Fra bullshit-jobber til borgerlønn

Mens norsk arbeidslivsdebatt handler om pensjonsalder, produktivitetsvekst og inkludering, tar anerkjente europeiske forskere omstillingene helt ut. Om få år må vi ikke bare tenkt nytt om arbeidsplassene, vi må tenke helt nytt om hvordan vi skaper inntekter. Vanlig lønnsinntekt vil kun utgjøre en del av din kommende årslønn, mener forfatter av ny bok.

Arturo Bris er professor i finans ved handelshøyskolen IMD i Lausanne, Sveits og leder for IMD World Competitiveness Center. Han har tidligere skrevet en rekke bøker om næringsliv og konkurransekraft. Nå har han tatt for seg arbeidslivet.

LES MER | Arturo Bris har også tidligere bidratt i Dagens Perspektiv:

• Derfor er ikke Apple lenger synonymt med innovasjon

• Norge rykker opp på arbeidskraft-rangering

• Står vi bedre rustet i dag – 10 år etter finanskrisen?

I en fersk bok om fremtidens arbeidsmarked, går Bris og to av hans kolleger lenger enn de fleste i å beskrive de, etter hans oppfatning, enorme endringene verden skal igjennom.

Bokens tittel – «Flex or Fail – The Future of work and Pay» – antyder at arbeid, slik vi kjenner det, langt på vei vil forsvinne for de fleste av oss.

Dagens Perspektiv møter Bris i Forskningsparken i Oslo, der han nylig var på et kjapt besøk for å presentere boken sin. Han forteller om IMDs nærmeste naboer i Lausanne for å sette sin framtidsanalyse i perspektiv:

I Lausanne i Sveits har det svenske, multinasjonale emballasje-selskapet Tetra Pak – som «oppfant» melkekartongen – sitt hovedkontor i et gigantisk kontorbygg. Tetra Pak har de siste par årene halvert antall kontorplasser. Folkene deres jobber hjemmefra i stedet. Den ledige plassen leier de nå ut til Den internasjonale olympiske komité, IOC.

– Konseptet «arbeid» vil endre seg, sier Arturo Bris.

Vi bader i «bullshit jobs»

Vi ser noen trender som peker mot omfattende forandringer allerede, mener professor Bris.

37 prosent av alle arbeidstakere i Storbritannia mener at deres jobb ikke skaper noen verdi for samfunnet. 30 prosent finner ingen personlig mening med jobben sin.

– I fremtiden trenger ikke sjefen konsulenter, resepsjonister eller advokater, sier Bris.

Arturo Bris snakker om at dagens arbeidsliv er befolket med en hel masse arbeidstakere som utfører «tulle-arbeid» – «bullshit jobs» – som han kaller det. Og da snakker han ikke om «vaskedamer, søppelmenn, tømmermenn eller stuepiker». De har «drittjobber» som er dårlig betalt og lite attraktive.

– Men de har verdi for både bedriften og samfunnet. Det har ikke en bullshit-jobb.

– Det jeg mener med bullshit-jobber er alle dem som jobber med ting som i realiteten ikke skaper verdi, påpeker Bris.

Konsulenter, hotellresepsjonister, bankansatte, regnskapsmedarbeidere, ja til og med en lang rekke forskere har bullshit-jobber, mener Bris.

– Disse vil vise seg å bli unyttige. De skaper ingen verdier og vil bli automatisert.

Veldig mange arbeidsplasser i offentlig sektor «slipper unna» beskrivelsen «bullshit-jobb». Lærere, leger, syke- og hjelpepleiere, politi, brannfolk og lignende gjør en jobb som er verdifull for samfunnet. Det samme gjør en rekke praktiske yrker, som bygningsarbeidere, mekanikere, gartnere og lignende.

De er særlig store, private selskaper som har mange bullshit-jobber, ifølge professor Bris. Til og med en toppsjef kan lett falle inn i bullshit-kategorien. Hen lager oppgaver for andre, men skaper lite av verdi selv.

– Ingen kan si hvor mye verdi en administrerende direktør skaper. Ok, de bedriver litt motivasjon, de kutter litt kostnader og slikt «crap», men skaper de noe? spør Bris retorisk.

Han forteller at det er forsket på hva som skjer når toppsjefen plutselig slutter.

– Det viser seg toppsjefen har omtrent like mye å si for verdiskapningen som svigermoren din, mellom 2 og 4 prosent.

Professorens poeng er at bedrifter i dag ansetter folk i unyttige jobber som maskiner i realiteten kan utføre. Likevel øker produktiviteten i de største selskapene. Det sørger maskinene og et fåtall verdifulle ansatte for.

– I store selskaper gjøres det verdiskapende arbeidet av noen få personer eller av maskiner, sier Arturo Bris.

