Sinte velgere og virale politikere

Godt hjulpet av internett og «brun propaganda» dukker politikere opp fra intet og blir etablerte navn over natten.

Det ble forbigått i stillhet. Men i vår var den knapt tre år gamle nederlandske tenketanken Forum voor Democratie (FvD) plutselig Nederlands største politiske parti.

Partiets formann, den 36 år gamle pianospillende akademikeren Thierry Baudet som har sterke meninger om kunst og filosofi, er blitt beskrevet som en blanding av Canadas kontroversielle psykologiprofessor og ideolog Jordan Peterson og hovedpersonen i filmen American Psycho som også vannkjemmet håret bakover.

I Nederland er han enkelt og greit en yngre og mer sofistikert versjon av Geert Wilders som i en årrekke har ledet det ytterliggående og islamkritiske Frihetspartiet.

Ser man på FvDs politikk, er den mest gjenkjennelig som ekstrem høyre-populisme i en mer velfrisert innpakning. Nasjonalisme og innvandringskritikk er hovedingrediensene. At etablissementet holder folket tilbake, er gryten.

Og hvem er folket? I stedet for den ariske rase, snakker Baudet om den boreale kulturs forfall (se tekstboks).

Om kvinner har Baudet uttalt at de egentlig ønsker å bli dominert og at de interesserer seg mer for familie enn karriere. Om klimaet har han sagt at CO2 har en fantastisk effekt på plantenes vekst.

I lokalvalget i mars ble FvD det største partiet med 1 million stemmer.

I sin seierstale hentet Baudet frem den gamle oss-mot-dem-retorikken: «I likhet med alle andre boreale land i verden blir vi ødelagt av menneskene som er ment å beskytte oss - universitetene, journalistene, kunstnerne og arkitektene».

Han toppet talen med en av de mer obskure politiske slagordene i moderne tid: «Minervas ugle sprer vingene i skumringen» - en høytsvevende henvisning til at man ofte ikke oppdager hva som er galt med verden før det er for sent.

Den nye høyre-ekstreme vinden

Den nederlandske professor Cas Mudde er en av europas ledende populismeforskere.

– Baudets suksess handler mye om at mediene og befolkningen begynte å finne Geert Wilders kjedelig, sier han til Dagens Perspektiv.

Mudde mener Wilders har mistet litt av sjokk-effekten han hadde i glansdagene. Det er ikke mer enn 3 år siden også han i en periode ledet landets største parti.

– Media elsker å hate Baudet, dessuten lar de ham slippe billigere enn Wilders, fordi han kommer fra den øvre middelklassen og har akademisk bakgrunn, sier Mudde.

Vil tiltrekke seg sentrum-høyre

Baudet er bare den siste versjonen av en gjenoppstått type politiker. Mens politiske ytterpunkter lenge ble fremmet av folk fra ytterkantene, er det nå den utdannende middelklassen som gjør det.

Leder i Sverige-demokraterna, Jimmi Åkesson og FPÖ-leder Norbert Hofer kan argumentere saklig og rolig for sine argumenter mot innvandring og for en sterkere nasjonalstat og mindre internasjonalt samarbeid. Alltid er de kledd som en vanlige politikere og sterke politiske budskap blir ofte servert med et vennlig smil.

Slåss for liberalismen

Etter at stemmene var opptalt og det var klart at Venstre var en av årets valgtapere, gikk Trine Skei Grande ut og advarte mot illiberale krefter i Europa.

Hun pekte på økende proteksjonistiske krefter og økt EØS-motstand.

«Noen må kjempe for at det ikke bare handler om en sak», sa hun.

Timingen var kanskje ikke optimal. Men det er lett å tenke at hun har rett. For de de illiberale kreftene i Europa er jo på fremmarsj?

Ser man på de siste 10 årene, er svaret soleklart ja.

En oversikt) fra 2017 viser at andelen velgere i i-land som stemmer for en kandidat fra et såkalt anti-etablissement-parti - om det kommer fra venstre eller høyre side i politikken, har økt fra rundt 7 prosent i 2010 til 35 prosent i 2017.

En annen undersøkelse viser at stadig flere europeere tror landet ville blitt bedre styrt av en «sterk leder» - et varsko om at demokratiet ikke gir de svarene som folk ønsker seg for tiden.

Hva ligger bak?

I sommer spurte den norske lederskribenten i Financial Times, Martin Sandbu, hva som var årsaken til «den økende misnøyen med den liberale verdensordenen».

Slik Sandbu ser det, er det spørsmålet blant de mest fundamentale i vår tid.

Er det økende ulikhet og sosiale problemer som ligger bak, eller er det som Vladimir Putin hevder, at folket forkaster liberalismen som idé til fordel for noe annet?

Sandbu heller til den første forklaringen. Støtten til Sverige-demokraterna økte dramatisk blant innvandringsmotstandere først etter at man innførte liberale økonomiske reformer som økte ulikheten, skriver han og viser til mer forskning som støtter et slikt syn.

Peak populisme?

Men flere akademikere spør seg nå likevel om toppen er nådd for populistene.

I det siste valget til Europaparlamentet fikk ikke nasjonalister og andre på høyrevingen så stor innflytelse som ventet.

Og som med alt viralt på nettet, kan også politikere forsvinne like fort som de dukker opp.

Baudet og Forum voor Democratie har siden april falt fra 26 prosent oppslutning til 14.

Fallet skyldes først og fremst interne knivinger og splittelser.

– Det holder dem aktuelle i nyhetene og bidrar til å svekke kredibiliteten til partiet, sier Mudde.

Han tror ikke den ekstreme høyresiden har nådd toppen ennå.

– Men deres politiske innflytelse har kanskje nådd en topp, i hvert fall til neste flyktningekrise, sier han og legger til et viktig forbehold:

– De klassiske høyre-partiene hevder nå de er på vei tilbake til sentrum, men der ser det mye mer radikalt ut enn det pleide å gjøre.