Hvorfor stemmer ingen på De grønne?

Mens resten av verden kjemper mot klimaendringene og grønne partier har sterk innflytelse i mange europeiske land, sliter Miljøpartiet De Grønne på meningsmålingene her hjemme.

I Polen pågår intense forhandlinger om hvordan verdens ledere kan enes om å nå klimamålene som ble vedtatt i Paris i 2015. Den ene forskningsrapporten etter den andre påviser en dyster framtid, dersom verdens nasjoner ikke tar kraftige klimagrep, og her hjemme har et utvalg denne uken lagt fram en omfattende rapport om hvilke risikoer klimaendringene utgjør for både samfunn og næringsliv.

Ikke fått vist seg fram nasjonal

Man skulle tro «grønne politikerne «ville få sterk vind og full storm i seilene av et slikt bakteppe. Men ikke Miljøpartiet De Grønne. De ligger og vaker under 3 prosent oppslutning på meningsmålingene. I Norfakts desember-måling for Klassekampen og Nationen får MDG 2,5 prosent, mens de er helt nede på 2,4 i Sentios måling for Dagens Næringsliv. Det er tilbake 0,8 prosentpoeng siden Stortingsvalget i 2017 – «milevis» under sperregrensen.

– Verden koker og dyr og planter utryddes. Hvorfor får ikke Miljøpartiet De Grønne flere velgere?

– Vi har rett og slett ikke fått vist fram politikken vår nasjonalt ennå, svarer Une Bastholm.

Hun er en av to nasjonale talspersoner for Miljøpartiet De Grønne, og partiets enslige stortingsrepresentant. Hun er forbausende ærlig i møte med Dagens Perspektiv på sitt ikke alt for prangende kontor på Stortinget.

– Vi gjorde et knallgodt lokalvalg i 2015 og står sterkt der vi har innflytelse lokalt, som i Oslo og Trondheim. Men det er krevende som en enmannsgruppe på Stortinget å nå like godt igjennom nasjonalt.

– I Europa har de grønne partiene en mye sterkere rolle i mange land. Hvorfor ikke her i Norge?

– MDG er et mye yngre parti på den nasjonale scenen enn de europeiske, grønne partiene. I Norge har vi også hatt andre partier, som SV og Venstre, som har profilert seg på klima og miljø. Og også de store, tradisjonelle partiene har lenge snakket om klimapolitikk. Faktisk er det oss og Høyre som har størst troverdighet blant velgerne i klimapolitikken, ifølge valgforskerne.

Bastholm påpeker at MDG var over 4-tallet på meningsmålingene før stortingsvalget i 2017. At de falt under, mener hun også har med at MDG er et ganske nytt parti i Norge.

– Jeg tror det er vanskelig for mange å stemme på et helt nytt parti. Det tar tid å bli et førstevalg.

Mer enn klima

Une Bastholm er opptatt av å få fram at MDG har en helhetlig politikk. At partiet er opptatt også av andre ting enn miljø og klima. Og at budsjettene deres går i hop, selv om de altså mener klimasaken er den klart viktigste utfordringen menneskeheten står overfor.

– Vi viser i vårt alternative budsjett at det er mulig å både løse klimakrisen og bygge et sterkere og mer inkluderende fellesskap med mindre forskjeller, sier hun.

– Vi bruker 20 milliarder kroner mer enn regjeringen på klimatiltak. Det finansierer vi ved å reversere ytterligere skatteletter til de rikeste av oss, i tillegg til økte avgifter på miljøskadelig forbruk.

– Men vi har fortsatt råd til å sette ned personbeskatningen for folk flest, og gi avgiftslettelser for til sammen 15 milliarder kroner. Vi foreslår blant annet momsfritak på reparasjon, kollektivtransport og frukt og grønt. Vi må vri skatte- og avgiftspolitikken.

For å vokse nasjonalt, er det viktig for MDG å få vist fram politikken i praksis lokalt.

Derfor blir kommune- og fylkestingsvalget neste år en avgjørende styrkeprøve for Bastholm og De Grønne.

– Lokalvalget blir kjempeviktig, sier hun uten å nøle.

– Min personlige ambisjon er å holde posisjonen i Oslo og Trondheim, samt å komme i posisjon i Bergen og Tromsø.

Møtes ikke alltid med politiske argumenter

I hovedstaden har MDG markert seg sterkt. Med ansvar for både miljø og byutvikling i byrådet, preger de to grønne byrådene mye av Oslo-debatten. Og det kan gå en kule varmt. Det kan De Grønne i Oslo og Lan Marie Berg underskrive på.

– Det er gjerne de som markerer seg som får mest pepper. Under valgkampen og etter valget i Oslo, sa vi jo ting som ikke er blitt sagt tidligere av norske politikere, som at det er rettferdig at privatbilens plass begrenses for å kunne lage trygge sykkelveier og mer effektiv kollektivtransport, sier Une Bastholm. Hun skjønner at MDGs politikk kan virke radikal for enkelte.