Nye former for inntekt

Det er ifølge Bris behov for å finne andre typer jobber – eller bedre: andre typer inntekter. For i framtiden er det langt fra sikkert at den ordinære jobben vil utgjør din viktigste inntektskilde.

– McKinsey og andre tekonologioptimister hevder at kunstig intelligens og automatisering vil skape nye jobber?

– Ja, vel? Når en bilfabrikk automatiseres, hvor blir det av fabrikkarbeiderne da? Hvor skal de jobbe? Skal alle sammen styre robotene? Som programmerere og robotveiledere? Hvor mange slike er det egentlig bruk for?

– «Technology eats jobs», sies det. Ja, det er ingen overdrivelse. Vi vil se en massiv ødeleggelse av jobber. Den typiske jobben vil bli borte, hevder Arturo Bris.

I dag har vi noen spesifikke kilder til inntekt. For de fleste av oss kommer den største delen av vår inntekt gjennom ordinær lønn. Men inntekter kan også komme gjennom bonus, aksjeutbytte, leieinntekter og eiendomssalg, for å nevne noe.

– Disse kildene til inntekt vil utfordres, sier professor Bris.

Han mener delingsøkonomi en ting som vil komme mer og mer.

Og da i sin reneste form, med små nabolagskollektiv, der for eksempel den som eier en gressklipper leier den ut til andre i kollektivet for en billig penge.

– Hver gang noen i nabolaget skal klippe plenen, tikker det en hundrelapp inn på kontoen din.

Kryptovluta vil også spille en større rolle. Folk kommer til å investere mer, direkte gjennom krypovaluta, mener Bris. Da vil vi få mange flere investorer, men som går inn med mindre penger enn det som er vanlig for investeringer i dag.

– Vi vil se mer kollektivisering av økonomien og investeringer gjennom crowd funding og friends-funding.

Influencerne kommer

Ulike digitale plattformer utgjør i dag 35 prosent av markedet i USA. Disse vil slite i framtiden, mener finansprofessoren.

Informasjon fra sosiale medier vil selges direkte mellom bruker og annonsør. Plattformeierne, slik som Google og Facebook, vil bli borte, mener Bris.

– Mellomleddet vil bli borte, og kommunikasjonen blir direkte.

De såkalte «influencerne» vil få gode tider i Aruro Bris’ framtidige arbeidsliv. Vi vil se en oppblomstring av flere typer influencere som får betalt for å promotere produkter og tjenester på sosiale medier.

– Når du liker noe eller anbefaler noe på sosiale medier vil du få betalt rett i lomma fra annonsøren eller restauranten eller den virksomheten du har gitt et like eller har omtalt.

Bris erkjenner at de fleste av oss nok ikke vil kunne tjene nok til livets opphold ved slike «likes-betalinger», men han mener dette vil bli en av flere inntekstformer for mange i årene som kommer.

Når du får «likes» i framtiden, vil du også få penger fra den eller det selskapet du «liker».

– Det utgjør kanskje ikke så mye, men mange vil på denne måten tjene et par hundre kroner før frokost.

– Jeg er sikker på at Facbook vil begynne å betale for likes og postinger på ett eller annet vis i løpet av de nærmeste fem årene.

Et eksempel: Lympo er en app som måler helsedata. Selskapet bak har etablert «lym» som en egen valuta. Du tjener lym når du trener og lever sunt. Og du kan handle i enkelte sportsforretninger med lym. Nike aksepterer i dag lym som betalingsmiddel.

– Så etter at du har tjent litt på noen likes før frokost, så kan du gå ut å trene, og tjene litt mer.

– Så kanskje du tar to timer på hjemmekontoret og utfører et oppdrag du har fått.

Noe særlig mer er det ikke sannsynlig at de fleste vil jobbe i framtiden, mener Arturo Bris.

Men slapp av, kanskje vil naboen låne gressklipperen din? Da blir det en hundrelapp der også.

– Poenget mitt er at det ikke vil være mange fulltidsjobber igjen framtiden. Arbeidsmarkedet vil bli ekstremt fleksibelt, og den enkelte har ikke noe valg, men blir nødt til å bli mer fleksibel selv, sier Bris.

Bullshit-mannen

Det er den britiske forskeren Davis Graeber som først brukte uttrykket «bullshit jobs» i en artikkel i 2013. I 2018 skrev han en bok – «Bullshit jobs – A Theory» – der han nærmest utraderer verdien og hensikten ved en lang rekke av dagens yrker og stillinger.

Graeber er professor i antropologi ved London School of Economics og var også en dem som frontet den såkalte «Occupy Wall Street-bevegelsen» i 2011.

I et intervju med The Vox kommer Davis Greaber med flere eksempler på ulike typer bullshit jobs:

– Forretningsadvokater. De fleste forretningsadvokater vet innerst inne at verden sannsynligvis hadde vært et bedre sted uten dem. Det samme gjelder for PR-rådgivere, telefonselgere, merkevareledere og utallige administrative «spesialister» som er godt betalt for å sitte å besvare telefonen og late som om de gjør noe nyttig, sier Greaber, som mener at så mange som halvparten av jobbene i vestlige land er unødvendige bullshit-jobber.

