Redusert tillit til det offentlige

Hvert annet år gjennomfører Difi en stor innbyggerundersøkelse for å sjekke status for offentlig sektor blant innbyggerne i Norge. Årets undersøkelse ble presenter på en konferanse onsdag, og den kan – heldigvis – konkludere med at tilliten til offentlige etater er fortsatt høy blant innbyggerne i Norge.

Men tilfredsheten med både statlige og kommunale tjenester er noe lavere sammenlignet med resultatene i 2017. Statens tjenester får tre poeng lavere skår, mens kommunens tjenester får ett poeng lavere skår.

– Staten er jo ikke feilfri, påpeker kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland, og selv om Nav-skandalen ikke var et tema på konferansen der undersøkelsen ble presentert, lå den der som en skygge over alle drøyt hundre offentlige lederne som var tilstede.

Tillit er avgjørende

Avdelingsdirektør i Difi, Hildegunn Vollset, presenterte hovedfunnene i den store innbyggerundersøkelsen.

Hun framhever at det er et komplisert bakteppe for årets undersøkelse. Premisset for alle offentlige etater er at det økonomiske handlingsrommet blir redusert, samtidig som forventningene til tjenestene det offentlige leverer øker.

Det offentlige skal både rasjonalisere og effektivisere, samtidig som stat og kommuner må ta inn over seg store endringer i demografi og klima, i tillegg til å gjennomføre store og omfattende reformer.

At også årets undersøkelse underbygger at nordmenn har høy tillit til offentlig sektor, er særdeles viktig, påpeker Vollset.

– Uten tillit kan ikke forvaltningen drive effektivt. Tillit reduserer blant annet kontrollbehovet, sier hun.

«De nære ting»

Men på enkelte områder er tilliten folket har til offentlige tjenester blitt redusert de seneste årene. Blant annet har tilliten til stortingspolitikerne sunket ganske mye siden 2013 – fra 56 til 46 «poeng» på en skala fra 0 – 100.

Også hovedinntrykket av å «bo og leve i Norge» er på vei nedover, skal vi tro folket selv. I forrige innbyggerundersøkelse – fra 2017 – var 86 prosent «svært fornøyd» med å bo og leve i Norge. I år er denne andelen sunket til 81 prosent. Og når det samme spørsmålet stilles om den kommunen man er bosatt i, svarer 73 prosent i dag at de er «svært fornøyd», mens andelen var to prosent høyere for to år siden.

De fem tingene vi er mest fornøyd med her i landet er følgende:

• Drikkevannet der du bor: 87 prosent «svært fornøyd»

• Muligheten til høyere utdanning: 85 prosent «svært fornøyd»

• Trygghet i nærområdet der du bor: 85 prosent «svært fornøyd»

• Nærhet til barne- og ungdomsskole: 84 prosent «svært fornøyd»

• Tilfredshet med tilværelsen: 80 prosent «svært fornøyd»

Og de fem tingene vi er mest misfornøyde med er:

• Hvordan politikerne på Stortinget lytter til innbyggernes synspunkter: 42 prosent «svært fornøyd»

• Tilliten til at politikerne på Stortinget arbeider for innbyggernes beste: 46 prosent «svært fornøyd»

• Tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne: 48 prosent «svært fornøyd»

• Hvordan kommunepolitikerne lytter til innbyggernes synspunkter i din kommune: 48 prosent «svært fornøyd»

• Standarden på veier og gater: 51 prosent «svært fornøyd»

Det er altså de nære ting vi er mest happy med her i Norge, mens det i stor grad er politikerne vi er mest minst fornøyde med.

Eller som Difi sel konkluderer: «Et stort flertall av dem som svarer opplever at det offentlige opptrer ryddig og korrekt, og tilbyr tjenester av god kvalitet. Det kommer likevel frem at innbyggerne mener det er mye plunder og heft i møte med det offentlige, og at ressursene ikke brukes effektivt».

Kvinner og eldre mest positive

Det er forskjell på folk – og også på de som har svart på Difis innbyggerundersøkelse. Her er noen forskjeller på hvordan ulike grupper svarer:

• De eldste innbyggerne – de fra 67 år og oppover – er gjennomgående mer positive til de offentlige tjenestene enn andre innbyggere.

• Innbyggerne i aldersgruppene 35 til 49 år gir i hovedsak de laveste skårene til de ulike tjenestene.

• Kvinner gir høyere skår enn menn for de fleste tjenestene.

• Menn gir høyere skår på tre områder – hvordan myndighetene sørger for likestilling mellom kvinner og menn, tilretteleggingen for personer med nedsatt funksjonsevne og til mulighetene for å delta i arbeidslivet.

• De som arbeider i offentlig sektor vurderer tjenestene høyest.