Klimapolitikk vs klimaforskning: – Forskere kan også være politikere

Samset uttaler seg i forkant av FN klimapanels rapport om 1,5 graders global oppvarming som presenteres 8. oktober.

Bjørn Samset mener klimaforskere må gå lenger i å veilede norske politikere hvis vi skal klare å nå klimamålene i Parisavtalen fra 2016.

– Forskere kan også være politikere etter mitt synspunkt, sier han.

Samset vant Forskningsrådets formidlingspris som ble delt ut i forrige uke.

– Vår rolle som forskere kan være å være mye tydeligere på konsekvensene av de forskjellige mulige teknologiene og bruk av naturen.

Samme dag som regjeringen legger frem sitt forslag til statsbudsjett, slipper FNs klimapanel rapporten som omtales som den mest konkrete rapporten for å nå 1,5 graders-målet som noensinne er publisert. Det er politisk vedtatt gjennom Parisavtalen at verdens temperatur ikke skal overstige to grader.

• LES OGSÅ |Det som betyr noe på Stortinget i høst

Utgangspunktet for rapporten er å legge frem løsninger for hvor mye vi kan spare dersom vi greier å holde den globale oppvarmingen til 1,5 grader og hvordan vi ligger an.

Skal vi skal klare å nå klimamålene må forskere gå lenger i å bli bedre samarbeidspartnere for politikere ved å oversette hva forskningsfunnene betyr i praksis, mener Samset.

– Da blir vi mye nyttigere og bedre samarbeidspartnere for politikerne.

Så lenge forskere er klare på når de legger frem forskningen sin og når de tar på seg politikerhatten, er det fullt lov å være begge deler, mener han.

Økonomiske gevinster trumfer klimaløsninger

Professor i Biologi, Dag Olav Hessen, er bekymret for at politikerne ikke kommer til å ta rapporten seriøst nok.

– Det vil selvfølgelig bli retorikk om at man tar dette på alvor og vil implementere tiltak. Det vil jo gjøres noe, men det som gjøres blir mer av kosmetisk art, sier Hessen til Dagens Perspektiv.

– Det er mye Machiavellisk politikk ute og går. Det er en type dobbelpolitikk hvor man sier man vil gjøre noe og gjør det andre. Man snakker om å redusere flytrafikken samtidig som man bygger ut flyplassene, sier Hessen.

Hessen peker på eksempler fra oljepolitikken og uttrykker bekymring rundt politiske vedtak der økonomiske argumenter alltid trumfer bærekraftige løsninger.

– Det eksisterer en politisk arroganse der det er greit å høre på forskerens argumenter inntil de går på tvers av økonomiske interesser. Da vinner realpolitikken frem og man lar de økonomiske hensynene vekte tyngst.

– Flere forskere bør si ifra om at man ikke kan tillate seg dette i lenger, og det bør det etterhvert bli en klarere politisk forståelse for, ikke bare retorisk, men reelt, sier Hessen.

• LES OGSÅ |Klimaministeren: – Det er ikke et alternativ å ikke nå klimamålene

Vil få konsekvenser for norsk oljepolitikk

Samset mener rapporten vil ha konsekvenser for norsk oljepolitikk.

– Det er veldig kort vei fra det rapporten sier og til norsk økonomisk politikk, så jeg forventer og håper at de som driver med politikkutformingen i Norge tar denne rapporten veldig alvorlig og ser hvilke baner vi må følge, sier Samset.

Han legger til at det ikke er noen tvil om at Norge vil være avhengig av olje, kull og gass i flere tiår fremover, men at spørsmålet handler om i hvor stor grad og hvor raskt utvinningen må reduseres.

– Denne rapporten kommer til å vise helt konkret hvor ambisiøse vi må være for å våre mål.

– Olje og gass er kjempeviktig for norsk økonomi, det vet vi alle. Men jeg regner med at også finansdelen av norsk politikk tar dette på alvor, sier Samset.

Rapporten er en av fem deler av FN klimapanels sjette hovedrapport som publiseres i perioden 2018-2022. Rapporten inneholder informasjon om hvordan vi skal kunne nå målet om å holde jordens temperatur under to grader som ble vedtatt av 195 land via Parisavtalen.

I desember skal FN holde sin neste store klimakonferanse i den polske byen Katowice.