Foto

Davis Graeber var først til å brukt uttrykket «bullshit jobs». (Wikimedia Commons)

I boken sin beskriver Davis Greaber fem ulike kategorier av det han kaller bullshit-jobber. Kanskje har du en?

• «Lakeier»: (‘flunkies’) Det er alle dem som har til oppgave å få sine overordnede til å føle seg viktige, for eksempel resepsjonister, administrative assistenter, sekretærer, kommunikasjonsfolk og rådgivere av alle slag.

• «Brautere» (‘goons’): Dette er de som er forretningsadvokater, lobbyister, markedsførere eller PR-rådgivere – som alle handler aggressivt og pågående på vegne av en oppdragsgiver.

• «Brannslukkere» (‘duct tapers’): De som forbereder forebygging av problemer – for eksempel han som bare skal programmere inn en kode som hindrer en bug, eller flyplasspersonell som skal roe ned de som ikke har fått kofferten sin.

• «Skjemaavkryssere» (‘box tickers’): De som bruker papirarbeid eller sin egen rolle som påskudd for handling – for eksempel ytelsesledere, kontrollører, journalister for internmagasin eller fritidskoordinatorer.

• Oppdragsgivere (‘task masters’): De som skaper og tildeler ekstra arbeid til de som ikke trenger det. Her finner du både mellomledere og ledere som er høyere på strå.

Turbulente tider

Og ganske mange unge arbeidstakere er på vei til å endre seg allerede. Bris forteller om sin beste student fra i fjor. Han fikk tilbud om jobb i McKinsey. Det burde jo være drømmejobben for økonomer. Men han sa nei. Han ville heller jobbe for en start up i Berlin. Det virket «kulere», som han sa.

Lønn og karriere er ikke like viktig som det var. For 10-20 år siden ville en avgangsstudent signert en avtale med McKinsey knelende.

«Likes» og sosial kapital blir stadig viktigere. Verdien av et sosialt liv vil øke «Dress down for work and dress up for dinner».

– I framtiden vil ikke lønn, slik vi er vant til, være hovedinntektskilden, framhever han.

– Det du beskriver tyder på at vi er på vei inn i nokså turbulente tider?

– Ja, det vil bli turbulent. Men vi er på god vei allerede. Du bor i Norge, og der er de fleste fornøyd med jobben sin og livet sitt. Slik er det ikke mange andre steder i verden, framhever IMD-professoren.

– I Europa har de aller feste svært lave forventninger til arbeidsmarkedet de kommende årene. Framtidsutsiktene for høyt utdannede studenter i mange europeiske land er svært lave. Jeg har selv en sønn som er ferdig på universitetet i Spania. Han drømmer ikke om drømmejobben. Han drømmer om å få en jobb.

I 2013 vil, ifølge Verdensbanken, frilansere og såkalte selvstendige arbeidstakere befolke 50 prosent av alle jobber i de industrialiserte landene.

– Arbeid vil bli oppgavebasert og man vil jobbe hjemmefra, ikke på et kontor. Vi vil få mange flere frilansere og mye mer deltidsarbeid, advarer Bris.

Framtidens arbeidssituasjon vil ifølge Bris for de fleste bestå av korte oppdrag på forskjellige steder og for ulike oppdragsgivere. Du må kunne pakke sekken og dra av sted i løpet av 15 minutter.

– Du jobber for et estisk selskap som produserer i Indonesia mens du bor og skatter til Norge, sier den spanske professoren fra den sveitsiske handelshøyskolen.

– Dette er jo markedsliberalistens våte drøm? Et marked uten reguleringer?

– Feil. Vi vil trenge politikk og regulereringer mer enn noen gang, påpeker Bris.

– Men, hvis vi fortsetter å tenke jobb på samme måte som vi har gjort til nå, vil vi få massiv arbeidsløshet.

Arturo Bris er sikker på at borgerlønn vil tvinge seg fram som en viktig del av inntekten til folk. Dette vil også privat sektor måtte bidra til å finansiere, mener han.

– De fleste av oss må regne med mindre inntekter i årene som kommer?

– Ja, jeg tror det. Men det er ikke sikkert vi bli mindre lykkelig av det. I USA har de forsket på hvilket inntektsnivå som gir mest lykkefølelse. Det er ikke de høyeste inntektene, men rundt litt over middels, 75.000 dollar, noe som i Norge vil tilsvare omtrent 670.000 kroner. En god, men ikke overdådig inntekt med andre ord, sier Arturo Bris, som innser at et slikt nivå kan bli vanskelig å oppnå for ganske mange uten en fast jobb.

Så da er det bare å stålsette seg: Lik og del, please …