Samfunn
Kan øke CO2-utslipp med 500.000 tonn
Regjeringen fjerner avgiftsfritaket på biodrivstoff for å kutte i bruken av palmeolje. Industrien er lei av vinglete politikere og betingelser i stadig endring.
Forslaget om å fjerne avgiftsfritaket for biodrivstoff får industrien til å reagere. Daglig leder Geir Ingeborgrud i Eco-1 har beregnet at avgiftshoppet kan føre til økte utslipp på så mye som 500.000 tonn CO2 i året.
Det endelige statsbudsjettet blir vedtatt mellom 8. og 10. desember. Hvis forslaget ikke endres, har biodrivstoffbransjen 20 dager til rådighet for å legge om praksisen sin.
– Da må vi i løpet av 20 dager ta avskrivninger som vi normalt ville tatt på over fem til ti år. Det er totalt uansvarlig politikk med tanke på at noen har gjort investeringer i fornybart. Dette gjelder jo flere enn oss. Det er snakk om en ekstremt stor endring på veldig kort varsel – og det er uansvarlig, sier Ingeborgrud.
Det er utslippstallene som vil stige dersom regjeringen gjennomfører forslaget, mener Ingeborgrud. Beregningen hans tar utgangspunkt i at det vil bli for dyrt å produsere biodiesel og at alle oljeselskapene som nå blander inn mer biodiesel enn omsetningkravet taper så store summer at de må bytte over til fossilt. Det tilsvarer rundt 150 millioner liter biodiesel. Erstatter man dette med full fossil diesel, vil man få en økning på rundt 500.000 tonn CO2-utslipp, forklarer Ingeborgrud.
Fortvilte kunder
Eco-1 er en av Norges fremste leverandører av biodrivstoff, og Ingeborgrud forteller om svært fortvilte kunder.
Han viser til at et selskap som Asko, som har gjennomført overgang til fossilfri transport i stor skala, vil kunne få en regning på mellom 20 og 30 millioner ekstra i året.
– Våre kunder har inngått lange avtaler med kunder på fossilfri transport. En økning i avgiften på 600 prosent gir et hopp i kostnadene som gjør dette økonomisk vanskelig å gjennomføre. Økonomien i selskapene tillater ikke dette, sier han.
Eco-1 leverer kun sertifisert drivstoff som oppfyller EUs krav til bærekraft. Palmeolje er en av flere råvarer selskapet benytter.
Oppfyller krav til bærekraft
Drivkraft Norge som organiserer de fleste av landets drivstoffleverandørene, setter krav også til at biodrivstoff som omsettes i Norge skal tilfredsstille alle EUs bærekraftskriterier.
– Kontroll og dokumentasjon av biomasse er mye strengere enn kravene til sporbarhet av fossil olje. Eco-1 har valgt å sertifisere alt sitt biodrivstoff, og revideres på dette hvert år. Vi har tatt et valg om å ikke omsette fossilt drivstoff i Eco-1. Det er ikke alltid at det handler om palmeolje heller, det handler om hvor det dyrkes. Raps, soya og frityrolje kan være akkurat like ille med mindre man vet hvor det kommer fra, sier Ingeborgrud.
EUs bærekraftskriterier innebærer blant annet at biodrivstoffet skal ha en klimanytte på over 50 prosent sammenlignet med fossil drivstoff. Råvarene i biodrivstoffet kommer ikke fra regnskogområder ryddet etter 2008, og drivstoffet bidrar på denne måten ikke til direkte avskogning.
– Venstre har publisert en graf som viser i den tiden de har sittet i Klima- og miljødepartementet har utslippene gått ned med over en prosent. Den grafen vil gå rett opp og tilbake der den var i 2014 med denne endringen i avgift på biodrivstoff, sier Ingeborgrud.
Tilbake til vanlig diesel
Mester Grønn er en av bedriftene som blir påvirket av den nye avgiften. Å fjerne avgiftsfritaket vil føre til et prishopp på over tre kroner literen for biodiesel - en sum på over 200.000 kroner ekstra i året for bedriften.
