Fersk FN-rapport gir dårlige odds for framtiden

Til høsten skal verdens statsledere møtes i FN for å diskutere den videre veien til oppfyllelse av FNs 17 bærekraftsmål.

Det var i 2015 at verdens politiske ledere satte seg mål om å utrydde blant annet sult og fattigdom, samt stanse klimaendringene innen 2030.

Bærekraftsmålene tok over «stafettpinnen» etter de såkalte Tusenårsmålene (2000-2015), som førte til stor framgang på områder som utdanning og helse, men som også ble kritisert for kun å adressere symptomer på fattigdom. Det er meningen at bærekraftsmålene skal gjøre noe med årsakene til fattigdom, ulikhet og klimaendringer.

Så hvordan ligger verden an i løypa for å nå de 17 målene innen fristen i 2030?

Vi ligger svært dårlig an, viser en foreløpig rapport fra FN.

15 uavhengige toppforskere har gjennomgått status på verdens vei mot å oppfylle FNs bærekraftsmål. Og konklusjonen er mer enn nedslående: Den er skrekkelig.

Forskere slår alarm

Endah Murniningtyas, tidligere viseminister for naturressurser og miljø i Indonesia, og Peter Messerli, direktør for senter for utvikling og miljø ved universitetet i Bern i Sveits har ledet forskergruppens arbeid.

Messerli presenterte nøkkelelementene i den foreløpige rapporten for FNs toppledelse nylig, og fortalte at rapporten søker svar på spørsmålet «Hva skal til for å endre verden»?

Peter Messerli sier at forskergruppen har funnet flere positive tegn på at arbeidet med å nå enkelte av bærekraftsmålene har fremgang. Men mens man beveger seg nærmere noen mål, så står man på stedet hvil når det gjelder andre av bærekraftsmålene – for eksempel å redusere dødelighet ved svangerskap og fødsel.

Og mest alvorlig, ifølge forskergruppen – for mange av målsettingene beveger verden seg faktisk bakover – særlig gjelder dette naturmangfoldet, som svekkes i rekordfart over hele verden.

– Vårt budskap er at denne rapporten er en melding om alarm, en alarm det haster å reagere på, sier Peter Messerli.

Seks innsatsområder

Når det gjelder hva som skal gjøres med situasjonen, mener forskerne at man må prioritere innsatsen mye sterkere framover.

– Hvis vi går etter hvert mål, vil vi ikke greie det og det er ikke tilstrekkelig å jobbe for å oppnå enkelte av bærekraftsmålene, da hvert av de 17 målene er tett knyttet til hverandre, sa han. – Nøkkelen er å tenke systematisk, konstaterte han, og forklarte det med at dersom man forfølger framdrift for ett mål, uten hensyn til hvilke konsekvenser det kan ha for noen av de andre målene, kan vinningen gå opp i spinningen, og vel så det.

For det første identifiserte gruppen seks innsatspunkter for transformasjon:

• Styrke menneskelig livskvalitet og muligheter

• Utvikle bærekraftige økonomier – både sosialt og klimamessig

• Massiv utvikling av fossilfri energi med fri tilgang til den for alle

• Tilgang til matvarer og sunn ernæring

• Fremme en bærekraftig utvikling i byene

• Trygge felles naturressurser og sikre artsmangfold

Forskerne peker også på at verdens ledere må forplikte seg til å sikre at forandring kan og vil skje tvers av disse seks områdene.

Blant annet må myndigheter verden rundt ta styring. Tiltak må finansieres, og offentlige midler må brukes bevisst for å nå bærekraftsmålene.

Å finansiere en global og total omlegging til en bærekraftig verden vil ikke skje uten en radikal omlegging av verdensøkonomien, med blant annet helt nye avgiftsstrukturer og gjennom omfattende skatteomlegginger.

Som et utgangspunkt konstaterer rapporten at regningen for å nå verdensmålene innen 2030 vil koste de rike landene ti tusen milliarder dollar årlig mens utviklingslandene må bruke to og et halvt tusen milliarder dollar i året.

