– Bøndene må lære seg å tenke nytt

Det norske landbruksmarkedet er veldig spesielt. Stortinget har villet at vi skal ha et landbruk i Norge, og dermed tilbys bønder subsidier og et landbruksoppgjør. Jordbruksavtalen for 2018–2019 innebar en ramme på 1,1 milliarder kroner.

I sommer har imidlertid bøndene i Norge og i Europa hatt tøffere arbeidskår enn på svært lenge. Tørkekrisen har ført til at bøndene har begynt å slakte dyr, og Norges bondelag har tryglet og bedt om flere milliarder friske kroner i støtte, for å få tak i nok fôr.

• LES OGSÅ: Knusktørt Europa leter etter nye løsninger

De foreløpige anslagene som er gjort basert på rapporter fra fylkesmennene gir en avlingssvikt verdiberegna til 5–6 milliarder kroner. Vederlag til arbeid og egenkapital er av Budsjettnemda for jordbruket (BFJ) for 2017 anslått til knapt 14,9 milliarder kroner i jordbruket. Tørken kan gi en svikt i samlede inntekter i jordbruket på mer enn 30 prosent, etter kompensasjon gjennom avlingsskadeordningen. Tapet blir betydelig større for de enkeltprodusentene som rammes.

– Selv om avlingssesongen ikke er avsluttet, har vi tilstrekkelig oversikt over fôrsituasjonen til å slå fast at det er krise. Dermed har vi grunnlag til samtaler om krisepakke, skriver Bondelagsleder Lars Petter Bartnes på Bondelagets hjemmesider.

Bøndene grøsser over hva tørkekrisen, dersom den vedvarer over lang tid, vil ha å si for det norske landbruket markedsmessig. Andre ser imidlertid nye muligheter, dersom årets tørke skulle bli representativ også for fremtidens somre.

– Det norske markedet er kunstig, bygget på subsidier og landbruksoppgjøret. Bøndene roper dessuten ulv, så snart ting ikke går helt på skinner. Ja, det har vært tørt denne sommeren, men jeg har reist rundt i hele Telemark, og kan bekrefte at situasjonen der ikke er så ille som andre vil ha det til, sier varehandelsekspert Odd Gisholt, som legger til at fôrprisene nå begynner å stabilisere seg.

Hvilket landbruk skal vi ha?

Dersom tørkesomrene vedvarer anbefaler Gisholt en diskusjon om hvilket landbruk vi skal satse på. Det finnes alternativer til dagens modell, forteller han:

– Nå skriker bøndene høyt, og vil ha mer subsidier og økonomisk støtte. Likevel har jeg ikke hørt om annen dyreslakting enn to hester. Og de to gampene skulle sikkert slaktes likevel, sier Gisholt spøkefullt, før han legger til at vi må ta den økningen i fôrpriser fra 4 til 18 kroner, som bøndene har opplevd, på alvor.

Ifølge Gisholt gjør regjeringen lurt i å skru igjen pengekrana. Det vil føre til at noen bønder vil lide, mens andre klarer å velte krisen over på handel og forbrukere, spår han.

– Norske produkter er dyre. Samtidig kunne norsk handel fått produkter fra andre land, med en annen politikk. Dette er villet politikk, og er knyttet opp mot ønsket om selvberging, forklarer Gisholt.

Blir hørt

Bøndene kommer likevel til å bli hørt, tror han. KrF er i vippeposisjon, og er på bøndenes side. Etter hvert får ikke den blågrønne regjeringen noe annet valg enn å følge Stortingsflertallet, ifølge Gisholt.

Dette ble bekreftet under Arendalsuka. Næringspolitiker Steinar Reiten i KrF ga under landbruksdebatten i Arendal et løfte om at hans parti vil sørge for mer penger til bøndene etter tørken. Han mener det må friske midler på bordet for å løse utfordringne bøndene står overfor, siden de ikke klarer å dekke fôrkostnadene.