– Men jeg synes ofte vi ser at når vi foreslår noe politisk, så møtes vi ikke med politiske motargumenter, men med en slags sjablong-aktig stempling, sier hun.

Et ferskt eksempel er da MDG i sitt alternative statsbudsjett nylig foreslo gratis kollektivtransport for barn opp til seks år over hele landet. Da Senterpartiets Sandra Borch skulle kommentere det på NRK radio, sa hun «jeg foreslår at Une Bastholm tar seg en tur på bygda».

– Det er ikke et politisk motargument, sier Bastholm.

Borch mener at MDG kun bryr seg om byene. Det er en velkjent taktikk. Argumentet om at De Grønne sitter på Grünerløkka i Oslo og drikker kaffe latte og drømmer politikk, er så velbrukt at det burde vært oppbrukt.

– Og i hvilken regelbok står det at dersom man har en fornuftig storbypolitikk, så har man automatisk en dårlig distriktspolitikk? spør Bastholm.

Ingen bom-entusiast

I både Trondheim og Oslo jobber Miljøpartiet De Grønne med politikk fra posisjon. Blant annet med veiutbygging og de utskjelte bomringene rundt om.

Over hele landet satses det nå i ulike kommuner på å øke kollektivbruken gjennom de såkalte byvekstavtalene. Dette er et unikt styringsverktøy der det inngås avtaler mellom kommune, region og staten for utbygging av vei og kollektivtransport. Det er disse avtalene som skaper nye bomringer og målet er nullvekst i biltrafikken i de store byene.

– Poenget er at veksten i reiser skal tas gjennom økt bruk av kollektivtransport, gange eller på sykkel, sier Bastholm. Det er alle partier på Stortinget enige om. Hun mener prinsippet er godt. At staten, fylkene og kommunene går sammen om utviklingen.

– Men det har vist seg at regjeringen noen steder motarbeider satsningen på kollektiv rundt byene. Vi har eksempler på at staten krever mer bilvei, mens kommuner og fylker ofte heller vil ha mer kollektivutbygging. Dermed øker antall bomstasjoner mer enn hva den enkelte kommune hadde lagt opp til, forklarer Bastholm.

At bomstasjonene skaper debatt, er bare fornavnet. Og selv der MDG ikke er i maktposisjon, får de sin del av skylda.

– Det er synd å se at både Sp og Frp setter interessegrupper opp mot hverandre, slik de gjør i disse debattene, sier Une Bastholm.

Ifølge Bastholm er det et klassisk mønster i slike debatter, der Senterpartiet setter by opp mot bygd, mens Frp gjerne setter «de fattige bilistene» opp mot «de rike syklistene».

– At vi har en god storbypolitikk, betyr som sagt ikke at vi har en dårlig distriktspolitikk. Og når det gjelder bompenger, så dytter Frp de fattige foran seg. Men det hadde monnet mye mer for de fattige om Frp hadde droppet de store skattelettene sine for de rike, sier Bastholm, og fortsetter som om hun var gjest i Politisk Kvarter på NRK:

– Vi er opptatt av tiltak mot fattigdom og sosiale forskjeller, og har en helt annen fordelingspolitikk enn Frp. Det er den skjeve fordelingen som rammer fattige i Norge, mye mer enn bompengene.

Une Bastholm krever å bli trodd når hun sier at hun ikke er noen stor fan av bomringer.

– Dessverre trenger vi bompenger noen steder. Vi må regulere bilbruken i Oslo og andre storbyer. Vi har rett og slett ikke plass til flere biler i byene. Bompenger er derfor et nødvendig onde som det er vanskelig å plassere uten å ramme noen, sier hun. Men framhever samtidig at hun gjerne blir med på å lete etter alternative løsninger.

– Derfor er vi åpne for å erstatte bomringene med en mer dynamisk veiprising. Da kan man differensiere kostnadene den enkelte må ut med for å bruke veiene. Det kan skje etter hvor mye bilen din slipper ut, etter hvor mye du bruker bilen og kanskje også etter inntekt, sier Bastholm, før hun konkluderer:

– Men husk at mange av bomprosjektene ikke hadde blitt noe av dersom vi hadde fått bestemme. Da hadde vi ikke brukt så mye penger på nye, store veier. I vårt budsjett øker vi bevilgningene til å gjøre de veiene vi allerede har tryggere, mange av dem i grisgrendte strøk, men vi foreslår å droppe en del store motorveiprosjekter.

LES MER | I Dagens Perspektivs artikkelserie om Politisk ideologi presenterer vi denne uken Une Bastholm som en av «Tenkerne på Tinget».

• Les hele intervjuet med Bastholm der hun utdyper sine politiske tanker her.