Får svar om to uker

I oktober i fjor sendte stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Terje Breivik et forslag til regjeringen om å utarbeide et regelverk for folkefinansiering, såkalt crowdfunding.

– Crowdfunding er et voksende fenomen i Norge, og det er en måte å samle inn penger på, som ikke er tilpasset et gammelt lovverk. Et eget regelverk for folkefinansiering er noe flere europeiske land allerede har på plass, og det er på tide at også Norge får et regelverk for crowdfunding, skriver Bidra.no som er et av de største nettstedene i Norge for folkefinansiering.

• LES OGSÅ: Lar «folket» finansiere risikolån

Nå er saken til behandling i finanskomiteen og en innstilling er ventet 6. mars. 22. mars skal saken opp for debatt og behandling i Stortinget.

Folkefinansiering er en digitalisering av dugnadstradisjonen, og forenkler prosessen med å samle inn penger til prosjekter.

I dag finnes det ikke et eget regelverk for folkefinansiering. Finansieringsmodellen blir derimot regulert delvis i Verdipapirhandelloven, dels i Lov om forvaltning av alternative investeringsfond og dels i Finansforetaksloven.

– Dette er kompliserte lover som det nesten er umulig for en kulturutøver å sette seg inn i. Det er derfor behov for en betydelig forenkling med egne oversiktlige regler for folkefinansiering, skriver Grande og Breivik i sitt representantforslag.

Finland utmerker seg

Folkefinansiering, eller crowdfunding, er internasjonalt en sterkt voksende måte å finansiere arrangementer, prosjekter og forretningsideer på. Særlig i store land som Kina, USA og Storbritannia er slike alternative finansieringsformer betydelig og utbredt.

De fire typene for folkefinansiering er lånebasert, aksjebasert, donasjonsbasert og belønningsbasert-crowdfunding.

• LES OGSÅ: Digital spleising øker givergleden

Veksten i Europa har også vært sterkt økende de siste årene, mens det er så godt som ikke-eksisterende i Norge.

Blant Norges naboland peker Grande og Breivik på at det er Finland som utmerker seg i positiv forstand.

– Grunnen til dette er at Finland også har gått lengst i å tydeliggjøre rammevilkårene for folkefinansiering, skriver de.

Regulert i USA

I USA var crowdfunding en viktig del av president Obamas Jobs Act-program, og i 2015 kom det på plass et regelverk som regulerer denne formen for finansiering i USA.

Grande og Breivik mener mye av grunnen til at folkefinansiering ikke er mer utbredt i Norge, er et komplisert og fragmentert regelverk.

– Særlig er potensialet for folkefinansiering stort innenfor kulturområdet, men regelverket står i veien for virkelig å ta i bruk dette verktøyet, skriver de.

• LES OGSÅ: 3 grunner til at USA banker Europa i nyskaping

I stedet for å ha et eget norsk regelverk etter for eksempel en amerikansk modell er alternative finansieringsformer som folkefinansiering dels regulert i verdipapirhandelloven, dels i lov om forvaltning av alternative investeringsfond og dels i finansforetaksloven i Norge.

– Dette er kompliserte lover som det nesten er umulig for en kulturutøver å sette seg inn i. Det er derfor behov for en betydelig forenkling med egne oversiktlige regler for folkefinansiering, skriver Grande og Breivik.

Stort potensiale

Grande og Breivik mener det er et stort potensial i å forenkle og samordne regelverket og dermed øke omfanget av folkefinansiering også i Norge.

• LES OGSÅ: Fremtidens tekno-bønder produserer midt i byen

– Lett tilgjengelig teknologi bidrar til at veien mellom en idé og finansieringskilder er kort. Det ligger åpenbart en stor potensiell merverdi for både aktører og samfunn i å rydde opp i et komplisert regelverk og stimulere til økt grad av alternative finansieringsformer som folkefinansiering, skriver de.

Et forenklet regelverk, sammen med tilgjengelig og hensiktsmessig informasjon om og oversikt over rammevilkårene, mener de snarest mulig bør komme på plass.