Brexit ­kjenner ingen ­vinnere

De britiske medienes «Gud være med oss», mannen som avisene «The Sun» og «Mirror» anklager for at han vil splitte det forente kongeriket Storbritannia, underforhandleren som skal være forfengelig helt inn til sine sølvgrå hårspisser, denne mannen stopper plutselig opp. En kvinne som bare for et øyeblikk siden satt blant publikummerne, spør pent om hun kan ta en selfie med ham.

Michel Barnier hadde egentlig tenkt å gå til utgangen, men nå titter han først vennlig inn i et mobilkamera. Politikere benytter anledningen og «trekker» sine smarttelefoner. Selv EU-parlamentets visepresident, irske Mairead McGuinness, trenger seg mot den høyreiste franskmannen.

– Ett til?, spør han tålmodig før han skyver seg videre til neste avtale.

I Dundalk, en liten grenseby halvveis mellom Dublin og Belfast, fikk Michel Barnier nylig en mottakelse som byråkrater fra Brussel ikke opplever hver dag. Selv Irlands regjeringssjef Leo Varadkar var kommet for å hilse på EUs sjef for Brexit-forhandlingene før han skulle holde sin tale.

– Michel Barnier, det er et navn vi er fortrolige med i Irland», flørter den irske utenriksministeren.

Barniers popularitet har en grunn fordi intet EU-medlem vil bli sterkere berørt av Brexit enn Irland. Ingen steder vil Brexit kunne slå hardere inn enn her, knappe ti kilometer sør for den nord-irske grensen. Når britene forlater EU-fellesskapet 29. mars 2019, lever menneskene i Dundalk plutselig ved en av EUs yttergrenser.

Et spørsmål om krig og fred

Bedriftseiere kan plutselig miste sine leverandører, og pendlere vil igjen måtte stå i kø i flere timer. Men det er ikke det verste. I Irland er Brexit et spørsmål om krig og fred. I flere tiår har øya vært delt i republikken Irland i sør og den britiske provinsen i nord. Først den såkalte Langfredagavtalen fra april 1998, også kjent som Belfastavtalen, satt en stopper for konfrontasjonene i Nord-Irland som også var politisk motiverte. I de siste 20 årene har den grenseløse reisingen mellom de to øydelene, samt mangfoldige støttemilliarder fra EU, sørget for at den møysommelig tilkjempede fred mellom katolikker og protestanter har holdt.

Følelsene er sterke om dagen. Det gjør ikke situasjonen enklere at Brexit-forhandlingene allerede er komplisert nok som de er. Det handler om livet til rundt tre millioner EU-borgere i Storbritannia – og spørsmålet etter hvilke regler kontinentet og øya framover vil drive handel, bekjempe terrorister og organisere Europas forsvar.

Europeerne har antakelig ikke siden kontinentets politiske nyordning under Wien-kongressen i 1815 måttet avslutte lignende omfattende forhandlinger med så vidtrekkende konsekvenser i løpet av så kort tid.

Hvordan skal Irlands grense se ut?

Går det slik EU ønsker, skal uttredelseskontrakten med britene være klar til underskrift i løpet av oktober i år. Så kan parlamentene stemme over den. Men for å få til det, må det først avklares hvordan Irlands fremtidige grense skal se ut. Så langt er partene langt unna denne avklaringen.

– Risikoen for å mislykkes er der, sier Barnier. Den 67 år gamle franskmannen dumper ned i en bred skinnstol. I slutten av april var han for én dag gjest i Berlin. Mellom to avtaler diskuterer han med sitt team, i EU-kommisjonens kontorer ved Brandenburger Tor.

Michel Barnier er stadig på farten for å samle inn forventninger og bekymringer fra de snart bare 27 medlemslandene. Om kort tid skal han møte Olaf Scholz, Tysklands nye finansminister og visekansler. Før det skal han innom Merkels rådgiverteam for å prate om forhandlingenes neste fase.

Inntil nå er det ikke mer enn foreløpige samtaler. Selv nesten to år etter Brexit-avstemningen er det fortsatt uklart hvilken form for «skilsmisse» Theresa Mays regjering tilstreber eller, kanskje enda viktigere, kan få gjennomslag for i det britiske parlamentet. Selv om det til slutt antakeligvis ikke finnes et flertall for en ny folkeavstemning og et nei til Brexit, trykker det britiske næringslivet på for en tettest mulig tilknytning til EU.

Det forjettede indre markedet

Sist ga også lordene i det britiske parlamentets overhus opp forsøket på å forhandle seg fram til en tollunion med EU, og å forbli i det indre markedet. Skulle de likevel lykkes med det, vil Brexits økonomiske skadevirkninger bli mer begrenset enn mange frykter. Selskapene på kontinentet og på øya ville i stor grad kunne fortsette handelen som før.

En slik, smertefri, utmeldelse har til og med fått en egen forkortning i den britiske debatten. «Brino» heter den: «Brexit in name only» – Brexit bare etter navnet.

En tollunion har imidlertid ingen ting å gjøre med den type Brexit «hardlinerne» i Mays konservative parti Tory ser for seg. Tilsvarende usannsynlig er det at denne holdningen vil seire til slutt. Tross alt er den vakre visjonen om «Global Britain» ikke mye verdt hvis landet under forhandlingene om en frihandelsavtale ikke engang selv kan bestemme størrelsen på tollsatsene.

Barnier ser nøkternt på uenighetene i London.

