Store konsekvenser for norske interesser

Natt til mandag ble det klart at den kontroversielle Jair Bolsonaro (PSL) blir Brasils nye president – han vant valget med 55,5 prosent av stemmene.

Mannen som nå er president er et relativt uskrevet blad innen politikken, men det har ikke vært mangel på kontrolversielle utspill under valgkampens gang. Blant annet har Bolsonaro uttrykket seg særdeles negativt når det gjelder kvinner, svarte og seksuelle minoriteter.

Den økonomiske politikken Bolsonaro trolig vil føre betyr lettere tilgang for norsk næringsliv, men vil etter all sannsynlighet være en krise for global klimapolitikk og Norges bidrag til avskoging.

LES OGSÅ |Brasiliansk valgthriller

Lettere for norske selskaper

Da Michel Temer (PMDB) erstattet Dilma Roussef (Arbeiderpartiet PT) som midlertidig president etter korrupsjonsskandalen i august 2016, slapp han opp på noe av den nasjonale satsningen og kontrollen over næringslivet og lot et økt antall internasjonale oljeselskaper igangsette drift på de store presalt-feltene, blant dem Equinor.

– Sannsynligvis vil Bolsonaro videreføre den politikken som president Temer har innført, men usikkerheten er stor og Bolsonaros politiske program er forløpig «bare overskrifter og omtrenteligheter».

– Han har sagt veldig lite om hva han vil gjøre i praksis, sier Brasil-eksperten Torkjell Leira.

• Over 150 norske bedrifter er etablert i Brasil og Brasil er etter EU og USA det landet med flest norske investeringer.
• Det norske energiselskapet Equinor har blant annet sagt at de skal investere ytterligere 120 milliarder på brasiliansk jord.
• Equinor satser dermed enda tyngre i Brasil, og har utpekt landet som det mest sentrale satsingsområdet utenfor Nordsjøen.

Bolsonaros valgseier kan føre til fortsatt gode vilkår for Equinor og andre norske bedrifter på brasiliansk jord, men det er vanskelig å si noe om hva politikken vil føre til i praksis, mener Leira.

Den nye presidenten har i mange sammenhenger blitt sammenlignet med Trump, men dette er en effektiv forenkling av et særegent fenomen.

LES OGSÅ |Derfor vender Brasil seg mot sterk mann

– Bolsonaro er mer som Duterte på Filippinene som offentlig oppfordrer til vold og nærmest truer med drap. Han forskjønner millitær-diktaturet og hyller torturistene, sier Leira.

Etterlyser utspill fra norske myndigheter og næringsliv

Equinor er ikke den eneste norske bedriften som har investert kraftig i Brasil. Blant annet har også Hydro og Yara investert med milliardsummer.

Tall fra 2013 viser at mellom 170 og 180 milliarder kroner er investert på brasiliansk jord, men nyere beregninger tyder på at det kan være opp mot 500 milliarder kroner i sammenlagte totalinvesteringer hvis man legger til planlagte aktiviteter.

Ved årsskiftet har også oljefondet 75 milliarder aksjer og verdipapirer knyttet til Brasil.

Det er ikke så vanlig at et land med økonomiske interesser, slik Norge har i Brasil, uttaler seg om landets politiske prosesser, men fordi situasjonen i Brasil er såpass spesiell, mener Leira likevel det ikke ville vært unaturlig for norske aktører og myndigheter å komme med offentlige uttalelser.

Bolsonaro stilte ikke opp i en eneste debatt mot den mer venstreorienterte hovedmotstanderen Fernando Haddad, noe som har ført til at man ikke fikk en normal valgkampdebatt rundt sentrale politiske spørsmål.

– Jeg mener mange av Bolsonaros utspill undergraver det brasilianske demokratiet, og det synes jeg norske myndigheter kunne sagt noe om, sier Leira.

– Jeg synes også næringslivet kunne sagt noe om det, selv om det er vanskeligere å kreve noe av dem i så måte. Men, fordi det er en såpass bekymringsfull situasjon hadde det ikke vært unaturlig.

Amazonasfondet i kritisk posisjon

Foruten private investeringer gjennom norsk næringsliv har norske myndigheter investert rundt 7,3 milliarder kroner i regnskogsatsningen. En avtale mellom Norge og Brasil går ut på at Brasil får økonomisk kompensasjon for å vise til at de kutter i avskogingen.

Men med Bolsonaro som president kan det se mørkt ut for videre regnskogsatsning.

Istedenfor å satse på Amazonas som ressurs for å nå globale klimamål, har Bolsonaro uttalt at han først og fremst ønsker å bruke skogen for å satse på bygging av flere veier, hogge skog og åpne opp for mer industri, landbruk og gruvedrift.

Den brasilianske landbrukslobbyen har i flere år forsøkt å reversere tiltakene som er satt i gang for å begrense avskogingen. Bolsonaro har uttalt at han støtter lobbyen og blant annet vil legge ned miljøverndepartementet og ta funksjonene inn i landbruksdepartementet, der man støtter økt landbruk og utnyttelse av regnskogen til fordel for produksjon.

