– Ingen karismatisk leder

–I det bestående Sverige er det en nervøsitet for hva som kommer. Mye av oppskriften for suksessen i Sverige har vært stabilitet, uansett. Nå ser de tendenser til ustabilitet, sier Rune Mørck Wergeland, styreleder i foreningen Norden.

Midt i stormen står statsminister Stefan Löfven som har regjert sammen med Miljöpartiet i fire år. Det er blitt noen tøffe år preget av terror, flyktninger og bilbranner.

Tillitsmannen

Norges tidligere ambassadør til Sverige, Kai Eide, beskriver Löfven, som han har møtt flere ganger, som en person som nyter ganske bred tillit i ulike deler av det svenske samfunnet.

– Han er ikke en karismatisk leder eller en slagkraftig debattant, men han er kjent for å være en mann som ønsker å få ting gjort og som man kan stole på. Når Löfven sier noe, så mener han det og slik sett er han en ekte person, sier Eide.

Det var et svekket parti Stefan Löfven arvet. Siden legendariske Göran Persson gikk av har partiet hatt flere ledere, men Mona Sahlin måtte gå som følge av rot med regninger. Hun ble erstattet av upopulære Håkan Juholt som bare ble sittende i 10 måneder.

Löfven skulle med sin fagforeningsbakgrunn komme inn som den reddende engelen. Og i 2014 klarte han også å stable en mindretallsregjering på beina.

– Löfven er ingen stemmesanker, men han har skapt mer stabile forhold i partiet, sier professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), Oddbjørn Knutsen.

Valgforsker Henrik Ekengren Oscarsson er professor ved Göteborgs universitet. Han forteller at Stefan Löfven er en mer populær leder enn man kan få inntrykk av, dersom man lytter til hans kritikere.

– Löfven er populær blant partiets sympatisører. Han er så populær at jeg tror han overlever et eventuelt valgnederlag, sier Oscarsson.

Han viser til popularitetsmålingene som den uavhengige undersøkelses- og opinionsorganisasjonen ved Göteborgs universitet, SOM-institutet, gjennomfører årlig. Der ligger Löfven på plussiden, både hos befolkningen generelt og hos sine egne. Han har dessuten fått en popularitets–boost siden 2016, etter et par år med en litt synkende kurve.

Når det gjelder den synkende oppslutningen til Socialdemokraterna, skyldes den flere andre ting enn lederegenskaper og popularitet, mener Oscarsson, og viser til trender for andre regjeringspartier i den vestlige verden:

– Det finnes en regjeringsslitasje som stadig blir større for regjeringer i den vestlige verden. Det koster opinionsstøtte å regjere, så det er ingen overraskelse at regjeringspartiet har falt betraktelig i perioden 2014-2018.

Tvert imot peker Oscarsson på at de fleste nøkkelindikatorer som statsvitere bruker i sine modeller for å forklare regjeringers overlevelse og støtte for sittende regjeringer peker i positiv retning for regjeringen Löfven. SOM-instituttets undersøkelser viser at pessimismen som holdt på å slå rot høsten 2015, har avtatt noe de siste par årene. Færre anser at utviklingen i Sverige går i feil retning.

– Tilliten til demokrati og samfunnsinstitusjoner har økt, inkludert tilliten til politikere. I tillegg til dette får regjeringen Löfven gode skussmål blant velgerne: Flere anser at regjeringen skjøtter sitt arbeidet på en god måte (35 prosent) enn på en dårlig måte (28 prosent), sier Oscarsson.

Men det er ikke sikkert det er nok til å regjere i en ny periode. Mens alle demokratiske valgte regjeringer opplever slitasje, har Löfvens oppslutning tatt et uvanlig kraftig svalestup. Fra 31 prosent av stemmene i 2014, ligger Socialdemokraterna nå an til å få under 25 prosent.

En analyse utført av byrået Demoskop viser at Löfvens parti har blitt forlatt av de med lav utdanning, lav inntekt og i de bosatt i de nordligste områdene. Dette var tidligere partiets grunnfjell.

Men det var i en tid da folk var mer opptatt av økonomi enn av innvandring.

Her er del 2 av DPs Valg i Sverige-2018-serie Fart i økonomien ingen vinnersak lenger

Her er del 3 av DPs Valg i Sverige-2018-serie Sverigedemokraternas inntogsmarsj