Skattepolitisk gründerflopp

Sentrale årsaker er trolig dårlig markedsføring, men også uforståelige regler.

• Flopp. Mens forventningene pekte på skattelettelser på rundt 330 millioner for siste halvår 2017, viser fasiten 17-23 millioner for hele 2018.

• Uforståelige regler. To offentlige instanser kunne ikke svare spørrende gründer som til slutt ble sendt til interesseorganisasjon.

• Markedsføring. Eksperter mener ordningen er gunstig og bør spres mer i gründermiljøene.

Store vyer

1.juli 2017 ble ordningen «Skatteinsentivordning for oppstartsselskap» iverksatt i Norge.

Etter mange års kamp, ikke minst fra partiet Venstre, gikk et bredt stortingsflertall da inn for å støtte gründerne med ordningen som ofte blir omtalt som Kapitalfunn.

Kort fortalt: En personlig investor i et oppstartsselskap får fradrag i sin alminnelige inntekt på inntil 500.000 kroner for investeringen. Det gir i dagens skatteregime – 22 prosent - et direkte skattefradrag på 110.000 kroner.

Målet er å friste investorer til å ta økt risiko for å hjelpe oppstartsbedrifter med nødvendig kapital.

Men Kapitalfunn er ikke enkel å forstå seg på.

Ingen kunne svare

Espen Hinsch er gründer i Happy Norwegian, et selskap som selger utstyr for preparering av ski. Han hadde et spørsmål om ordningen og tok kontakt med Skatteetaten.

– Jeg lurte på var om det er mulig å få skattefradrag for investeringer i oppstarter hvis man gjør investeringen fra et AS og ikke som privatperson, forteller han.

Som gründer og tidligere student ved Handelshøyskolen BIs egen gründerlinje har Hinsch over snittet innsikt i praksis rundt investeringer i nye bedrifter.

– Jeg oppfatter det som ganske normalt å gjøre investeringer fra et investeringsselskap, sier han.

Men hos Skatteetaten var det ingen som kunne svare. Hinsch og medgründer Brage Eriksen ble henvist til Innovasjon Norges gründertelefon.

Heller ikke her var det noen som kunne forklare regelverket.

– Til slutt sendte de oss til SMB Norge, sier Hinsch.

Leder i interesseorganisasjonen, Olaf Thommesen, var i sin tid blant initiativtakerne til Kapitalfunn.

– Jeg stusser over at det offentlige henviser til en interesseorganisasjon. Samtidig er det jo hyggelig at det offentlige har tillit til at vi i SMB Norge kan svare på kompliserte og uoversiktelige regler som politikerne har skapt, sier Jørund Rytman som er leder for politikk og samfunnskontakt i SMB Norge.

– Det hele illustrerer jo at politikerne og byråkratene har laget et insentiv som tydeligvis er komplisert og dårlig markedsført, legger han til.

Mye lavere bruk enn forventet

Da ordningen ble innført anslo Finansdepartementet på det de selv omtalte som «tynt grunnlag» at ordningen ville innebære en skattelettelse på rundt 330 millioner kroner for andre halvår i 2017.

Fasiten er en helt annen:

– Foreløpige tall tyder på at omfanget er mindre enn forventet og fradragsberettigede beløp i ordningen er på mellom 75 og 100 millioner kroner for 2018, medgir statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet.

Han mener man på bakgrunn av erfaringene med lignende ordninger i andre land – Storbritannia og Sverige – kan forvente at den vil bli mer benyttet i årene fremover.

75-100 millioner kroner i fradragsberettiget beløp tilsvarer for 2018 (da skattesatsen var 23 prosent) et direkte skattefradrag på 17-23 millioner.

Med utgangspunkt i en forventning om 330 millioner bare for et halvår tar altså ikke statssekretæren i når han bruker uttrykket «mindre enn forventet».

Viktig ordning, dårlig markedsført

Advokat Hedvig Svardal i SMB Norge og advokat og rådgiver Per-Ole Hegdahl i Skattebetalerforeningen «er glad for at det legges opp til ordninger som gjør det gunstig å investere i verdiskapning som skjer i småbedriftene».

Men de frykter at regelverket er så komplisert at mange kvier seg for å benytte ordningen.

– I verste fall bidrar de kompliserte reglene til at oppstartsselskaper ikke får tilgang til sårt tiltrengt kapital, sier de.

Skattebetalerforeningen er rådgiver i skattespørsmål. Per-Ole Hegdahl kan ikke huske å ha mottatt et eneste spørsmål om ordningen Kapitalfunn.

– Det tyder på at ordningen er for dårlig markedsført i kombinasjon med kompliserte regler, sier han.

Han er klar på at formålet med ordningen er godt.

– Hvis regjeringen mener noe med denne ordningen, må den markedsføres bedre. I tillegg bør det vurderes endringer i regelverket. Når man må oppfylle hele 16 vilkår, sier det seg selv at mang en investor sliter med å forstå regelverket, sier Hegdahl.

Oppsiktsvekkende lite

Hegdahl karakteriserer 75-100 millioner i fradragsberettiget beløp som «oppsiktsvekkende lite»:

– Ordningen er gunstig for mulige investorer, så her bør nok både det offentlige og de ulike rådgiver-miljøene gjøre mer for å informere om ordningen. Selv om ordningen gir reduserte inntekter for staten i første omgang, vil den på sikt kunne gi skatteinntekter som overgår investorens fradrag, i tillegg til nye arbeidsplasser.

Selv om Hinsch i Happy Norwegian ikke har benyttet seg av ordningen så langt, er han positivt innstilt til alle offentlige tiltak som kan heve kapitaltilgangen for gründere.

– Hvis man kunne søkt opp Kapitalfunn et sted og enkelt fått oversikt over kravene, tror jeg flere ville tatt den i bruk, sier han.

Person eller AS?

Så til svaret på spørsmålet, får man skattefradrag også hvis investeringen tas gjennom et AS?

I utgangspunktet høres det ut som svaret er nei. Ordningen kan se ut til å være ment for personlige skatteytere. Men det er virkelig ikke så enkelt.

Da investor Åsmund J. Mandal i Business Angels Norway fikk advokatene i Simonsen til å tolke regelverket, kom svaret tilbake at han kunne gjøre investeringene fra aksjeselskapet sitt, gitt at man ikke gjorde investeringen fra et selskap i samme konsern eller syndikat. Dette er for å forhindre at gründere selv investerer i eget selskap.

Mandal har siden brukt ordningen flere ganger og regnskapene er revidert og godkjent.