Annonse
Samfunn
Europeiske selskaper fanget i skuddlinjen i handelskrig mellom USA og Kina
Europeiske selskaper er kommet i en klemt posisjon etter at handelskrigen brøt ut mellom USA og Kina. Få ser lyst på fremtiden, viser en oversikt.
Annonse
Striden mellom de to store i verdenshandelen gir ingen positive følger for europeiske selskaper, slik mange mente det lå til rette for da disputten begynte å vokse i fjor. Dette viser en undersøkelse fra EUs handelskammer i Beijing.
– Nå er oppfatningen at den spente handelssituasjonen skaper ytterligere usikkerhet i en allerede vanskelig hverdag for bedriftene. Få tror at dette går bort med det første, avtale eller ikke avtale, sier handelskammerets nestsjef Charlotte Roule.
Nedgangstider
Kartleggingen bygger på svar fra 585 selskaper og ble utført i januar. 45 prosent svarte at økonomiske nedgangstider i Kina var den største årsaken til uro, mens 27 prosent svarte at den globale økonomien gjorde det stadig vanskeligere å drive i kinesiske markeder.
Økende arbeidskostnader og handelskrigen mellom Kina og USA ble trukket fram som tunge usikkerhetsmomenter av 23 prosent av dem som svarte.
Ved starten på 2019 meldte en firedel av de europeiske selskapene i Kina at de merket negative følger av president Donald Trumps økte tollsatser på kinesiske varer.
Mange europeiske selskaper produserer varer i Kina for eksport over hele kloden. Et lite antall, foreløpig bare 6 prosent, svarer at de har flyttet produksjonen ut av Kina for å slippe unna handelskrigen eller har konkrete planer om å gjøre det.
Annonse
Teknologioverføring
Rundt 20 prosent klager i undersøkelsen over at de blir tvunget til å overføre teknologiopplysninger til en kinesisk partner for å kunne drive i landet. Dette er en dobling fra i fjor.
– Myndighetene sier at dette ikke lenger er noe krav, men det er ikke det vi kan lese ut av undersøkelsen, sier Roule.
På en pressekonferanse nylig avviste en talsmann for utenriksdepartementet beskyldningene om tvungen teknologioverføring og forsikret at dette ikke er en del av den nasjonale handelspolitikken. Han viste til en lov som folkekongressen vedtok i mars, som forbyr bruken av «administrative virkemidler» for å tvinge gjennom teknologioverføring.
