Nordmenn i ferd med å miste troen på demokratiet

Demokratiene taper kampen om borgernes hjerner og hjerter. Det går frem i det som er verdens største studie av folks tillit til egne myndigheter.

Nå er det også gryende tegn til demokratitretthet i Norge. Et flertall av nordmenn føler at myndighetene sjelden eller aldri arbeider for å fremme deres interesser, og at folk har minimal innflytelse på politikken.

Samtidig viser ny forskning ved Universitetet i Göteborg at demokrati som styreform, mister oppslutning i en tredjedel av verdens land for tiden.

Avmakt

I den store spørreundersøkelsen har man forsøkt å avdekke folks følelser og oppfatninger. Og de peker på en tiltagende avmakt.

Majoriteten av verdens befolkning føler at de ikke har noen form for innflytelse på politikken. Over 50 prosent svarer også at de føler at myndighetene ikke jobber for deres beste.

Kanskje enda mer oppsiktsvekkende: Denne oppfatningen er større i demokratier enn i andre land.

64 prosent av spurte i demokratier svarer at myndighetene sjelden eller aldri fremmer deres interesser. Til sammenligning svarer 41 prosent det samme i ikke-demokratier.

Folk flest stoler heller ikke på mediene. 56 prosent svarer at nyhetene de leser eller ser på TV, sjelden eller aldri gir dem et balansert syn på verden.

Demokratier og ikke-demokratier

Selv om Norge som regel telles blant de mest robuste demokratiene i verden, svarte hele 61 prosent av nordmenn at de føler at folk som dem sjelden eller aldri har innflytelse på politikken.

Det plasserer Norge på en sjetteplass i verden på undersøkelsen, og betydelig høyere enn Sverige (55 %) og Danmark (51 %). Størst avmakt føler de i Japan der 74 prosent svarte at aldri eller sjelden fikk innflytelse på politikken. Nederst på rangeringen er land som Russland, Kina, Egypt og Filippinene.

På spørsmålet føler du at myndighetene arbeider for å fremme dine interesser, blir forskjellen mellom de nordiske landene noe reversert.

Mens hele 70 prosent av svenskene og 69 prosent av danskene svarte aldri eller sjelden, var det 60 prosent av nordmennene som svarte det samme. Her var det Kenya som tronet på toppen med 80 prosent og Saudi-Arabia nederst med 15 prosent.

54 prosent av nordmenn svarte at de aldri eller sjelden opplevde at nyheter de leser eller ser på TV gir balansert og nøytral informasjon. Det plasserer Norge om lag midt på treet.

I Frankrike svarte hele 68 prosent at de ikke stolte på informasjonen i mediene, kun slått av Iran og Hellas hvor hele 74 prosent mente de ikke kunne stole på medienes budskap.

Paradoksalt nok troner kineserne nederst på listen. Der er det kun 39 prosent som ikke stoler på medienes informasjon.

Det sprer seg fordi det virker

Professor ved institutt for sammenliknende politikk ved universitetet i Bergen, Lise Rakner, driver til daglig med forskningsprogrammet Breaking Bad: Explaining Backlash Against Democracy. Hun advarer mot å lese for mye ut av en enkelt undersøkelse.

– Undersøkelser basert på tidsseriedata, som viser endringer over tid, er alltid mest interessante. Det er endringer over tid som er det vi må fokusere på, sier hun.

Samtidig vil hun ikke avskrive funnene som uinteressante.

– Politisk retorikk i Norge den siste tiden viser klart udemokratiske trekk. Det er en kommunikasjon fra enkelte politikeres side som ikke har informasjon- og faktabasert kommunikasjon som må, men heller ønsker å skape myter for å fyre opp basen. Sånn sett har for eksempel Sylvi Listhaugs mange utspill klare likhetstrekk med Donald Trumps. Man driver politisk kommunikasjon i sosiale medier, samtidig som man unngår å stille i politisk debatt. Dette nører opp under polarisering og er med på å undergrave politisk kommunikasjon - også i Norge, sier hun.

Er det grunn til å frykte udemokratiske utviklingstrekk også i Norge?

– Jada, dette sprer seg, fordi det virker.

Demokratiets tilbakegang

Bakteppet er at demokratiske institusjoner som pressefrihet, ytringsfrihet og rettsstaten svekkes i flere land. Ifølge en rekke svenske forskere som har gjort en analyse av 200 land i verden, lever 2,5 milliarder mennesker eller en av tre på kloden, i land hvor disse institusjonene får stadig dårligere kår.

Ifølge universitetslektor og tidligere tysk politiker Anne Lürhmann fra Göteborgs universitet er nedgangen vi ser nå den største på mange år.

