Globale CO2-utslipp øker i rekordfart

Tallene ble presentert av Global Carbon Project som bidrar til å samordne forskning på klimautslipp onsdag kveld.

Økningen skyldes først og fremst økning i kullkraft og kommer samtidig som verden møtes i Katowice for å komme frem til et regelverk for hvordan målene i Parisavtalen skal nås.

– Man kan argumentere med at Parisavtalen bare er et par år gammel, men problemet har vært kjent i mange tiår. Det går for sent. Dette handler om hva vi gjør globalt, sammen, sier leder for forskningen på karbonsystemet ved Bjerknessenteret, Are Olsen, til Energi og Klima.

• LES OGSÅ | Her er forhandlerne som skal redde verden

2017 ble det første året med økning i klimautslipp etter mange år med stabile utslippstall, og økte i fjor med 1,6 prosent.

– Gjøres ikke nok

Tallene for 2018 ser enda mørkere ut.

Utslippene er beregnet til en økning på 2,7 prosent, men det anslås å være en feilmargin på ca 1 prosent. Global Carbon Project beregner at utslippsveksten vil ligge på mellom 1,8 og 3,7 prosent i 2018.

– Til tross for en rask økning i lavutslippsteknologi, slik som sol- og vindkraft, elbiler og batterier, gjøres det ikke nok for å støtte politiske vedtak som begrenser utslipp av CO2 i atmosfæren, sier Glen Peters ved forskningssenteret CICERO i Oslo til NTB.

Forskere ved CICERO har spilt en sentral rolle i arbeidet til Global Carbon Project.

Asia og USA er klimaverstinger

Bruken av gass og olje har økt jevnt verden over, men det er bruken av kull som er forklaringen bak de store variasjonene i utslipp.

Kina har størst klimautslipp i verden og påvirker dermed kraftig de globale utslippene. Den kinesiske kraftproduksjonen er fremdeles i all hovedsak basert på kull.

Kina har de siste årene satset på fornybar energi, men tross dette anslår Global Carbon Project at kinesiske CO2-utslipp vil øke med 4,7 prosent i 2018.

Skitten kullkraft

USA kommer som nummer to på listen over utslipps-verstingene, men har de siste årene sett en bremsning i utslipp. I år beregnes det imidlertid at utslippene vil øke, blant annet som følge av høyere forbruk av aircondition etter en varm sommer.

Samtidig har Trump banet vei for skitnere kullkraftverk og planlegger å forkaste Obama-administrasjonens lovgivning som krever at nye kraftverk må bruke teknologi for karbonfangst og -lagring.

Det beregnes også at Indias utslipp kommer til å øke med over 6 prosent, tross Indias satsning på lavutslippsteknologi. Dette skyldes sterk økonomisk vekst i landet som igjen har ført til vekst i energibruk, særlig kull.

Liten reduksjon i Europa

EU ligger an til å redusere utslippene med 0,7 prosent i 2018, men er likevel lavere enn reduksjonen på 2 prosent per år i tiåret frem til 2014.

– Endringene i CO2-utslipp er i hovedsak styrt av markedet, sier Are Olsen til Energi og Klima.

– Det er ingenting som tyder på at vi har en tilstrekkelig stor, systematisk dreining vekk fra fossil energi.

• LES OGSÅ | Skivebom på eget klimamål

Norges utslipp har stort sett vært jevne de siste årene, men Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har innrømmet ovenfor Klassekampen at Norge neppe kommer til å nå egne klimamål.

Over 41,5 milliarder tonn CO2

Til sammen ligger CO2-utslippene fra kraftproduksjon an til å bli på 37,1 milliarder tonn i 2018.

Utslipp fra landbruk, avskogning, skogbranner og andre såkalte arealbruksendringer beregnes globalt til 4,4 milliarder tonn CO2.

I tillegg er det beregnet ytterligere utslipp fra naturlige kilder, som for eksempel utslipp fra permafrost som følge av at Arktis varmes opp.