Samfunn
Farligste geopolitiske klimaet på mange tiår
Her er de ti største geopolitiske risikoene for 2019.
Tradisjon tro kommer Ian Bremmer i EurasiaGroup med sine spådommer for året vi er inne i.
Han tror 2019 kan bli et ganske godt år - til og med et år med ganske få politiske farer. Men samtidig klargjøres scenen for mye større trøbbel om noen år. Det gjør at gruppen advarer mot det farligste geopolitiske klimaet på mange tiår.
-
Slik vurderte de 2018 | Kina fyller vakuumet
-
Og slik vurderte de 2008 | Globale kriser truer vekst og globalisering
Dette er risikoene en bør følge ekstra godt med på i 2019:
1. Grobunn for langsiktig trøbbel
Mens fjorårets Top Global Risks Report pekte på Kinas ambisjoner om å fylle tomrommet etterlatt av president Donald Trumps utenrikspolitikk, er hovedpoenget i årets rapport at vestlige lederes forsøk på å demme opp for alle de små og mellomstore krisene, gjør at man ikke tar tak i situasjonene som kan blir virkelig farlige om de får utvikle seg.
Dette gjelder det politiske systemet i USA, splittelsen i EU, systemet for globale forsvarsallianser og utbredelsen av populisme og nasjonalisme.
Bremmer skriver at 2019 kan blir året den rådende verdensorden faller i grus. Men det vil kreve en større krise.
Uten en slik uforutsett hendelse, tar det tiår å rive ned systemene som de vestlige landene har etablert - men slik han ser det er dette er en prosess som er ubønnhørlig igangsatt.
2. Forholdet mellom USA og Kina
Mens det lenge så ut til at USA og Kina skulle eskalere handelskrigen seg imellom, synes Bremmer det virker som de to ble enige om en midlertidig våpenhvile under G20-møtet i Buenos Aires i desember. Det er likevel lite trolig freden blir langvarig.
- Av med cyberhanskene
2019 markerer et vendepunkt i nasjonalt cybersikkhetsarbeid. For første gang skal USA gjøre et alvorlig forsøk på å bruke hacking til avskrekkelse ved å bli mer aggressive. Dette kan gå galt og føre til opptrapping.
- Europeisk populisme
Eurasiagroup tror på ingen måte populismebølgen i Europa er i ferd med å ebbe ut, snarere tvert imot. 2019 blir året hvor de får ekte makt og innflytelse. Allerede i valget til Eu-parlamentet i Mai, kommer populister fra begge fløyene til å ta flere seter. Euroskeptikerne på høyresiden kan potensielt blir parlamentets nest største parti.
- Amerikansk politikk
Sannsynligheten for at Trump blir stilt for riksrett og må gå av forblir lav, mens politisk volatilitet syner å bli ekstremt høy med en demokratisk kontrollert kongress. Trump vil trolig forsøke å flytte oppmerksomheten til den utenrikspolitiske arenaen - men trolig bare gjennom retorikk og ikke faktisk handling.
- Innovasjons-vinter
Gjennom 2018 tilspisset den teknologiske konkurransen mellom landene seg. Tre faktorer ligger bak. Sikkerhetshensyn gjør at mange land er tilbakeholdne med å ta i bruk teknologi med opphav i for eksempel Kina. Personvernhensyn fører til strengere reguleringer og økonomiske hensyn har før til tollmurer og tiltakende handelskriger.
- De uvilliges koalisjon
Den amerikanske verdensordenen har råtnet i flere tiår, en trend som ble mer åpenbar med Trumps inntogsmarsj. Men etter to år med Trump er det flere ledere som synes å holde flere av de samme holdningene til internasjonalt samarbeid - eller uvilje mot den globale liberale orden.
Dette er blant andre Italias Metteo Salvini og Brazils Jair Bolsonaro (og muligens den som måtte følge Theresa May dersom hun må gå av).
Andre anti-globalister kjenner vi godt fra før, Vladimir Putin, Recep Tayyik Erdogan og Kim Jong-un skal ikke glemmes i denne sammenheng.
I 2019 kommer denne gjengen til å få enda mer innflytelse og forstyrrende effekt på verdensordenen.
- Mexico
For valgvinneren fra venstresiden Andres Lopez Obrador, handler reformene for Mexico i stor grad om å skru tiden tilbake til 1960-tallet for markedet, skriver Bremmer.
Selv om planen er å ikke bruke mer enn statens kan tåle, vil han ikke klare dette dersom han skal levere på valgløftene sine om forbruk på velferd og infrastruktur.
Mens Mexico har vært det økonomiske annerledes-landet i Sør-Amerika i flere tiår, tror Eurasiagroup 2019 blir året hvor forskjellene viskes ut.
- Ukraina
Selv om mange frykter det, er ikke Putin alltid på jakt etter det neste landet å invadere. Og han ønsker ikke å starte en ny krig i 2019.
Men Ukraina må stålsette seg på et tøft år - som også er et valgår i landet. Trefningene i Kerch-stredet i november er trolig bare en smakebit på det som kommer selv om en større konflikt er noe mindre sannsynlig.
Kremlin ønsker å svekke alle politiske kandidater i landet som anses som lite Russlandvennlige.
- Nigeria
Det mest folkerike landet i Afrika står foran sitt vanskeligste valg siden overgangen til demokrati i 1999. Nesten uansett utfall vil resultatet bli mer kaos for markedene - og den viktige oljesektoren enn i dag.
Villspor
I rapporten er det også tatt med et kapittel om Brexit hvor det, tre år etter folkeavstemningen, fortsatt er helt uvisst hva som blir utfallet.