Vil kjøpe Nordkapp

Mens Rica Eiendom AS, som fester grunnen, gjør store penger, sitter befolkningen i Nordkapp kommune igjen med smuler av den store turisttilstrømningen Nordkapp opplever. Rica Eiendom er eier Nordkapphallen på platået, som drives av hotellkjeden Scandic.

Rica Eiendom tar inn 70 millioner kroner i inntekt, og betaler knapt 70.000 i leie for nasjonalskatten på Nordkapp – platået som lokker nær 300.000 til Magerøya hvert år. Dette ifølge tall NRK har beregnet.

Kommunen vil overta

Både Arbeiderpartiet og Nordkapp Venstre har fremmet forslag om at kommunen rett og slett bør kjøpe platået.

Men det er lettere sagt enn gjort.

Statens grunn i Finnmark ble 1. juli 2006 overført til innbyggerne i Finnmark via Finnmarkseiendommen (FeFo), som gjennom Finnmarksloven fra 17. juni 2005 gir samer og andre finnmarkinger rettigheter til land og vann i Finnmark fylke. FeFo er et slags grunneierorgan som forvalter 95 prosent av grunnen og naturressursene i fylket på vegne av befolkningen.

Men det hender at feFo selger eiendom, og da den lokale advokaten Ole Martin Jensen kikket på det juridiske rundt Nordkapp-platået, og fremførte oppkjøp som et alternativ under et foredrag i april i år tok debatten om Nordkapp en en ny vending.

Et komplisert nøste av jus, lover, avtaler og advokater skal nå avgjøre fremtiden til dette området, som i utgangspunktet er «fredet mot beskadigelse eller ødeleggelse av ethvert slag». Forskrift om naturfredning av 1929 til vern av plante- og dyreliv er gjeldene den dag i dag.

Varaordfører Kjell-Valter Sivertsen (Ap) fortalte under et folkemøte nylig at kommunen nå ville forsøke å kjøpe platået.

– Jeg vil gi honnør til advokat Ole Martin Jensen som klart har sagt fra om hvordan vi kan få kontroll over Nordkapp. Vi i Arbeiderpartiet skulle vært tydeligere i denne saken og mye tidligere på banen. – Nå har vi vedtak om at rådmannen skal utrede kjøp av Nordkapp, så vi er i gang, sier Kjell-Valter Sivertsen til Radio Nordkapp.

Det er likevel ikke en enkel sak. Direktør Jan Olli i Finnmarkseiendommen innstiller ifølge Klassekampen på at Nordkapp kommune ikke skal få kjøpe Nordkapp-platået. Også habilitetsspørsmål dukket opp. Ordfører Kristina Hansen sitter i kontrollutvalget i Finnmarkseiendommen (Fefo), og har bedt en jurist vurdere habiliteten. Rådmann Raymond Mortensen var tidligere styreleder i Fefo, men har nå trukket seg fra Fefo. Den nye styrelederen, Bente Haug, har uttalt at «Nordkapps befolkning gjennom FeFo allerede i dag eier Nordkapp».

I en kronikk i Altaposten beskriver advokat Ole Martin Jensen FeFo som en «en selveiende, selvbesittende, selvkontrollerende juridisk person, med sin egen private autonomi».

Nordkapp kommune vil nå forsøke å komme til enighet om Nordkapps framtid med FeFo. Første møte mellom kommunen og FeFo finner sted i begynnelsen av juni.

Allemannsretten

Men debatten om Nordkapp har rast i årevis. Rica Eiendom eier Nordkapphallen med spisested, suvenirbutikk, kino, kapell og utstilling – og toaletter, mens FeFo altså er grunneier. E69 ender på platået foran betalingsbommen få meter før platået. Ricas festekontrakt skal reforhandles i år, og lokalbefolkningen har engasjert seg i nasjonalskattens fremtid – og ikke minst hva lokalbefolkningen på knappe 2500 skal få igjen etter at turistene har reist hjem.

Det koster 275 kroner per voksen å komme inn på Nordkapp-platået som ligger tre mil fra Honningsvåg. Pengene gir adgang til platået og bruk av fasilitetene. Skal du bare se, er inngangsbilletten 180 kroner. Gående kommer gratis inn.