– Jeg har ikke til hensikt å megle mellom de ulike britiske posisjonene til Brexit, sier han tørt.

Mannen har vært utenriksminister i Frankrike og som EU-kommissær ansvarlig for det indre markedet. Han vet hvordan delikate situasjoner skal håndteres. Så langt har EU vunnet de fleste «slagene» med britene. Til slutt måtte Downing Street gi etter, om EU-borgernes fremtidige rettigheter for eksempel.

Særlig ved spørsmålet om hvordan EUs forhold til britene skal se ut framover, begynner mulighetene å bli færre. For å illustrere, trekker Barnier fram et A4-ark med en trapp. Diagrammet viser hvordan et fremtidig samarbeid mellom EU og britene vil kunne se ut når man legger Theresa Mays kunngjøringer til grunn.

«Norsk løsning» utelukket?

Øverst til venstre synes Norges flagg. Landet tilhører det indre markedet. Mer EU er ikke mulig å bli hvis du ikke vil være medlem. Men fordi britene vil begrense tilflyttingen av EU-utlendinger og så langt avviser en tollunion, gjenstår bare muligheten som er listet opp nederst til høyre: en frihandelsavtale slik som Canada eller Sør-Korea har den.

Men før det kommer så langt, må Irland-spørsmålet bli besvart. Aller helst allerede under EUs neste toppmøte i slutten av juni slik Barnier maner til.

– Så langt er vi ikke engang i nærheten av en løsning på grenseproblemet.

Forhandlerne fra EU og Storbritannia er riktignok enige om at det også i fremtiden ikke skal være en ekte grense på den irske øya. Men det er der problemene begynner. EU foreslår at Nord-Irland får en spesiell status. Det vil si at det forblir i en tollunion med EU-fellesskapet og at EUs regelverk for det indre markedet fortsatt gjelder.

Det fine ved dette «trikset» er at den fremtidige grensen på øya i realiteten ikke ville være en grense. Den skjøre freden blir dermed bevart.

Denne ideen skal, som en backstop, altså en slags nødløsning, formuleres forpliktende allerede i uttredelsesavtalen. Hvis britene senere kommer opp med et smartere forslag, desto bedre.

– Det finnes ikke noe taktisk spill med Irlands overlevelsesviktige interesser, slår Barnier fast. – Uten denne backstop-en blir det ingen avtale.

Indre britiske problemer

Problemet er bare at tollgrensen mellom EU og Storbritannia da vil forløpe mellom Nord-Irland og resten av det forente kongeriket. Ikke bare «hardlinerne» i Mays regjering ser på dette som et forsøk på å undergrave Storbritannias enhet. At Theresa Mays flertall i underhuset er avhengig av det nord-irske Democratic Unionist Party (DUP), gjør saken ikke akkurat lettere. Tøffe bebreidelser blir utvekslet.

– Han er ingen ærlig mellommann, mener DUP-leder Arlene Foster om Barnier. Han kontrer i Dundalk at han respekterer Storbritannias konstitusjonelle orden:

– Det er kun Brexit som skaper problemer for Nord-Irland.

Hightec-grense og tollpartnerskap

De britiske Brexit-forhandlerne drømmer om en elektronisk overvåket høyteknologi-grense hvor strekkoder skannes automatisk, som ved pakkeutleveringen til online-varehuset Amazon. Bortsett fra at ingen tror at britene vil bruke penger på det, ville fortsatt mye forbli uaklart – blant annet hvordan for eksempel veterinærundersøkelser skal gjennomføres.

Også det andre britiske forslaget blir møtt med skepsis, forslaget om et såkalt tollpartnerskap. Ifølge det skal britene drive inn toll for varer som kommer fra tredjeland gjennom Storbritannia til den europeiske unionen, så å si tollinnkreving på oppdrag fra EU. Men også det er komplisert.

Dessuten har EU-diplomater liten tillit til de britiske tollerne. Nylig innledet OLAF, EUs kontor for bedrageribekjempelse som etterforsker svindel med EU-budsjettet, en sak mot Storbritannia fordi det under import av klær og sko fra Kina skal ha forekommet uregelmessigheter som kan tyder på bedrag i milliardklassen.

– Vi vil ikke tillate at det i Nord-Irland oppstår en bakdør inn i EUs indre marked, advarte den nederlandske statsministeren Mark Rutte i et tidligere Spiegel-intervju.

Fortsatt håp

Det er fortsatt å håpe at toppmøtet i juni gir de ønskede resultatene. Og det er heller ikke slik at forhandlerne fra Brussel gleder seg over May-regjeringens vedvarende katastrofe. Tross alt vil de også ha klarhet, særlig siden nesten ingen tror at det ikke blir noe av Brexit, til tross for alt det kaoset rundt situasjonen.

Om han føler seg som vinner av forhandlingene, ville en ung-brå tv-reporter som fulgte Barnier disse dagene vite . Franskmannen ser opp og spør to ganger om han har forstått spørsmålet riktig.

– Vinnere? Barnier rister på hodet.

– Brexit kjenner ingen vinnere, svarer han.

© 2018 Der Spiegel or Spiegel Online. Distributed by New York Times Syndicate. Oversatt fra tysk av Hermann Möhring.

SPIEGEL+DP

Som en del av Dagens Perspektivs europadekning publiserer vi etter avtale jevnlig stoff fra det tyske magasinet Der Spiegel.

---