Dersom klimaet forandrer seg så mye at dagens tørke blir den nye hverdagen tror Odd Gisholt at det vil skje noe med dagens importrestriksjoner. De vil måtte bli lempet på.

– Situasjonen i dag er at vi har for mye av enkelte produkter, og for få av andre. Det som blir spennende er hvordan prisbildet vil bli for forbrukeren. Bøndene er interesserte i høye priser og skyhøye tollsatser, på for eksempel oster. Med mindre tollrestriksjoner blir det gunstigere for forbrukeren, utdyper han.

– Schizofrene forbrukere

Iføge Odd Gisholt er den norske forbrukeren langt fra forutsigbar eller lett å tilfredsstille.

– Den norske forbrukeren er litt schizofren. Vi synes prisene er for høye, men samtidig ønsker vi kortreist mat – både for miljøet og kvalitetens skyld. Vi må være klare over at det også finnes mye god mat ute. Franske oster, for eksempel. Men med dagens ordning er de jo svindyre. Nå er det på tide å ta mot til oss til å senke tollsatsene. Dette mener konkurransedirektøren også, sier han.

Dilemmaet er at Norge er et lite, grisgrendt land. Småproduksjonen er dyr. Derfor må bøndene tenke nytt:

– Viser det seg at det blir mye tørke i årene fremover, må bøndene være villige til å omstille seg. Det innebærer at de også må være villige til å produsere andre ting, forklarer han.

Importavtale med EU

Den relativt nye importavtalen mellom Norge og EU mer enn dobler tollfri import av storfekjøtt fra EU–land. Dette skremmer bøndene, som frykter konkurser, masseslakting av dyr og nedlagte gårder, som følge av tørken. Leder av Bondelaget, Lars Petter Bartnes er ikke glad for at situasjonen for norske bønder forverres ytterligere med den nye importavtalen med EU.

– I tørkesituasjonen som svært mange bønder står i nå, frykter vi at importen vil forsterke krisen. Å importere kjøtt er ikke svaret på dette. Heller tvert om: Vi oppfordrer både forbrukere og kjeder til å kjøpe norsk–produsert kjøtt. Dette er varer vi fint kan produsere selv. Derfor var vi imot å gi EU større kvoter og vi jobber for at kvotene ikke skal bli større i fremtiden, sa Bartnes til Dagens Perspektiv i forrige uke.

Regjeringen følger bøndenes situasjon tett, bedyrer landbruksminister Jon Georg Dale (Frp). Likevel vil han ikke love friske kroner til bøndene.

– Det kan jeg svare kontant nei på. Vi vil ikke innføre proteksjonistiske tiltak. Vi må huske på at regjeringens handelspolitikk faktisk hjelper bøndene i den situasjonen de er i. De får kjøpe billigere fôr fra utlandet. Jeg anbefaler norsk jordbruk å holde seg på den handelspolitiske linja som er trukket opp, sa han i et intervju med Dagens Perspektiv.

Dale var klar på at regjeringen også vil vurdere nye tiltak, dersom tørkesituasjonen skulle vedvare. Så langt har regjeringen gitt bøndene en avlingsskadeerstatning, som trer i kraft i dagens situasjon. I tillegg har tollen på høy og halm blitt satt ned, slik at bønder kan importere fôr til husdyra. Da regjeringen og Bondelaget møttes i juli ble partene enige om at regjeringen skulle bidra til å øke fleksibiliteten for bøndene, slik at de ikke taper tilskudd.

– Dersom denne situasjonen vedvarer, vil regjeringen vurdere ytterligere tiltak for bøndene?

– Det gjør vi hele tiden. Skulle situasjonen forverre seg ytterligere, vil vi også vurdere nye tiltak, sa Dale.

– Faren er ikke over

Denne uken innkalte Tine til et bransjemøte for å gjennomgå årets prognoser for melkeproduksjon. Tørkesommeren, som er den verste på 60 år, har resultert i alvorlig fôrmangel, men meiergigantens nyeste prognoser viser imidlertid få tegn til melkekrise. Faktisk regner den kun med en nedgang i melkeproduksjonen på 0,4 prosent i år, sammenlignet med i fjor. Dette kan imidlertid endre seg.