Finansieringen av innsatsen som skal til må primært skje gjennom offentlige investeringer, mener forskerne, og sekundært via næringslivet. Men det forutsetter inngrep og reguleringer som tvinger eller motiverer både virksomheter som borgere til henholdsvis å produsere og forbruke på helt andre måter enn vi gjør i dag, heter det i rapporten.

Bommer på mange av målene

Den ferske statusrapporten for bærekraftsmålene viser at fremgangen går for sakte når det gjelder en rekke av de 17 målene. Verdens ledere har satt 2030 som deadline for at alle de 17 målene skal være når.

Her er noen eksempler fra rapporten på status i dag:

• Mål nr. 1 – Utrydde fattigdom: Framskrivninger viser at i 2030 vil den ekstreme fattigdomsgraden være 6 prosent av verdens befolkning – altså når man ikke målet.

• Mål nr. 2 – Utrydde sult: I 2018 økte antallet som lever i sult for det tredje år i rad, og millioner av barn opplever underernæring.

• Mål nr. 4 – God utdanning: 262 millioner barn og ungdommer hadde ikke adgang til skolegang i 2017, og mer enn 50 present av verdens barn og ungdom oppfyller ikke minimumsstandarder i lesing og matematikk.

• Mål nr. 5 – Likestilling mellom kjønn: Rapporten bemerker at kjønnsforskjellene også vedvarer og advarer om at verden «ikke på noen måte» kan oppnå de 17 bærekraftsmålene uten å oppnå likestilling og styrke kvinner og jenters stilling.

• Mål nr. 6 – Rent vann og gode sanitærforhold: Milliarder av mennesker mangler tilgang til rent vann og sanitæranlegg, og dataene tyder på at verden må doble sin nåværende årlige innsats for å oppnå universell tilgang til selv de mest grunnleggende sanitære forhold.

• Mål nr. 10 – Mindre ulikhet: Her peker rapporten på at fremgang skjer i sakte fart. Den advarer mot at utviklingen går tregest i de mest sårbare landene og at forskjellen innen ulike land ofte øker selv om det jevner seg mellom land.

• Mål nr. 13 – Stoppe klimaendringene: Utslippene av klimagasser fortsetter å øke.

• Mål nr. 14: – Liv under vann og nr. 15: – Liv på land: Biologisk mangfold både på land og i havet er tapt «med en alarmerende hastighet» der en million arter nå står overfor utryddelse, mange av dem kun innen få tiår.

• Mål nr. 16 – Fred og rettferdighet: Dette «godet» er ujevnt fordelt i verden, der millioner av mennesker lever med krigshandlinger, vold og fravær av trygghet og grunnleggende rettigheter.

Rapporten gir den innsatsen store deler av verdenssamfunnet har lagt ned for å svare på utfordringene som ligger i 2030-målene en viss annerkjennelse. Frivillig sektor over hele verden får «skryt» for sin innsats og det påpekes at flere regjeringer har prioritert integrasjon av bærekraftsmålene i nasjonale planer og politikk. Men understreker sterkt at «det globale svaret ikke har vært ambisiøst nok».

Globalt toppmøte i september

En stor utfordring for det videre arbeidet er det forverrede klimaet for multilateralt samarbeid, framhever forskerne. Intensiverte geopolitiske konflikter og økt ustabilitet, har reversert mange av de fremskritt som er gjort, heter det.

Verdens ledere skal møtes til et globalt toppmøte i FM i september, der kursen videre i arbeidet med å nå bærekraftsmålene skal stakes ut. Forskerne krever i sin rapport at verdens ledere der tar en «ærlig og fri diskusjon om dagens status» og understreker nødvendigheten av å virkelig speede opp både ambisjonsnivået og farten innsatsen med tanke på å ha noe som helst håp om å nå 2030-målene, særlig når det gjelder klimaendringer.

Rapporten advarer om at manglende oppfyllelse av målene i Paris-avtalen om klimaendringer vil «ødelegge mulighetene for å nå de andre bærekraftsmålene».