Lürhmann og kollegaene hennes har undersøkt en database bestående av rundt 2000 eksperter som gir sitt syn på tilstanden til en rekke demokratier verden over. Konklusjonen hennes er at demokratiet ble svekket i 24 land gjennom 2017, inkludert India og USA.

Dette er funn som føyer seg inn i rekken av varskorop de senere årene. 2016 ble første året da Freedom House, som utgir en årlig rapport om demokratiets tilstand, meldte om en tilbakegang i sentrale politiske og sivile rettigheter. I den siste rapporten fra 2018 konkluderer Freedom House med at demokratiet gjennomlever den største krisen på mange tiår.

Men angrepet er listig og ikke alltid så lett å få øye på. For valgordningen ser ut til å styrke seg i flere land. Det er de andre søylene i et velfungerende demokrati som er under press. Dette er institusjoner som pressefrihet, ytringsfrihet og domstolene.

– Og denne skremmende utviklingen gjør valg mindre betydningsfulle, advarer Lürhmann.

Nærmere en felles forståelse

Men hvorfor skjer dette? Freedom House har satt søkelyset på kortsiktige nasjonale interesser og populistiske bevegelser. Det har også magasinet Economist som for første gang flyttet USA ned fra tavlen over velfungerende demokratier da Donald Trump ble president.

I et innlegg i Agenda Magasin i fjor, skrev professor Rakner at demokratiforskningen ikke har en god forklaring på det som skjer - eller i hvert fall ikke at det skjer så gradvis. Vanligvis har man tenkt at demokratier faller sammen plutselig og voldsomt, og ikke at de bygges ned sten for sten over lengre tid.

Hun peker også på at det er demokrater, eller i hvert fall demokratisk valgte ledere, som selv står for nedbyggingen, for eksempel i Tyrkia, Polen og USA.

Avhengig av økonomisk vekst?

En del av forklaringen er at vi er i ferd med å miste troen på at det liberale demokratiet er bygget for å vare. Det føles skjørt nå, og slikt er smittsomt. Det hører også med at demokratier historisk har vært mest stabile i gode år og minst stabile i dårlige år.

I en verden med økende ulikhet er i så måte Donald Trumps mest effektive retoriske våpen angrepet på Kina, som i manges øynes har hatt økonomisk vekst på den vestlige arbeiderklassens bekostning. Når en trygg økonomisk fremtid ikke lenger føles like sikker, er en menneskelig reaksjon å ty til ekstreme løsninger, enten de innebærer å flykte eller å kjempe.

En effekt i et demokrati blir gjerne fremvekst av populisme og oppslutning om enkle løsninger.

Vestlige verdier fører til ulikhet

Journalisten og advokaten Steven Brill har fått mye akademisk skryt for sin siste bok Tailspin. Her rammer han inn den økende polariseringen i amerikansk politikk ved å dele befolkingen i to grupper, «de beskyttede» - vinnerne som ikke trenger staten for noe lenger og som i flere tilfeller har jobbet aktivt for å undergrave statens rolle som fordeler av velferd, og «de ubeskyttede» - som er avhengige av staten for sine liv.

Analysen hans gjelder først og fremst for USA, men den er interessent for flere vestlige land som har fulgt den samme oppskriften de siste årene. Og det skulle være unødvendig å argumentere for at USAs tilbaketrekning som fanebærer vil være kritisk for demokratiets fremtid.

Ifølge Moisés Naím ved Carnegie Endowment for International Peace som har lest Brills bok og omtalene den for Washington Post, har ikke vinnerne vunnet ved å bryte reglene, slik det gjerne var i tidligere tider, tvert imot nådde de toppen ved at de bedre enn alle andre tilpasset seg vestens viktigste verdier; meritokrati, frie markeder, teknologiinnovasjon, finans, domstolene og demokratiet.

For eksempel siterer Brill Yale professor Daniel Markovits på at meritokratiet har blitt til nettopp det det ble oppfunnet for å bekjempe: en mekanisme for dynastisk overføring av velstand og privilegier på tvers av generasjoner. Ressurssterke foreldre får ofte ressurssterke barn - eller de betaler det det koster å få dem innenfor de viktigste dørene.

Brill peker også på USA-spesifikke lovendringer som etter hvert ga opphavet til sterke lobbyister. Disse fikk enda større makt i 2010 med Høyesteretts avgjørelse i den såkalte Citizen United-saken som åpnet portene for de virkelig store pengene i politikken.

Resultatet er blitt økt ulikhet og en følelse av at systemet er rigget til andres fordel.

Rakner er ikke i tvil om hvorfor demokratiet viser klare forvitringstrekk.

– Det er mange utviklingstrekk, men ulikhet tror jeg faktisk er hovedårsaken, sier hun.