Regulator med rullator

Hva gjør du når virksomheten din ikke tjener nok penger, samtidig som du er forpliktet til å løse oppgaver som ikke bidrar til lønnsomhet?

Dette dilemmaet står Nortura oppi med alle beina om dagen.

I 2016 hadde Nortura et resultat på 461 millioner. Året etter – i 2017 – var resultatet falt til kun 70 millioner. Da snakket folk høyt om krise.

Så skulle kjæringa snus. Et eget innsparingsprogram skulle redusere kostnader for 700 millioner i løpet av tre år.

Men resultatene har latt vente på seg. 230 millioner klarte Nortura å spare i fjor. Det var på langt nær nok Ved utgangen av 2018 ble Nortura klokket inn til et resultat på 26 millioner kroner – ikke en gang halvparten av det de klarte da det var krise i 2017.

Konsekvenser

De dårlige resultatene har fått konsekvenser.

Før jul fikk Nortura-sjef Arne Kristian Kolberg sparken. Styreleder Trine Hasvang Vaag gidder ikke en gang prøve å pynte på årsaken i pressemeldingen som fulgte med oppsigelsen:

Styret begrunner sparkingen med «manglende måloppnåelse, for svake resultater – samt krevende utfordringer i forbindelse med nytt IKT-system».

I tillegg til konsernsjefen, forlot også økonomidirektøren og HR-direktøren selskapet omtrent samtidig.

Visekonsernsjef Hans Thorn Wittussen er konstituert som ny konsernsjef etter Kolberg, mens styret jakter på ny toppleder. Selv sier Wittussen til Nationen at han godt kan tenke seg jobben på fast basis.

Men selv om det jaktes på ny sjef, er sparekniven langt fra lagt i slira.

Til Nationen sier fungerende konsernsjef Wittussen at selskapet har behov for å spare ytterligere 200-300 millioner kroner innen 2020, men at «motvinden gjør det vanskelig å klare det så raskt».

Dårligere salg av Gilde kjøttvarer utgjør mange sekundmeter av den motvinden Nortura står i, mens det går bedre for det hvite kjøttet til Prior.

Gilde sliter med markedsandelen i dagligvarebutikkene. Konkurransen er blitt mye tøffere de siste 10 årene. De store kjedene har sine egne kjøttleverandører i tillegg til Nortura, og de har styrket markedsføringen av egne merkevarer (såkalte EMV) som First Price, Jacobs og Extra. Det har Nortura fått føle, og den tidligere så dominerende aktøren, har mistet markedsandeler. De er fortsatt størst på kjøtt, men de er langt fra like store som før, og har i dag en markedsandel på rundt 60 prosent.

Kraftig kost

En strategi Nortura-styret har vedtatt – før en fast konsernsjef er på plass – er å kutte i kraftig varesortimentet – fra rundt 2300 produkter til rundt 1000. Altså mer enn en halvering av antall produkter. Årsaken er at rundt 340 av Nortura-produktene står for 80 prosent av salget, mens hele 1100 varer kun bidrar til 1 skarve salgsprosent. Her skal det med andre ord satses på de gamle heltene.

I tillegg til produkter, vil det også kuttes i folk og anlegg. Slakterier – særlig på Øst- og Sør-Vestlandet – risikerer å bli lagt ned, advarer styret.

Mer effektiv distribusjon er også noe selskapet jobber med. Dessuten skal et nytt IKT-system – som allerede har kostet skjorta – forhåpentligvis bidra til effektivisering og kostnadsreduksjon.

Når det gjelder kjøtt, driver Nortura som eneste selskap i alle markeder samtidig: Rødt kjøtt (okse, svin og lam), hvitt kjøtt (kylling og kalkun) og samt egg.

Selskapet er både markedsregulator og en kommersiell aktør. Samtidig er de eid av bønder, og er dermed en interesseorganisasjon for 18.000 bønder.

Som markedsregulator har Nortura henteplikt hos alle bøndene, samt leveringsplikt hos alle sine konkurrenter – en slik modell er nok et paradoks for de fleste næringsdrivende her i landet, men et resultat av den komplekse samvirkemodellen som regulerer norsk landbruk.

