Samfunn
– Går du på rødt lys, kan familien din svi for det i generasjoner
Fortsetter Kina og USA utviklingen av kunstig intelligens i samme tempo som i dag, vil de få 70 prosent av inntektene til teknologien innen 2030. – Skummelt scenario, sier Therese Gule i Capgemini.
Se for deg en situasjon hvor du har knapt med tid, det er rødt lys, men ingen biler å se. Du løper over veien for å rekke et planlagt møte.
Alt går bra, men situasjonen blir fanget opp på et overvåkningskamera. Du havner på myndighetenes svarteliste. Dette vil få store konsekvenser for ikke bare deg, men også familien din.
Dette er ikke tatt ut fra en episode fra TV-serien Black Mirror, som i hver enkeltstående episode viser en dystopisk side av teknologien. Det er realiteten for millioner av kinesiske innbyggere, ifølge Therese Gule.
Denne uken snakket hun om mulighetene og de etiske utfordringene ved bruk av kunstig intelligens på et arrangement arrangert av nettverkstyre Økonomi, finans- og virksomhetsstyring, Econa.
Sosial skåre
Det blir investert store pengesummer innen kunstig intelligens. De to største aktørene er USA og Kina. Disse stormaktene har sagt at de skal bli verdens beste innen kunstig intelligens.
PwC har laget en rapport som sier at innen 2030, hvis det fortsetter i dette tempoet, vil de to landene få 70 prosent av alle inntekter av teknologien
– Det er et skummelt scenario og noe vi må gjøre noe med. Norge og Europa må ta tak i denne utfordringen, sier Gule.
-
LES OGSÅ: Kunstig intelligens-toget går nå
Kina har over lenger tid samlet inn mye data om sine innbyggere ved hjelp av bildegjenkjenning og kunstig intelligens. Hvor du går, hvem du omgås med, hvor du reiser og hva du søker på blir registrert.
Innen 2020 skal de innføre en såkalt «sosial skåre». Det er et program bygd på kunstig intelligens som registeret alt du gjør med utgangspunkt i overvåkningskameraer.
– Myndighetene registrer tilfeller hvor du går på rødt lys eller går over veien hvor det ikke er overgangsfelt. Basert på dine daglige handlinger kan du og familien din bli straffet. Det er et skremmende scenario, sier Gule.
I Norge er det en kredittrangering som sier noe om du kan få kredittkort eller ikke. Se for deg et scenario hvor det er den samme rangeringen som bestemmer om du får toalettpapir eller sitteplass på toget.
– Det er akkurat det som skjer i Kina, slår Gule fast.
Åpent fengsel
En annen dyster situasjon, er det som skjer mot den muslimske delen av befolkningen i den kinesiske regionen Xinjiang. Her samler myndighetene inn biodata som DNA, blodtype, stemmegjenkjenning, fingeravtrykk, scanner ansiktet og registrerer bevegelsesmønsteret.
Selv om man dekker til ansiktet, kan sensorer likevel gjenkjenne måten du går på. Så lite som et utenlandsopphold eller at man er i familie med noen som har delt noe religiøst på en sosial plattform kan gjøre at du blir kalt inn til avhør og sendt til en forvaringsleir. Deretter blir du sett på en svarteliste.
– Hvis du beveger deg forbi et overvåkningskamera som har ansiktsgjenkjenning, utløses en alarm og politiet vil dukke opp innen fem minutter og du kan være tilbake på en glattcelle i løpet av timer, forklarer Gule.
Du er egentlig et fritt menneske i et åpent fengsel
Kinas «krig mot terror» blir utspilt gjennom algoritmer og ansiktsgjenkjenning og ikke gjennom bruk av droneangrep utført av militære.
Myndighetene har en database hvor de har kontroll på hva hele den muslimske befolkningen gjør til hver en tid.
– Du er egentlig et fritt menneske i et åpent fengsel. Dette er ikke scenarioer som vi ønsker å ha i Norge, sier Gule.
En digital sinke
I Norge søker vi etter og skriver mye om kunstig intelligens, men Gule mener vi gjør for lite ut av teknologien i praksis. En undersøkelse viser at årsaken til at norske bedriftsledere ikke tar i bruk kunstig intelligens, er fordi de er redde for det ukjente og ikke vet hvor de skal starte.
– 70 prosent av de som tar kunstig intelligens i bruk, gjør det kun fordi det er en «kul» teknologi. Slik kan det ikke være, sier hun. Norge er en digital sinke sammenlignet med Kina og USA, sier hun.
Det spås at 850.000 jobber i Norge kommer til å bli kraftig endret som følge av teknologiutviklingen.
– Vi kommer ikke til å bli arbeidsløse, men vi må jobbe på en annen måte. Vi må kontinuerlig lære, flere av oss må forstå teknologi og flere unge må velge å studere teknologi for å være med på det digitale skiftet, sier Gule.
Mange føler at jobbene deres står i fare for å bli erstattet med kunstig intelligens. Men oppsiden er at det vil komme nye, spennende jobber med den nye teknologien.
Gule viser til eksempler på potensielle, fremtidige jobber: robottrener, rompiloter, avatar-leder, dataavfallshåndterer, værmodifiseringspoliti, klimareverseringsspesialist, kirurg med spesialisering i minneforsterkning og spesialist på å lage robotdeler.
Kan vinne på helsedata
Selv om kineserne velger å satse på feltet bildegjenkjenning innenfor kunstig intelligens, mener Gule at det ikke er her Norge først og fremst skal konkurrere. Norge har derimot registrert helsedata siden 1950-tallet, og her mener hun det ligger store muligheter.
– Norge sitter på en gullgruve når det gjelder helsedata. Nå må vi bare finne ut hvilken forretningsmodell vi vil ta i bruk, sier Gule.
I dag kan man DNA-teste seg selv og finne ut hvor man stammer fra og om man er ekstra eksponert for visse typer kreft, for eksempel brystkreft. BRAC1 BRCA1 og BRCA2 er to gener som er forbundet med svært høy risiko for bryst- og eggstokkreft, hvis de forandres.
I Norge er det 5000 som har fått bekreftet at de har det genet. Det tilsier at det sikker er 5000 til som har genet, men som ikke vet det.
Norge sitter på en gullgruve når det gjelder helsedata
– Man kan gjøre mye forebyggende arbeid ved å teste seg. Gentesting er veldig nyttig når det gjelder å gi personifisert behandling, sier Gule.
I dag får man medisin ut i fra om man er barn eller voksen. Man skiller ikke mellom mann og kvinne. Likevel er vi alle genetisk forskjellige. Ved å bruke maskinlæring kan man også få mye raskere svar på prøver. I dag sitter leger og vurderer bilder av pasienter, noe som kan gjøres mye mer effektivt ved hjelp av kunstig intelligens.
– Det vi må passe på når det gjelder gentesting er at dataene våre er beskyttet. Hva om min gentest ble gitt til noen som ville meg vondt? Hvordan kan vi sikre at dette ikke skjer? Hvem skal sikre at jeg får samme behandling basert på hvem jeg er? Vi må ha klare retningslinjer for hvordan vi skal håndtere dette, sier hun.