Administrerende direktør Erling Ølstad i Mester Grønn sier det ikke vil være mulig for dem å fortsette med biodiesel dersom den blir dyrere enn i dag.
Det eneste alternativet blir å gå tilbake til bruk av ordinær diesel, sier Ølstad.
– Inntil nå har biodiesel vært omtrent en krone dyrere per liter enn vanlig diesel, men den ene krona tenkte vi at vi ønsket å betale. Men nå som det blir over tre kroner mer i økning så blir det uholdbart, sier Ølstad.
Ingen el-løsninger for tungtransport
Mester Grønn har i dag rundt 30 kjøretøy som benytter seg av biodiesel. Av de 30 kjøretøyene er 18 lastebiler.
– Skal man få til et grønt skifte må man være like rettferdig mot alle typer initiativer. Likevel så betaler vi allerede like mye i bomringen som fossilbiler. Det er ikke på noen måte gitt insentiver fra det offentlige når det gjelder biodrivstoff. Man ser bare el som løsningen – og det er jo foreløpig ikke noen løsning for lastebil, sier Ølstad.
Han legger til at Mester Grønn gjerne vil bidra til det grønne skiftet, men etterlyser bedre samspill mellom politikere og industri.
– Vi vil gjerne bidra til det grønne skiftet, men det er klart at vi kan ikke utsette bedriften for risiko for at myndighetene pålegger oss så store avgifter at vi rett og slett ikke blir konkurransedyktige hvis vi aksepterer dem.
Ensidig perspektiv
– Det er ikke sånn at vi kan sette arbeidsplasser opp mot en ekstrakostnad som vi ikke får dekket noe sted, sier Ølstad.
For tungtransport har biodiesel lenge vært eneste løsning for å kutte utslipp. Da er det frustrerende å se at politikerene kjører et ensidig perspektiv på elektriske løsninger, mener Mester Grønn-direktøren.
– Vi ønsker å være en bidragsyter og katalysator til det grønne skiftet, men da må man løfte i flokk og ikke bare prøve å tenke en tanke, sier han.
Ap: Regjeringen stikker kjepper i hjulene
Arbeiderpartiet har vedtatt at de ikke ønsker å kutte avgiftsfritaket for biodrivstoff slik regjeringen foreslår.
I Ap sitt alternative budsjettforslag kommer det frem at å øke biodrivstoffet er den enkleste og billigste løsningen for å redusere klimagassutslipp i næringstransporten.
«Regjeringen stikker kjepper i hjulene for mer bruk av biodrivstoff, ved å ilegge veibruksavgift for all type biodrivstoff. Arbeiderpartiet vil at avgiftssystemet skal motivere til mer bruk av biodrivstoff, slik at innblandingen øker mot 2030. Derfor foreslår vi at biodrivstoff utover omsetningskravet ikke skal avgiftsbelegges. Det skal gis ikke avgiftsfritak for biodrivstoff med høy avskogingsrisiko, enten det er innenfor eller utenfor omsetningskravet,» heter det i det alternative budsjettforslaget.
Logisk, transparent og enkelt
Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) tilbakeviser at regjeringens forslag vil gjøre det mindre gunstig å benytte seg av biodrivstoff. Han understreker også at det ikke stemmer at alt biodrivstoff vil se en avgiftsøkning.
– Avgiftsøkningen som følge av økt omsetningskrav kompenseres ved å redusere satsene i veibruksavgiften på bioetanol, biodiesel, bensin og autodiesel, sier Næsje.
– Jeg tror derfor ikke drivstoffkostnadene vil øke for aktører som i større grad benytter biodrivstoff. At det innføres veibruksavgift for alt biodrivstoff også utenfor omsetningskravet, vil ha liten betydning for drivstoffprisen, fortsetter han.
– Regjeringen foreslår å gjøre avgiftsregelverket uavhengig av omsetningskravet. I fremtiden vil derfor avgiftsplikten omfatte alt flytende biodrivstoff, uavhengig av om det omsettes innenfor eller utenfor omsetningskravet. Det er logisk, enkelt og transparent, sier Næsje.