Kjøttberget

Det norske kjøttberget er blitt et eget begrep.

Og det store kjøttoverskuddet i Norge er Norturas problem som markedsregulator.

Det er nemlig Nortura som er forpliktet til å selge kjøtt til det såkalte Reguleringslageret som er opprettet for å «ta seg av» overskuddsproduksjonen av norsk kjøtt. Dette kjøttoverskuddet økte med 70 prosent i fjor, mye på grunn av den harde tørkesommeren, som gjorde at flere dyr enn vanlig måtte slaktes.

I dag er det 8100 tonn kjøtt på Reguleringslageret. Det norske kjøttberget består av omtrent like deler svin, lam og storfe.

Men også det faktum at stadig flere nordmenn spiser mindre kjøtt – både hjemme og på restaurant – spiller inn på Norturas dårlige resultater.

Dog skal det sies at siste del av 2018 var mye bedre enn første. Siste tertial i fjor gikk faktisk bedre enn året før, noe som gir et visst håp for kjøttgiganten.

Treg mastodont

Men det er ikke første gang Nortura nærmer seg krise. I løpet av de siste 10 årene har selskapet kuttet 17 fabrikker og 1700 ansatte. Etter finanskrisen i 2008, ble også Nortura berørt. Da klarte man å skape krisestemning nok til at eierne gikk med på kraftige kostnadskutt. I årene etter krisen klarte Nortura å kutte kostnader for rundt 1,5 milliarder kroner.

Dagens Perspektiv har snakket med flere aktører og eksperter innen norsk landbruk og dagligvare. Noen av aktørene ønsker av ulike årsaker å være anonyme.

Gjennomgangstonen blant kildene er nokså samstemt:

Nortura har betydelige, men samtidig veldig åpenbare utfordringer.

Selve selskapsstrukturen blir av flere omtalt som en utfordring. Nortura er eid av bønder, og bøndene er mest opptatt av innkjøpsprisen på kjøttet de produserer, ikke av sluttmarkedet.

– Det trengs tøffe grep, men eierne tar det ikke inn over seg, og dermed får man ikke gjennomslag for de nødvendige tiltakene, sier en som kjenner selskapet godt.

– Etter finanskrisen i 2008 klarte man å skape krisestemning nok til at eierne gikk med på kraftige kostnadskutt. Men da de begynte å tjene penger igjen var det slutt på omstillingen. Da var det tilbake til «gamle synder», og den gevinsten man klarte å skape gjennom kuttrundene, er nå borte vekk, mener vedkommende.

Nortura er Norges største leverandør til dagligvare. Vi snakker om et gedigent selskap i norsk målestokk – med mer enn 5000 ansatte.

Og et selskap av en slik størrelse, som i realiteten har hatt tilnærmet monopol i årevis, blir vanskelig å snu, når konkurransen begynner å vise tenner. Nortura har vært markedsleder på en rekke produkter, men med kunstig høy markedsandel, mener markedsaktører Dagens Perspektiv har snakket med.

– I et marked med konkurranse er det ikke naturlig å ha så stor markedsandel som Nortura har hatt. Dette må Nortura innse. De trenger en realitetsorientering.

En gyllen regel i et konkurranseutsatt næringsliv er at «når du taper markedsandeler, må du kutte kostnader». Og du må kutte fort.

– Nortura har ikke sett hva som kom. De har ikke tatt innover seg verden og de kutter ikke fort nok.

Når konkurransen blir tøffere, er det Nortura som får den største trøkken. Den store, tunge markedslederen er mye mer kostnadstung enn sine konkurrenter.

Tine, som også er markedsregulator, er fortsatt så dominerende på råvaresiden, at de ikke merker konkurransen på samme måte. Mens Tine har rundt 90 prosent markedsandel, har Nortura i dag rundt 60 prosent.

Selskapsstrukturen bremser mulighetene

For å holde sin posisjon må Nortura bli mer kostnadseffektive enn konkurrentene.

De må kutte i både anlegg og i folk, noe styret nå ser ut til å ha innsett.

