Samfunn

Dette er de ledende norske tankesmiene

Publisert Sist oppdatert

Ifølge den årlige Global Think Tank Index Report som utgis av et program ved University of Pennsylvania har Norge 22 tenketanker når man tar med forskningsinstitusjonene. Til sammenligning har Sverige 89 og Danmark 51. Til og med Finland har flere enn Norge med 29.

I motsetning til i andre land, er det i Norge vanlig å holde institusjoner som NUPI og Fafo utenfor den klassiske definisjonen på en tankesmie.

Forskjellen ligger først og fremst i den vitenskapelige produksjonen, som er høyere hos NUPI og Fafo, og de politiske og ideologiske føringene som er viktigere i tenketankene.

Premissleverandørene | Tankesmiene

Civita

Stiftet: 2003. Ansatte: 15 årsverk, delt på 20 ansatte. Budsjett: 20 millioner. Finansiering: Over 100 private bidragsytere. Pennsylvania-rapporten rangerer også tenketankene. På listen «beste uavhengige tenketank» lander Civita på 55. plass globalt - plassen bak Center for American Progress og plassen foran Friedrich A. Von Hayek Institut i Østerrike.

Civita skal «bidra til økt forståelse og oppslutning om liberale verdier og løsninger».Kristin Clemet overtok i 2006. Hun hadde da vært statsråd og stortingsrepresentant for Høyre, redaktør for partiets tidsskrift Tidens Tegn og ansatt i NHO.

Den første lederen Svabø markerte seg tidlig mot amerikansk «markedsfundamentalisme». Marius Doksheim har uttalt at organisasjonen i dag har utveksling med svenske Timbro og danske Cepos: «Men hos de amerikanske liberale tankesmiene er det lite å hente. Cato Institute står for eksempel lengre fra oss politisk enn SV og Ap».

Cato Institute fremmer stort sett libertarianske synspunkter. Carl I. Hagen har uttalt at Fremskrittspartiet var sterkt inspirert av Cato Institute på 80-tallet. Cato-tilknyttede professor Bryan Caplan gjestet Civitas frokostmøte 20 august i år for å snakke om boken sin The Case against Education.

AGENDA

Stiftet: 2013. Ansatte: 13 ansatte. Budsjett: 18,7 millioner. Finansiering: 7 millioner fra LO, 5 millioner fra Trond Mohn og andre kilder.

Den sosialdemokratiske tankesmien Agenda ble opprettet på initiativ fra Arbeiderpartiet etter valgnederlaget i 2013. Flere av de viktigste aktørene kom fra direkte fra Dagsavisen. Nestleder Kaia Storvik og Hannah Gitmark. Agenda lager utredninger, arrangerer åpne møter og skriver kronikker og debattinnlegg i media. Forlaget Res Publica som er tilknyttet tenktanken, ledes av Stian Bromark som også kom fra Dagsavisen i sin tid.

Manifest

Stiftet: 2009. Ansatte: 5,5 årsverk. Budsjett: 6,5 millioner. Finansiering: Rundt 300 klubber og fagforeninger, deriblant Fagforbundet, NTL og Industri Energi. Noen private givere.

Manifest ble til på en ungdomskonferanse som ble arrangert av SVs og RVs ungdomsorganisasjoner i 2002. Viktige enkeltpersoner, som leder Magnus Marsdal, hadde bakgrunn fra Klassekampen. Forlaget Oktober, som ble startet av den norske maoistbevegelsen på 1970-tallet, fikk en avgjørende rolle. Oktober støttet det unge miljøet med ressurser og kompetanse, og etablerte Forlaget Manifest som et datterselskap. Marsdals Frp-koden ble gjennombruddet. Boka var finansiert av Oktober, men utgitt på Forlaget Manifest.

Skaperkraft

Stiftet: 2011. Ansatte: 12 ansatte. Budsjett: 4 millioner. Finansiering: Gaver fra rundt 800 partnere.

Den kristne Skaperkraft bygger, ifølge dem selv på koplingen mellom gründervirksomhet og lutheransk tro som karakteriserer den haugianske lekmannsbevegelsen.

Minotenk

Stiftet: 2008. Ansatte: 6 ansatte. Budsjett: 3,2 millioner. Finansiering: Statsbudsjettet, Fritt Ord, Bergesenstiftelsen, Oslo kommune og prosjektstøtte.

Minotenk ble opprettet av Venstrepolitiker Abid Raja som er resultat av en rekke møter mellom innvandrere og majoritetsnordmenn.

Human Rights Service

Stiftet: 2001. Ansatte: 2 ansatte. Budsjett: 3 millioner. Finansiering: Tilskudd fra staten på 1,8 millioner årlig (mister trolig dette neste år). Private bidrag.

Kilder: Klassekampen / Paul Bjerke
Powered by Labrador CMS