Praksisen med inngangspenger har gjentatte ganger blitt tatt opp av generalsekretær Lasse Heimdal i Norsk Friluftsliv. Han mener det er galt at friluftsområdet styres av profitt.

– Allemannsretten gir oss rett til ferdsel, opphold og høsting i naturen i utmark uten betaling. Denne retten er lovfestet, og gjelder også ved de fleste steder med storslåtte naturopplevelser, sier Lasse Heimdal.

Han mener at folk kommer til Nordkapp for å se midnattssolen og besøke verdens ende.

– Ingen eier utsikten og midnattssolen, uttaler Heimdal.

Rica viser til at de har fått løyve til å ta inngangspenger.

– Dagens operatør Scandic drifter området for Rica. Scandic fikk i 2011 løyve av kommunen til å kreve inn avgifter på Nordkapp. Dette løyvet mener vi er et brudd på Friluftsloven, sier Lasse Heimdal. Løyvet går snart ut, og avtalen om retten til å ta inngangspenger skal reforhandles med kommunen i år.

Nasjonalpark?

Heimdal mener Nordkapp ville tjent godt på nasjonalparkstatus. Nasjonalparker viser seg å ha tiltrekningskraft på turister, og bidrar til økte ressurser til forvaltning og tilrettelegging, ifølge generalsekretæren.

I en høringsuttalelse til Nordkapp kommune i mars i år skriver Rica/Scandic at de vil fraråde og motsette seg en områderegulering til «offentlig friområde» av nordspissen av platået.

De hevder dessuten at kritikken fra Norsk Friluftsliv er feil da de fleste som ankommer platået ønsker å utnytte fasilitetene. I samme brev fremkommer det at Scandic, som drifter Nordkapphallen, vil søke nytt løyve i januar 2019. Rica anfører at de strengt tatt ikke trenger et særskilt løyve, men opplyser i høringsuttalelsen at de søkte løyve for å slippe «stadige prinsippdiskusjoner» med Norsk Friluftsliv.

Monopol bekostning av lokalsamfunnet?

Også professor emeritus Knut Bjørn Lindkvist fra Honningsvåg har engasjert seg for Nordkapp-platåets fremtid. Han holder foredrag om platåets historie der han stiller spørsmål ved drift og eierskap.

– Skal turismen utvikles på bekostning av lokalsamfunnet? spør Knut Bjørn Lindkvist, som også er redaktør for Årbok for Nordkapp.

– Du kan ikke forstå kompleksiteten i dette uten å se på historien bak platået, mener Lindkvist, og peker på at Nordkapps historie er preget av «90 år med monopoler».

Han deler inn historien i tre ulike monopoler:

• I 1927 ble et av landets første reisetrafikklag stiftet i Honningsvåg, Nordkaps Vel, som fikk tildelt det første monopolet for drift av Nordkapp i 1928. Lindkvist kaller denne perioden fra til 1956 for «Det ideelle monopol».
• Perioden mellom 1956 og 1996 er ifølge professoren tiden for «Moderniseringsmonopolet». I 1959 ble den første Nordkapp-hallen åpnet og statseide Nordnorsk Hotelldrift AS fikk kontrakt for driften. Investorer fikk øynene opp for platået og kontrakten skiftet hender flere ganger.
• Tiden etter 1997, med Rica Eiendom som festere av platået, får av Lindkvist det mindre hyggelige navnet «Utbyttingsmonopolet».

Knut Bjørn Lindkvist mener at Rica har vist en imponerende evne til å sette seg ut over fortolkninger fra både Sivilombudsmannen og Miljødepartementet når det gjelder innkreving av avgifter.

– I om lag 20 år har ingen vesentlig utvikling funnet sted på Nordkapp, sier professoren.

Gode penger

Rica Eiendom betaler 67.000 kroner i leie per år for å drive Nordkapphallen. Beregninger NRK har gjort viser at Finnmarkseiendommen kan kreve minst 6,5 millioner i leie for Nordkapp-platået. Dette er basert på inntektspotensialet og en verdivurdering for hele platået.