Men det langt fra sikkert at det vil være nok. Som bonde-eid markedsregulator driver Nortura med oppgaver som står langt fra det en kommersiell aktør vanligvis bedriver.

– Nortura kan med fordel redusere det store apparatet som jobber opp mot bøndene, med blant annet rådgivning, sier en tidligere Nortura-ansatt.

– Bøndene må bestemme seg for om de vil være eiere av et kommersielt selskap eller om de vil ha Nortura som et rådgivningsapparat.

Alle vi har snakket med, påpeker at «Nortura er full av flinke folk og de har svært gode produkter».

– De burde vært like lønnsomme som Orkla, mener én.

Ute etter en «ryddegutt»?

Styret i Nortura har nok innsett at situasjonen er prekær nå, i og med at de varsler kraftige kutt.

Sågar går styret ut og lanserer detaljerte tiltak for kostnadsreduksjoner allerede før en ny konsernsjef er ansatt.

Dagens Perspektivs kilder påpeker at det er nokså spesielt at et styre er så pass detaljerte at de sier at de skal kutte halvparten av merkevarene før en ny leder er ansatt. Det kan tyde på at konstituert sjef, Hans Thorn Wittussen, får jobben på fast basis, eller at styret i første omgang er ute etter en som først og fremst kan rydde opp og kutte kostnader.

Det er langt fra sikkert at det trengs å halvere antall merkevarer, mener en av våre kilder.

Det er viktigere å endre produktsortimentet enn bare å kutte, slik at man kun sitter igjen med dagens merkevarevinnere.

For én ting er sikkert, alle dagens merkevarevinnere vil ikke være merkevarevinnere i morgen.

Mer enn å bare fjerne produkter, bør man også tenke på innovasjon og produktutvikling, påpekes det.

Glemmer sluttmarkedet

For å si det litt brutalt, slik en av våre kilder uttrykker det, handler Norturas rolle som markedsreregulator om «å holde lønnsomheten oppe hos bøndene».

Og dermed fokuseres det alt for lite på sluttmarkedet.

– Det blir en suppe – som bør organiseres på en annen måte. Noen andre burde tatt seg av markedsreguleringen, slik at Nortura kunne konsentrert seg om å konkurrere i markedet, sier kilden.

Poenget er at med bare bønder i styret, blir det aller meste av oppmerksomheten naturlig nok rettet mot produksjonen, og ikke på sluttmarkedet.

Skal Nortura overleve må de makte å parre inntektspotensialet mot kostnadene, gjentas det.

Den norske bonden er veldig flink til å operere i det politiske rommet.

– Et problem for Nortura er at de tar med seg landbrukspolitikken inn i styrerommet.

I Nortura er det veldig kort vei fra butikk til politikk.

Nå står man tydeligvis ved en ny krise. Da kan man kanskje få «skremt» eierne til nok en gang å gjøre en del nødvendige grep.

Men vil det holde over tid?

Flere av kildene Dagens Perspektiv har snakket med tviler på det. De mener Nortura trenger en annen type selskapsstruktur.

«De store, stygge kjededene»

Foto

Geir Pollestad (Sp) er leder i næringskomiteen på Stortinget. (Terje Pedersen / NTB scanpix)

Maktbalansen i verdikjeden for mat må jevnes ut, mener leder i Næringskomiteen på Stortinget, Senterpartiets Geir Pollestad.

Pollestad vil ikke legge seg opp i og mene noe om de interne prioriteringer som gjøres i et privateid selskap som Nortura.

– Det får eiere og styret diskutere og avgjøre, sier han.

Men rollen som markedsregulator må forbli i Nortura, det er Sp-politikeren tydelig på.

– Det helt klart vårt syn at landbrukssamvirkene skal ha den rollen. En utfordring som jeg ser er at det er krevende å være markedsregulator når markedsandelen blir lavere, sier Pollestad, som gir dagligvarekjedene mye av skylda for Norturas utfordrende situasjon.

– Jeg tror et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre, er å jevne ut maktbalansen i verdikjeden for mat. Der makt fremover må flyttes fra kjedene og over på leverandørene.