Halvparten av bachelorstudentene fullfører ikke på normert tid

I perioden 2008–2012 begynte om lag 167.000 studenter på et bachelorstudium for første gang, og kvinneandelen var hele 59 prosent.

Fullføringstall for disse studentene avslører store forskjeller mellom kjønnene: 50 prosent av kvinnene fullførte sin bachelorgrad på normert tid, mens 43 prosent av mennene gjorde det samme, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

• LES OGSÅ: Mer støtte til psykisk helse for studenter i utlandet

Tall for karakterer ved avsluttet grunnskole viser at jenter i gjennomsnitt gjør det bedre enn gutter – de har hele 4,6 flere grunnskolepoeng. Videre skårer kvinner høyere på planmessighet enn menn. Disse elementene kan begge være fordelaktige for prestasjoner i skolen, og dermed fullføring.

Yrkestitler motiverer

Andelen studenter som fullfører et treårig studium på normert tid, varierer mellom de ulike fagfeltene. Best ut kommer fagfeltet samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag, etterfulgt av helse-, sosial- og idrettsfag.

Innenfor disse fagfeltene fullførte henholdsvis 68 og 55 prosent av studentene på normert tid. I den andre enden finner vi økonomiske og administrative fag i tillegg til humanistiske og estetiske fag, hvor respektive 39 og 41 prosent var i mål på normert tid.

• LES OGSÅ: En av tre studenter er ensomme

Det kan være mange grunner til disse store forskjellene. Felles for fagfeltene hvor studenter er best til å fullføre, er at de består av studier som ofte leder frem til en bestemt yrkestittel, som for eksempel sykepleier- og politiutdanningen.

I slike studier er store deler av undervisningen gjerne obligatorisk, studentene får tett oppfølging fra sin utdanningsinstitusjon, og studiene er i større grad relatert til studentenes fremtidige yrke. Disse elementene kan skape større motivasjon blant studentene til å fullføre på normert tid, sammenliknet med studenter på andre fagfelt.

Trege økonomer

Påstanden forsterkes dersom vi ser på fagfeltene hvor studentene er dårligst til å fullføre. I humanistiske og estetiske fag, samt i økonomiske og administrative fag, er forelesninger og andre studierelaterte aktiviteter i mindre grad obligatoriske.

Tett oppfølging er heller ikke en like viktig del av studiet, og studentene står ofte friere til å organisere egen studiehverdag. Dersom dette oppleves som krevende, kan det være lett å bruke lengre tid på å gjøre seg ferdig med studieprogrammet man starter på.

• LES OGSÅ: Økonomiske bekymringer påvirker karakterene for mange studenter

Fagfeltet der studentene har høyest fullføringsgrad, samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag, har en kvinneandel på bare 30 prosent. Videre ser man at innenfor fagfeltet hvor fullføringsgraden er lavest, økonomiske og administrative fag, er det omtrent halvparten av hvert kjønn.

Dette tyder på at studiets kjønnssammensetning ikke utelukkende kan forklare forskjellene vi ser i fullføring mellom de ulike fagfeltene – institusjonen man studerer ved, og måten studiet er organisert på, kan også spille en viktig rolle.

Yngste er flinkest

På de fleste fagfeltene er det studentene som var mellom 21 og 24 år da de begynte på studiene, som er flinkest til å fullføre.

Når det gjelder de fagfeltene hvor dette ikke er tilfellet (lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk, økonomiske og administrative fag og helse-, sosial- og idrettsfag) er det studentene som begynte før de var 21 år som fullførte i størst grad.

• LES OGSÅ: Norske studenter er eldre enn ellers i Europa

Typisk er fullføringstallene lavere jo eldre studentene var da de startet på graden.

Bytte uten økonomisk tap

Det at studenter bruker lengre tid på å fullføre studiene sine, kan tenkes å være knyttet til fleksibiliteten i det norske utdanningssystemet.

Her til lands kan studenter bytte studium dersom de ombestemmer seg, inkludere mer i graden sin eller utsette fullføringen, for eksempel fordi de ønsker å engasjere seg i andre ting som går på bekostning av studiene.

• LES OGSÅ: Fire av ti studenter mener avstanden til arbeidslivet er for stor

Fordi høyere utdanning i Norge i prinsippet er gratis, koster det ikke stort økonomisk å gjøre slike endringer underveis i studieløpet – selv om endringene skulle føre til at man bruker lengre tid.

I andre land, hvor kostnaden for hvert semester kan være betydelig, kan det tenkes at færre har mulighet til å bruke ekstra tid på å fullføre et studium.