- Kina ville aldri tillat en utenlandsk nettutbygger

I både Japan, Australia og USA ble det i fjor høst lagt ned forbud mot at mobil- og utstyrsgiganten Huawei kan bygge ut mobilnettet i landene. Bakgrunnen for dét er frykten for spionasje og det manglende sikkerhetssamarbeidet med Kina. Og den nye, kinesiske loven fra 2017 som forplikter kinesiske selskaper til å bidra til landets storstilte innsamling av informasjon, også ved oppdrag i utlandet.

Når dette skrives, har det norske programvareselskapet Visma akkurat anklaget kinesisk etterretning for å ha hacket deres systemer for å stjele opplysninger om selskapets kunder.

Slik sett fikk Fafos tradisjonelle nyttårsfrokost om Kina langt større aktualitet enn forskningsstiftelsen antakelig hadde ønsket seg. Kina feier nyttår 5. februar, og årets står i grisens tegn.

Servile, naive Norge?

Mens skepsisen mot kinesiske selskaper vokser i de europeiske landene, ser det altså ut til at Huawei skal bygge ut det nye G5-mobilnettet i Norge.

Jo Inge Bekkevold, som leder senteret for asiatiske sikkerhetsstudier ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), virket ikke særlig overrasket.

– Norge er nok dét landet som har vært minst kritisk til kinesiske investeringer. Kina ville aldri sluppet til et utenlandsk firma for å bygge ut G5-nettet i Kina, understreket Bekkevold.

PSTs advarsel

Han trakk også fram den ferske trusselvurderingen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som i midten av januar mente at Huawei ikke bør få bygge ut G5-nettverket i Norge.

– Det er viktig å få med seg at PST ikke beskylder Huawei for noe som helst, men at den mener at Norge bør være varsom, presiserte sikkerhetseksperten.

Bekkevold fremhevet at Huawei-diskusjonen og PSTs advarsler er kun en bit i et langt større, internasjonalt bilde, et bilde som tegnes innenfor globaliseringens ramme og hvor fargene er toll- og handelskrig, detaljert informasjonsinnhenting innen- og utenlands og en kamp om verdensherredømmet.

Kina – selve navet i globaliseringen

Statsviteren mener at verden har opplevd en «globalisering uten sidestykke» siden Berlin-murens fall i 1989 hvor de sikkerhetspolitiske og økonomiske sfærene er i ferd med å overlappe hverandre igjen.

– Dette har vi ikke sett siden den kalde krigen, poengterte Bekkevold.

– Og Kina er selve navet i denne globaliseringen.

Skjerpet rivalisering mellom Kina og USA

Han mener at globaliseringen står ved en korsvei som har tre mulige veier videre. Enten:

• at den fortsetter som før, og at USA som nå sliter økonomisk, kan komme tilbake og forbli verdens ledende økonomiske nasjoner

• at Kina tar over ledertrøya og at det fører til en ny runde med globalisering hvor landet investerer stort i Europa og USA og ikke oppfører seg særlig annerledes enn USA nå gjør

• eller at det kommer til en helt ny form for globalisering, en som blir stykket opp og som fører til en strategisk rivalisering mellom Kina og USA, både økonomisk og teknologisk.

Det kan være flere årsaker til denne oppstykkingen, mener Jo Inge Bekkevold.

Nemlig at Kina har klatret i den internasjonale verdikjeden hvor arbeidskraftintensive bedrifter (som for eksempel skipsverft, red. anm.) har flyttet til Vietnam og hvor Kina blir en økonomisk-teknologisk konkurrent til «supermakten» USA. At Kina står på terskelen til landets såkalte fjerde revolusjon med utvikling av ny teknologi og da særlig kunstig intelligens (AI), og at det foregår en strategisk rivalisering med USA.

– Så igjen, hvis du legger sammen disse tre tingene, er Huawei bare en del av et mye større bilde, gjentok Bekkevold.

Stengt tilgang til kjerneteknologi

Henning Kristoffersen, utdannet sosial-antropolog, forfatter og Kina-kjenner, minnet i Huawei-debatten om at USA i sin tid stengte utenlandsk tilgangen til amerikansk kjerneteknologi. Og at det førte til at Kina så seg om etter andre muligheter.

– Den såkalte «Made-in-China-kampanjen» har som mål å gjøre landet teknologisk uavhengig. USA frykter at Kina skal bli like god på high-tec som på low-tec, sa Kristoffersen som har levd nesten hele sitt voksne liv i Kina.

«Nesten-paranoide» USA og tillitsproblemet i Kina

Han mener at «USA nærmest er paranoid overfor et Kina som ikke kopierer» og trakk i denne sammenheng fram det kinesiske teknologiutviklingsprogrammet «Made in China» som avsluttes i 2025 - og «sosial-point-systemet» hvor hvert enkelt individ får tildelt poeng fram til neste år, et system som oppfattes som et enormt overvåkingsprogram av egen befolkning.

Sistnevnte har vekket «en grunnleggende skepsis i det kinesiske samfunnet, et gigantisk tillitsproblem i Kina generelt», mener Kristoffersen.

– Skepsisen rettes ikke nødvendigvis mot selve innsamlingen av opplysningene, men måten den skjer på.

– Å sitte på en så gigantisk datamengde helt ned på individ-nivå, gir jo Kina en enorm konkurransefordel – hvis du ser bort fra det etiske aspektet fordi landet ikke trenger å ta hensyn til personvernet, problematiserte Henning Kristoffersen.

Svekkede kinesiske makrotall

Olav Chen, utdannet sosialøkonom og Kina-ekspert hos Storebrand, tok for seg toll- og handelskrigen mellom USA og Kina og den økonomiske utviklingen i Kina. Han mente at det var viktig å skille mellom tollkrigen og handelskrigen som begge foregår akkurat nå og hvor tollkrigen har tatt en foreløpig «våpenhvile» fram til 1. mars.

– Det er ikke noen tvil at landets vekstrate faller, men det er ikke snakk om en hard landing, understreket Chen.

Handelskrig med to tapere

Han mener at handelskrigen rammer både USA og Kina og at årsaken til konflikten er at USAs president Donald Trump «ikke liker handelsunderskuddet» som er ganske betraktelig. Mens Statene importerer kinesiske varer for 530 milliarder dollar årlig, går varer for 120 milliarder den andre veien.

– Men selv om de to landene skulle bli enige, vil rivaliseringen dem imellom fortsette, mente Chen som også fokuserte på at «aksjemarkedet helt klart reagerer negativt på en videre eskalering av konflikten».

For ham er det «trolig bare et tidsspørsmål før Kina passerer USA som verdens største økonomi». Kinas bruttonasjonalprodukt utgjør for tiden rundt 65 prosent av USAs.