Rekordmange har fått tilbud om studieplass tross skjerpede opptakskrav

Til tross for skjerpede opptakskrav på sykepleierutdanningene har det aldri før vært gitt så mange tilbud om studieplass som i år. I tillegg øker antallet kvalifiserte søkere på lærerutdanningene.

– Aldri før har det vært flere studieplasser ved landets høyskoler og universiteter, og aldri før har flere kvalifiserte søkere fått plass. Dette er veldig gode nyheter. Vi har stort behov for personer med høyere utdanning i Norge, og jeg er glad for at vi i år kan tilby enda flere enn før en studieplass, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

• LES OGSÅ: Skal evaluere regelverket for opptak til høyere utdanning

Av litt over 137.000 søkere er over 121 000 kvalifiserte for opptak til minst ett studium, viser tallene fra Samordna opptak (SO). Totalt har åtte av ti av disse søkerne fått tilbud om studieplass, og over halvparten har kommet inn på sitt førstevalg.

Krav til pedagogisk kompetanse

Fra i høst stilles det nye krav til undervisningskompetanse gjennom endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskningsstillinger.

Norsk studentorganisasjon har i mange år jobbet for å sikre at undervisningsarbeid blir vektlagt og verdsatt på lik linje med forskningsarbeid.

– Vi håper studentene vil oppleve god undervisning og veiledning i sine studier. NSO forventer at institusjonene har planene klare for hvordan de skal følge opp de nye kravene til pedagogisk kompetanse, sier leder av Norsk studentorganisasjon, Marte Øien.

• LES OGSÅ: – Høyere utdanning i skyggen av kunnskaps-Norge

Pedagogisk kompetanse innebærer å formidle kunnskap på en forståelig måte som fremmer læring og utvikling hos studentene.

De nye kravene til pedagogisk kompetanse vil sikre at ansatte utvikler seg som undervisere, og er et godt tiltak for å heve fokuset på undervisningskompetanse.

– Vi håper de nye kravene vil føre til stadig mer læringsfremmende undervisning og veiledning. Selv om endring i regelverket er et steg i riktig retning, er det imidlertid en vei å gå for å sørge for at undervisnings- og forskningskompetanse sidestilles i ansettelser av vitenskapelig ansatte, sier leder av NSO, Marte Øien.

Flere får tilbud om lærerutdanning

Totalt har 11 377 søkere fått tilbud om studieplass på lærerutdanningene, inkludert barnehagelærerutdanningen. Det er en økning fra i fjor. I tillegg har lærerutdanningene samlet fått flere kvalifiserte søkere.

– Jeg er særlig glad for at flere enn i fjor får tilbud om plass på lærerutdanningene rettet mot de yngste barna. Skal vi lykkes med tidlig innsats i skolen, og gi alle barn like muligheter, må vi ha nok dyktige lærere i barnehagen og på barneskolen, sier Nybø.

På barnehagelærerutdanningen, grunnskolelærerutdanning for trinn 1 – 7 og lektorutdanning er det en økning i antall utsendte studietilbud.

• LES OGSÅ: Foreldrenes utdanning avgjørende for barnas skole-prestasjoner

Grunnskolelærerutdanning for 5 – 10. trinn og faglærerutdanning har en liten nedgang i utsendte studietilbud sammenliknet med i fjor.

– Jeg er veldig glad for at mange dyktige unge har lyst til å bli lærer. Det viser at læreryrket har blitt mer attraktivt. Regjeringen har løftet kvaliteten i lærerutdanningen ved å innføre skjerpede opptakskrav og femårig master. Samtidig har vi fått en økning i antall kvalifiserte søkere, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Andelen menn som har fått tilbud om plass på grunnskolelærerutdanningene har gått litt ned fra i fjor mens andelen menn som får tilbud om studieplass på lektorutdanningen har økt noe.

– Vi må fortsatt jobbe for å få flere til lærerutdanningene, og særlig må vi jobbe for å få flere mannlige lærere i grunnskolen. Jeg håper og tror at innføringen av masterutdanning, og regjeringens systematiske satsing på skole og utdanning vil lokke enda flere dyktige menn til læreryrket i årene som kommer, sier Nybø.

IKT-fag øker mest

Informasjonsteknologi (IKT) er det studieområdet som øker mest, og kvinneandelen fortsetter å stige. Det er en økning i antall tilbud innen IKT-fag på 9,3 prosent sammenlignet med i 2018. Kvinneandelen har økt fra 26,8 prosent til 28,8 prosent.

– Vi står foran store utfordringer i fremtiden, både når det gjelder klima, miljø og helse. På alle disse områdene vil smart bruk av teknologi kunne spille en avgjørende rolle. Det er derfor veldig bra at mange søker seg til IKT-utdanninger. Jeg er også veldig glad for at kvinneandelen fortsetter å øke, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.

• LES OGSÅ: Virksomheter tilknyttet høyere utdanning mest utsatt for angrep

På andre teknologiske utdanninger er det imidlertid samlet sett en nedgang på 4,4 prosent i antall studietilbud. Innen realfaglige studier er det også en nedgang i antall studietilbud på nær 7 prosent.

– Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å løfte realfagene i barnehage og grunnskole gjennom realfagsstrategien "Tett på realfag". Disse tallene viser at vi fortsatt har en vei å gå når det gjelder satsingen på realfag og teknologi i høyere utdanning. Vi må vise at det ligger mange muligheter her for dem som vil være med på å skape et grønnere og mer bærekraftig samfunn. Skal vi løse klimakrisen må vi utdanne flere realister, teknologer og ingeniører i årene som kommer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).