Likevel er reiselivet usikre på hvordan fremtiden blir dersom Nordkapphallen ikke skulle drives som i dag. Dette bekymrer ikke professor Lindkvist, som mener at hotelleierne ikke har greid oppgaven å utvikle attraksjonen, men tvert imot bygget den ned. Et eksempel på det er det som ble kalt «Grotten», et sted der det før i tiden ble avholdt kulturevenement med spektakulær utsikt. I dag brukes ikke Grotten på samme måte, og man kan ved selvsyn se at det er ganske mørkt og dødt.

Engasjert befolkning

– Har de som skal jobbe med dette tilstrekkelig kompetanse? spurte en av tilhørerne som bor i Nordkapp kommune, regissør Knut Erik Jensen da professor Lindkvist holdt et av sine Nordkapp-foredrag nylig.

Jensen mener kommunen har sviktet i sin behandling av et område med stor betydning for finnmarkingenes identitet.

Advokat Ole-Martin Jensen er klar i sin sak «Hvis vi ikke benytter muligheten nå, så forsvinner den inn i evigheten. Vi har en tilstand der de store pengene i Nordkapp føres ut av kommunen og til helt andre plasser».

FeFo vil ikke selge

Foto

Nordkapphallen på Magerøya. (Dreamstime)

Finnmarkseiendommen (FeFo) vil ikke selge Nordkapp-platået til kommunen.

Eirik Palm, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Fefo, forteller til Dagens Perspektiv at FeFo skal i møte med Nordkapp kommune for å drøfte Nordkapp-saken 5. juni.

– Vi heier på Nordkapp kommune, og er enige i svært mye. Men i spørsmål om for eksempel salg, er vi uenige, sier han.

Finnmarksloven som ble vedtatt av Stortinget i 2005, slår fast at Finnmarkseiendommen eies av de som til en hver tid bor i Finnmark. Dette er institusjonalisert gjennom FeFo. Deres vedtatte strategi er å ikke selge, men å eie og forvalte Finnmarkseiendommen (95 % av Finnmark) på vegne av og til beste for dagens og morgendagens innbyggere i fylket. Derfor leier de i stedet ut tomter.

– Stortinget har pålagt oss å drive Finnmarkseiendommen helt uten tilskudd, men med inntekter fra grunn og naturressurser i fylket. Noen geografiske områder gir større inntekter enn andre. Når vi for eksempel samtidig tilbyr gratis fiske og landets billigste jakt, eller gir ulike tilskudd til tiltak for trivsel og folkehelse, er det blant annet på grunn av inntekter fra andre områder. Og noen av disse kommunene har «indrefileter», som gir litt større inntekter til fellesskapet, sier Palm, og fortsetter:

– Vi kan selvsagt selge eiendom, men vi er ikke sikre på at det er den beste løsningen for de som kommer etter oss. I tillegg er vi pliktig gjennom Finnmarksloven å ivareta samisk kultur og samiske interesser. Når eiendom selges, er det ikke lenger noen garanti for at det skjer i det aktuelle området. Vi tror at et salg vil utløse flere slike saker.

Avinor og Staten vegvesen

Det argumenteres ofte i Nordkapp-debatten med at FeFo har solgt mange eiendommer siden de ble etablert i 2006. Av disse er mesteparten solgt via innløsningsretten i tomtefesteloven, som slår fast at du har rett til å få innløst tomta di etter et visst antall år som leier, og arronderingssalg, ifølge Palm.

– I noen tilfeller har vi solgt Statens vegvesen og Avinor av hensyn til infrastruktur. Dette er eiendom som ellers ville blitt ekspropriert, og vi ville komme dårligere ut. Vi har videre solgt tre større boligfelt i Alta og Sør-Varanger.

– Når det gjelder spørsmålet om nasjonalpark, er dette noe som vi ikke kan bestemme. Dersom Stortinget ønsker å etablere nasjonalpark, forholder vi oss til det. Vi vil naturlig nok være høringspart i en slik prosess, sier Eirik Palm i FeFo.

Rica Eiendom ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.

– Vi har ingen ytterligere kommentarer på nåværende tidspunkt. Vi har sendt inn våre kommentarer til Nordkapp Kommune og avventer først innstilling fra Planutvalget, med påfølgende politisk behandling. Dersom vi har synspunkter på planutvalgets innstilling, vil vi fremme innspill til Nordkapp kommune direkte, skriver administrerende direktør Gisle Evensen i Rica Eiendom i en epost.