Samfunn
Få synes det er ubehagelig å få en innvandrer som hjemmehjelp eller ny nabo
Stadig færre nordmenn er skeptisk til å få en innvandrer som svigersønn eller svigerdatter.
Flere av oss har stadig hyppigere kontakt med innvandrere på ulike arenaer, viser en analyse av Statistisk sentralbyrå om nordmenns holdninger til innvandrere.
Skepsisen til innvandrere og innvandring blir mindre, noe som er i tråd med trenden de siste årene.
I årets undersøkelse svarer 94 prosent benektende på at det vil være ubehagelig om de selv eller noen i nærmeste familie fikk en hjemmehjelp som var innvandrer, eller at en ny nabo var innvandrer.
- LES OGSÅ: Døråpner for innvandrere på jobbjakt
– En noe større andel viser skepsis til å få en innvandrer som svigersønn eller svigerdatter, men denne andelen blir stadig mindre, sier seniorrådgiver Frøydis Strøm i SSB.
I 2018 svarte 17 prosent bekreftende på at det ville vært ubehagelig, mens 4 prosent svarte «vet ikke». 79 prosent svarer at de ikke ville følt ubehag ved dette, som er en økning på 4 prosentpoeng fra 2017.
Jobber sammen
Samtidig med at holdninger til innvandrere har blitt mer positive, er det blitt mer vanlig å ha kontakt med innvandrere på ulike arenaer.
I 2002 svarte 67 prosent at de hadde kontakt med innvandrere, mens det i 2018 hadde økt til 79 prosent.
Det er mange som har kontakt med innvandrere både på jobb og i nabolag, og særlig har det vært en økning i andelen som har innvandrere blant venner og bekjente.
I 2018 oppgir 61 prosent at de har innvandrere som en del av venne-/bekjentskapskretsen, som er en økning på 34 prosentpoeng siden 2002. Bare siden 2017 har økningen vært på 18 prosentpoeng.
Større tillit i arbeidslivet
– Vi ser også en utvikling i retning av mer positive holdninger til innvandrere i arbeidslivet. Ni av ti er enige i påstanden om innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn, sier Strøm.
70 prosent er helt enig, noe som utgjør en økning på 6 prosentpoeng fra 2017. 7 prosent sa seg helt eller nokså uenig i utsagnet om like muligheter til arbeid, som er samme andel som året før.
Det er også stor aksept for at innvandrernes innsats i norsk arbeidsliv er nyttig. I 2018 sier syv av ti seg helt eller nokså enig i dette, mens én av seks sier seg helt eller nokså uenig.
Misbruker velferdsordninger
I undersøkelsen kommer det frem noe mer kritiske holdninger til innvandrere når det gjelder bruken av velferdsordninger og kriminalitet.
Mens én av fire er helt eller nokså enig i påstanden om at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger, sier seks av ti seg helt eller nokså uenig.
Tre av ti sier seg helt eller nokså enig i at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet, mens nesten seks av ti avfeier denne påstanden.
Et tydelig flertall er enige i at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge, og andelen som er helt eller nokså enig, har hatt en økning fra 68 prosent i 2017 til 71 prosent i 2018.
I spørsmålet om hvorvidt innvandrere bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig, er man mer splittet.
Nesten halvparten (49 prosent) sier seg helt eller nokså enig i denne påstanden, som er samme andel som året før. Fire av ti er helt eller nokså uenig i at innvandrere bør bestrebe seg på å bli mer lik nordmenn, som er en nedgang på 2 prosentpoeng fra 2017.
