– Ikke stedet for ­hallingkast

Styrekspert ved Handelshøyskolen BI, Frode Solberg, mener beslutningene ville bli bedre dersom styremøtene i helseforetakene var lukket.

• LES MER | Vil lukke døren til styremøtene

Ved å lukke møtene vil styremedlemmene få bedre vilkår til diskutere saker i ro og fred. I dag tas avgjørelser andre steder enn på styremøtene, er agrumentet.

Den tidligere helseminister for Høyre har lang erfaring fra et titalls styrer - både i privat og offentlig sektor. Nylig gikk han av etter bare ett snaut år som styreleder i Helse Nord - en landsdel hvor det blåser storm i kastene også på helsefeltet.

Likevel vil han ikke si at lukkede styremøter er veien å gå.

– Jeg kan ikke si det er dramatisk forskjell på de åpne styremøtene i helsevesenet og lukkede styremøter andre steder, sier han.

Hvorvidt pressen eller andre deltagere var tilstede under møtene, utgjorde liten forskjell.

Ingen politikere Dagens Perspektiv har snakket med til denne saken har ønsket å ta til orde for mindre åpenhet – heller ikke dersom det skulle føre til mer åpenhet i praksis.

Gabrielsen skulle faktisk av og til ønske at lukkede styremøter i det private var åpne.

– Det hadde noen ganger vært en fordel om offentligheten hadde hørt alt det rare som kan bli sagt i lukkede møter, sier han.

Til forskere som med en teoretisk tilnærming viser til at avgjørelser blir tatt i lukkede rom, har han følgende beskjed:

– Da undervurderer man sterkt alle de som sitter i styrene. Det kan alltids tenkes at «noen har snakket sammen», men siden Gerhardsens tid er nok det sterkt overdrevet.

Ifølge Gabrielsen fungerer styrearbeid i helseforetakene ganske likt som styrearbeid andre steder.

En grunn til det er at handlingsrommet er begrenset.

Gabrielsen tegner et bilde hvor det meste som styrene må ta stilling til, er nedfelt av lovtekster, budsjettkrav og tildelingsbrevet fra Helsedepartementet.

– Det meste er regelstyrt. Helsestyrene er ikke stedet for hallingkast, sier han.

– Men hva med bunadsgeriljaen som stiller opp på styremøtene og nå også utenfor Stortinget? Bidrar ikke det til å skape mye støy rundt møtene?

– Siden tidenes morgen har mennesker vært motstandere av endringer. Og i Norge inntar vi standpunkt etter postnummer, sier Gabrielsen.

Han peker på at det er mange aktører som har mye å tape når et helseforetak bestemmer seg for å legge ned for eksempel en fødeavdeling, som i Kristiansund.

– Men for de fleste diagnoser er det skjedd en kraftig spesialisering. For 20 år siden holdt vi oss med over 60 behandlingsteder for kreft. Kvaliteten ved stedene som utførte kanskje kun fem inngrep i året, var lav, sier han.

Gabrielsen tror det går en rød tråd fra styrene til bunadsgeriljaen, men kanskje ikke den veien man skulle tro. Styrene skaper faktisk en viss husfred og lokal legitimitet.

– Hvorvidt det objektivt sett er er klokt med mange styrer er en ting, noe annet er husfreden.

Når det er sagt er han ikke overbevist om at de har livets rett.

– Vi har utstyrt oss med styrearbeid i helsevesenet. Det kan stilles spørsmål ved om det er påkrevd, sier han.

Mens det offentlige Norge ble styrt gjennom en rekke styrer før, er antallet sterkt redusert de siste par tiårene.

– I statsforvaltningen operer vi ikke med styrer lenger. Tildelingsbrevene har i stor grad erstattet dem, påpeker Gabrielsen.

Uansett tror han beslutningene i helsevesenet stort sett ville vært identiske med og uten styrer – i hver fall så lenge det er så regelstyrt som i dag.

– Ser du på styrepapirer og protokoller fra møtene, er det bare høyst unntaksvis at styret endrer på noe som helst, sier han.

– Så bør vi kvitte oss med styrene?

– Jeg tror ikke det springer av. Nå har foretaksmodellen liksom satt seg.

Gabrielsen synes det er for enkelt å angripe organiseringen.

– Det løser ikke det reelle problemet, at helsevesenet er en supertanker med 110.000 ansatte. Man må tenke seg godt om før man endrer kurs, sier han.