Dette vil gå kraftig utover verning av naturområder og urbefolkning.

– Bolsonaro vil ikke ha en millimeter mer til urbefolkningsterritorier eller naturvernområder. Han sier han vil svekke det brasilianske miljødirektoratets makt og kaller dem terrorister, sier Leira.

– Det er veldig bekymringsfullt. Alt han sier angående Amazonas og regnskog går stikk i strid med avtalen Norge og Brasil har om Amazonas-fondet som går på å redusere og bidra til å redusere Brasils klimagassutslipp og Brasils avskoging, sier Leira.

Klimatiltak kan forvitre

Et sentralt spørsmål blir også hva som kommer til å skje med de mange tiltakene som er satt i gang som følge av den økonomiske kompensasjonen Brasil mottar gjennom Amazonasfondet.

– Problemet er jo at etterhvert vil de gode prosjektene som er satt i gang miste finansieringen i Brasil, sier Leira.

– Også en god del av den brasilianske statens aktivitet i seg selv vil stoppe opp fordi Amazonasfondet finansierer flere statlige og delstatlige organer i Brasil. Det er blant annet snakk om overvåkning og kontroll over ulovlig avskoging. Så kutt i Norges støtte til Amazonasfondet vil være veldig negativt for Brasil på den måten.

Mindre midler til det brasilianske miljødirektoratet, mindre politi til å slå ned på ulovlig aktivitet, mindre utstyr til brannvesenet for å stoppe skogbranner og færre gode prosjekter for alternative inntektskilder så man skal slippe å hogge skog – i sum vil dette øke presset på skogen og redusere mulighetene til å slå ned på ulovligheter, mener Leira.

– Bolsonaro har sagt at han vil legge til rette for økonomisk utvikling og at man må la bøndene jobbe i fred og ikke la disse «ekstremistene» i miljødirektoratet og Urfolksdirektoratet stikke kjepper i hjulene for bøndenes aktivitet.

Konfliktfullt forhold mellom staten og norske aktører

Brasil har de siste årene spilt en sentral rolle i klimadebatten internasjonalt og har kunnet vise til progressiv fremgang i reduksjon av avskogingen. Både staten og næringslivet har hatt sterke bånd knyttet til denne utviklingen.

Hydro-saken, som har har fått stor oppnerksomhet i både Brasil og Norge de siste ukene, er et godt eksempel på hvilke utfordringer norsk næringsliv muligens vil støte på fremover, mener Ines Luna Maira, teamleder for Brasil i Regnskogfondet.

– Vi har alltid sagt at vi ønsker at norsk næringsliv i utlandet skal være i den beste klassen når det gjelder menneskerettigheter og miljø. Men det er veldig vanskelig for norsk næringsliv å fungere som positive aktører når den politiske ledelsen i landet ikke ønsker det samme, sier Maira.

LES OGSÅ |Hydros trøbbel i jungelen

LES OGSÅ |Hydro stenger sin produksjon i Brasil

Brasil har imidlertid en klimalov nedfelt i grunnloven der de har forpliktet seg til å redusere avskogningen med 80 prosent. Dersom Bolsonaro reverserer den gode utviklingen som har foregått over de siste årene, vil han ikke bare bryte avtalen med Norge og andre internasjonale aktører, men også nasjonal lovgivning.

– Både urfolks rettigheter og deler av miljølovgivningen er grunnlovsfestet. Det er derfor ikke bare enkelt, selv for en president, å endre på disse tingene, sier Maira.

– Men de signalene presidenten gir, er viktige. I Amazonasregionen tolkes de som et klart signal om at man ikke trenger å ta hensyn til skog, urfolk og miljø, og dermed øker ulovlighetene over hele linja.

Norge kan bidra positivt

Hun gir Leira medhold når det gjelder den bekymringsfulle utviklingen som følge av økt makt til landbrukslobbyen.

– Landbrukslobbyen har lenge forsøkt å endre på tiltak når det gjelder miljøbevilgning og urbefolks rettigheter. Hvis Brasil får en president som vil gi mer rom for denne lobbyen så er det særdeles bekymringsfullt dersom de kan få i gjennom flere av disse forlagene som de ikke har klart å få gjennom tidligere.

Norges rolle kan være å forsøke og bidra positivt gjennom tett dialog med brasilianske myndigheter, mener Maira.

– Den dialogen er mulig å fortsette og det vil måtte ha konsekvenser hvis Brasil ikke overholder sine lovnader om å bremse avskogningen.

Hun advarer samtidig mot å trekke for raske konklusjoner etter presidentvalget.

– Vi bør se hvordan ting utvikler seg, og fortsatt prøve å spille en konstruktiv rolle når det gjelder å bevare regnskogen i Brasil. Dersom den raseres ytterligere, vil det ikke bare ramme Brasil, men ha store globale konsekvenser.