Samfunn

Årets klimabudsjett får refs av miljørganisasjonene. Det er et gigantisk gap mellom politikken i årets budjsett og FNs anbefalinger, mener Naturvernforbundet. Her: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen på vei for å presentere planene for et nytt regjeringskvartal i Oslo.

– Fortsetter med en oljepolitikk som om man ikke har et klimaproblem

Det er ikke samsvar mellom FN-rapportens krav til klimatiltak og klimapolitikken som er lagt frem i dagens statsbudsjettet, mener miljøorganisasjoner.

Publisert Sist oppdatert

Natt til mandag fastslo en ny rapport fra FNs klimapanel at det må kuttes enormt i utslipp dersom vi skal nå 1,5 graders global oppvarming som er målet satt ut i Parisavtalen.

Noen timer senere ble statsbudsjettet lagt frem, og selv om det er satt av 14,1 milliarder til klimapolitikk, er det ikke nok, mener flere miljøorganisasjoner.

– Det er ikke noe samsvar mellom de nye klimatiltakene i dette budsjettet og det Ola Elvestuen sa i dag morges om behovet for rask og drastisk endring for å nå Parismålene om 1,5 grader, sier Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO.

Foto IKKE SAMSVAR: Budsjettet samsvarer ikke med målene satt ut i FNs klimarapport, sier leder i Miljøstiftelsen ZERO, Marius Holm. (Foto: ZERO)

LES OGSÅ | Klimautslipp må halveres innen 2030

– Det har jeg ikke sansen for. Vi må ha dramatisk forsterket virkemiddelbruk og vi må ha mange nye virkemidler for å få til rask endring innenfor de største utslippssektorene.

Stø kurs mot tre til fire graders oppvarming

– Det nye med dette budsjettet er at Venstre har klart å unngå at man kjører feil vei. Men istedenfor at det er tilbakeslag, er dette stø kurs.

– Det er stø kurs mot tre til fire graders oppvarming når vi trenger det motsatte, vi trenger en kraftig kursendring og det har ikke Venstre klart å få til selv om de sitter i regjering.

Holm er delvis positiv til den økte satsningen på fornybar energi som lander på over en milliard kroner, men etterlyser flere virkemidler når det gjelder investeringer i fornybar teknologi.

Vi trenger en kraftig kursendring og det har ikke Venstre klart å få til selv om de sitter i regjering.

– Det bra at det er en økning på fornybar energibistand, men i tillegg til bistand trenger vi nye virkemidler som gir milliarder i mange gangers dobling av de private investeringene.

Holm nevner raskere omstilling av tungtransporten gjennom CO2-fond, finansiering av utslippsfri industri og absolutt utfasing av kull på globalt nivå som konkrete virkemidler han skulle sett i budsjettet.

– Det er ikke lenger snakk om 2050. Innen 2030 må fossil kraftproduksjon være i alle fall halvert. Kanskje mer, fordi det er den letteste sektoren å kutte i, sier Holm.

Gigantisk gap

Statsbudsjettet inneholder et gigantisk gap når det gjelder å nå målene satt ut i FN-rapporten, poengterer Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

– FN-rapporten som ble presentert tidligere i dag fastslår at man globalt må halvere utslippene for å holde temperaturen på 1,5 grader innen 2030. Det budsjettet viser er et kjempegap på cirka 20 millioner tonn CO2, sier Lundberg.

Syv millioner tonn CO2 skal kuttes frem mot 2030, anslås det i statsbudsjettet. Dette er utslippsbaner på vei mot tre graders oppvarming, mener Lundberg i likhet med Holm.

– Utfordringen er at man er på stedet hvil i klimapolitikken.

– Man sverger til elbil, men de store utslippskuttene mangler fortsatt. Det gapet må tettes, sier Lundberg.

– Helt bak mål

Det er heller ikke samsvar når man sammenligner Elvestuens klimabudjsett med budsjettet som ble lagt frem av olje- og energidepartementet, fastslår Lundberg.

– Det er veldig absurd å sammenligne pressemeldingen som kommer fra olje- og energidepartementet med den som kommer fra klima- og miljødepartemenetet.

Meldingen fra Olje- og energidepartementet var i dag at 45 prosent av ressursene på norsk sokkel er utvunnet og 55 prosent fremdeles er igjen.

Det er dermed satt av 50 millioner til å drive geologisk kartlegging i Barentshavet Nord, i området mellom Bjørnøya og Svalbard.

Budsjettet sender et signal om at vi kan holde på med oljeutvinning i flere tiår til.

– Det er bare tull. Hva skal vi med den kunnskapen når vi allerede har kunnskap som sier at vi har funnet for mye? Det er helt bak mål. Det sender et signal om at vi kan holde på med oljeutvinning i flere tiår til, sier Lundberg.

Lundberg peker på at Cicero også belyste at klimapolitikken ser ut til å være på stedet hvil i sin pressemelding i dag.

LES OGSÅ | Klimapolitikk vs klimaforskning: – Forskere kan også være politikere

FNs rapport fastslår at vi må redusere oljeforbruket rundt 80 prosent og halvere gassforbruket innen 2050, men dagens installasjoner har en levetid på mange tiår, er beskjeden fra Cicero.

– Man fortsetter med en oljepolitikk som om man ikke har et klimaproblem, sier Lundberg.

Ikke risikovurdering av oljesektoren

Innen 14. desember 2018 skal regjeringens Klimarisikoutvalg levere sin rapport på vurderingen av klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi.

– Utfordringen er at de ikke får lov til å gå inn på en del områder som handler om olje, sier Lundberg.

Leder i Naturvernforbundet, Silje Lundberg, er spent på hvilke konsekvenser det amerikanske presidentvalget får for klimaavtalen. Foto Naturvernforbundet

Ekspertutvalget som ledes av siviløkonomen Martin Skancke ble utnevnt i fjor høst og skal ikke vurdere retningslinjer for finanspolitikken og investeringsstrategien for oljefondet.

– Da hjelper det ikke å peke på klimarisikoutvalget og si at vi kanskje finner noe svar der når de uansett ikke får lov til å vurdere alt, sier Lundberg.

– Det nytter heller ikke å si at oljeselskapene må gå en runde med seg selv etter at rapporten legges frem. Ola Elvestuen er politiker og minister, det er jo de som må ta grep, sier hun.

Tull å vente på avtale med EU

I statsbudsjettet kommer det også frem at regjeringen er i dialog med EU om å få til et rammeverk om en felles oppfyllelse av utslippsmålet.

– Man har sittet i fire år og tvinnet tomler og ventet på denne enigheten med EU. Det gir ingen mening i det hele tatt at vi må vente på det, sier Lundberg.

EU har som mål å redusere 40 prosent av klimagassutslippene fra 1990-2030. Dette er ikke bindende gjennom EØS, men Norge har tatt sikte på å bli en del av avtalen fra og med 2020 og sitter nå i forhandlinger.

– Regjeringen får det til å virke som om vi ikke kan gjøre noe før avtalen med EU forelegges, men det er bare tull. Det den avtalen skal tilrettelegge for er minimumet av det som EU pålegger oss å kutte og hvordan man skal løse det, men det betyr jo ikke at du må avvente eller ikke kan gjøre tiltak, kommenterer Lundberg.

– Man står helt fritt til å for eksempel i forbindelse med klimastrategien vedta nye tiltak for å redusere utslippene og få på plass nye virkemidler. Men man har latt være å gjøre det, fastslår hun.

Powered by Labrador CMS