de første årene enn det som er presentert for FHI og flere av de andre etatene i dag. Dermed stiller FHI også spørsmål ved gevinstpotensialet som sådan ved omlegging til konsernmodell.

– Vi vet ikke hva det er vi betaler for

– Hva er omstillingskostnader? Hva er investeringskostnader, hvem betaler for hva, til hvem, hvordan, hvor mye og hvor lenge? spør han.

Ulike eksterne firma er engasjert for å vurdere selve etableringen av konsernmodellen, gevinstberegningene og kostnadsestimatene, og disse bruker ulike estimater, betingelser og referanser, påpeker Gayorfar.

– Det gjør det umulig å verken forstå eller sammenligne estimatene. Der vi er i dag, vet vi bare at vi må betale mer, men vi vet ikke alt vi må betale for.

– Gevinstberegningene ble nedjustert flere ganger underveis, mens omstillingskostnadene ble oppjustert i hvert fall to ganger.

Gayorfar mener at deler av det går til investeringer og omstillingskostnader for Norsk helsenett.

– Vi er med andre ord med på å finansiere omstillingen til NHN. Det var aldri en forutsetning for konsernmodellen, framhever han.

De økte kostnadene som FHI er forespeilet fremgår ikke av statsbudsjettet, ifølge Marc Gayorfar.

– Den ekstra kostnaden i 2018 er omtrent tre ganger større enn våre samlede kutt i siste statsbudsjett. Man kan da stille spørsmål om hvorvidt samfunnet er tjent med at IKT-drift går foran Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag, sier NTL-tillitsmannen i FHI.

Marc Gayorfar mener regjeringen gjennom denne konsernmodellen har etablert et tjenestejenter i NHN som i realiteten er en monopolist, og som er tredd over hodet på etatene.

– Ingen kan la være å kjøpe tjenestene man er avhengige av fra dag til dag, og ingen kan la være å betale regningen, som det virker som om Norsk helsenett kan øke som de vil.