– Når vi kommer til høsten og vinteren befinner vi oss i en situasjon vi ikke har vært i tidligere, og vi har derfor heller ikke sammenligningsgrunnlag, så det er ikke så lett å sette prognoser, uttalte Johnny Ødegård, direktør for rådgivning, medlemsservice, politikk og samfunnskontakt i Tine til Dagens Næringsliv.

Det er usikkerhet i progrnosene, knyttet til hva som skjer utover vinteren. Det må også beregnes hvor mange dyr som må slaktes nå. Tine anbefaler en endring i kvotesystemet. En endring av kvotene vil kunne sikre tilstrekkelig med melk, ved at de områdene som ikke er rammet av tørken kan øke sin produksjon, skriver selskapet til Landbruks- og matdepartementet.

– Vil øke investeringene

Professor ved Handelshøyskolen ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås, Ole Gjølberg, tror bøndene vil forsøke å gardere seg mer, dersom vi skulle få tørrere somre fremover. Samtidig understreker han viktigheten av ikke å planlegge neste sommer på grunnlag av den forrige.

– Blir det tørrere somre vil bøndene forsøke å gardere seg mer. På 1950–tallet bygget bøndene i Rygge vanningsanlegg. Det er et godt eksempel. Dagens bønder vil vurdere å bygge større lagre for grovfôr, søke tettere samarbeid med andre bønder og etablere bedre importlinjer, sier han.

Gjølberg, som leder Institutt for økonomi og ressursforvaltning på NMBU, driver også gård i Østfold. Der hakkes det opp korn. I tillegg gis det bort hardballer med høy til andre bønder.

– En annen ting som bøndene vil måtte vurdere er å øke investeringene sine. Det vil riktignok bli et skikkelig bidrag til å redusere antall deltidsbønder, siden deltidsbøndene neppe søker høyere investeringer. Denne prosessen har pågått lenge. Klimautviklingen vil bare forsterke denne tendensen, forklarer han.

Flere tørkekriser vil også føre til at bøndene tenker nytt, også om hva de skal dyrke i fremtiden, mener professoren:

– Bøndene vil etablere mer varmekrevende vekster, som mais og soya. Når det gjelder import vil de utvikle nye kanaler for import av grovfôr, som høy. Bøndene som driver med husdyr blir tvunget til å satse enda mer på gress enn i dag. Det kan føre til enda høyere import av korn, sier Gjølberg, og presiserer samtidig at importprisene på korn ikke har blitt høyere i løpet av denne sommeren.

Vil be om mer støtte

Selv om bøndene velger å tenke nytt, utvikle nye systemer eller satser på nye inntektskilder, vil de ikke glemme hånden som før dem. De vil fortsette å be om mer støtte fra staten, ifølge Gjølberg.

– Jeg tror ikke dette vil slå så veldig tydelig ut på den totale landbrukspotten. Noen bønder snakker om å bygge opp et fond, som de ønsker skal være skattefritt. Jeg tror det blir uaktuelt. Skattesystemet i Norge er jo bygget opp på en annen måte. Å tilby bøndene dette vil føre til at andre bransjer kommer løpende etter og vil ha det samme, sier han.

– Må tilpasse seg

BI–professor Per Ingvar Olsen har blant annet forsket på norsk matindustri og veier til fremtidig forbedring av produktivitet og konkurranseevne. Han mener det er vanskelig å se en trend, og at sommeren i år har vært et unntaksår.

– Det er vanskelig å spå så mye ut fra ett spesielt år. I fjor var det jo altfor vått. Så bøndene ser ikke en klar trend ennå – bortsett fra at det blir varmere. Skulle det bli en trend, vil jo produksjonen i landbruket måtte tilpasse seg vilkårene. Da kan flere vanningsanlegg og bedre dreneringløsninger være løsninger. Politikken vil antakelig følge opp om det blir en tydelig trend, sier Olsen.