Clemet i Civita styrker posisjonen

Dagens Perspektiv og Retriever har undersøkt hvem i tenketankene som har fått mest gjennomslag i mediene i 2017 og så langt i 2018.

Og det er liten tvil om at Kristin Clemet i Civita som er dronningen.

Med tre måneder i igjen av 2018 til å skape flere oppslag, ligger hun an til å øke medieeksponeringen fra fjoråret.

– Av personene som ligger øverst på listen over de mest omtalte, er det flere som er tilknyttet Civita, sier fungerende analysesjef i Retriever Sigmund Wøien.

Han peker på at Clemet sammen med representanter som Bård Larsen, Haakon Riekeles og Eirik Løkke, gjør at Civita er den mest omtalte tenketanken i Norge.

A Flourish data visualization

Da Klassekampen undersøkte hvilke tenketanker som hadde fått mest medieoppmerksomhet de siste fire årene, ble det klart at Civita hadde forsynt seg med 45 prosent. Samtidig gikk det frem av dataene at veksten i oppmerksomhet man hadde sett, var i ferd med å stabilsere seg.

Det viser også de nye tallene. Justert for at det gjenstår litt av 2018 er det mye som tyder på at mengden medieeksponering for de mest sentrale personene i tenketankene faller i år med ca 8 prosent.

Dermed tar Clemet en større del av kaken.

Clemet er spesielt mye omtalt i avisene i Schibsted-konsernet. Aftenposten, VG, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende stod tilsammen for omlag 30 prosent av oppslagene. Ta man med omtalen fra Minerva og Dagens Næringsliv, er det nær 40 prosent.

Samtidig er det klart at Klassekampen har publisert nesten like mange saker med Clemet og Civita som det Aftenposten har gjort.

Venstreiorenterte Manifest har gjort det kraftigste bykset siden 2017. Lederen Magnus Marsdal har tatt 5,6 prosent av tenketank-omtalen i år sammenlignet med bare 1,4 prosent i 2017. Også andre rådgivere i Manifest har vært mye mer synlige så langt i år. Manifest har blant markert seg kritikk om velferdsprofitører.

A Flourish data visualization

Ingen plattform for Storhaug

Den største forskjellen fra i fjor er likevel fallet for Hege Storhaug i Human Rights Service (HRS). Mens Retriver fant 529 oppslag med hennes navn i sammenheng med HRS i 2017, fant de kun 76 så langt i år. Storhaugs navn er mest omtalt hos Dagbladet, Document.no og i Nettavisen.

– Human Rights Service og Hege Storhaug er også blant de mest synlige i norsk presse. Hele perioden sett under ett er hun nest mest omtalt, noe som kan vitne om en gjennomtenkt mediestrategi. Mens enkelte av tenketankene får mye gratis i kraft av å være store og profilerte, må aktører som Human Rights Service komme med kontroversielle utspill for å holde på oppmerksomheten – noe Storhaug ikke har klart over tid, sier Wøien.

Analytikeren peker på at det er riksavisene som hyppigst omtaler tenketankene og deres representanter, men når det gjelder Storhaug er det verdt å merke seg at Document.noogså gjør seg gjeldende.

– Vinklingene hos Document.no er, ikke overraskende, mer Storhaug-vennlige enn hva som er tilfelle hos mange av de andre kildene, sier han.

Agenda markerer seg med integrering

Den nylig avgåtte lederen i Agenda, Marthe Gerhardsen, har naturlig nok mistet posisjonen hun hadde i 2017.

Foto

Fungerende analysesjef i Retriever, Sigmund Wøien, peker på Civitas dominans. Foto: Retriever.

– Nå som lederansvaret ligger hos Trygve Svensson blir det spennende å se hvordan han bruker sin nye rolle til å synliggjøre Agenda i den offentlige debatten. Det vil overraske meg om Svensson ikke ligger på omtaletoppen om en liten stund, i motsetning til hva som er tilfelle nå som han nettopp har begynt, sier Wøien.

I denne perioden har Sylo Taraku i Agenda fått mye oppmerksomhet for sine utspill om integrering og innvndring. Han er relativt mye omtalt i Morgenbladet, Utrop og i Vårt Land.