SMS-lån bidrar til høy gjeldsvekst i Sverige

I Sverige har den usikrede gjelden økt med hele 17 prosent i snitt per år siden 2008. Det tilsier en tiårig vekst på 273 prosent. SMS lån ser ut til å ha vært en viktig pådriver.

I nabolandet sitter innbyggerne med en forbruksgjeld på hele 225 milliarder svenske kroner. Det viser tall fra den svensk Finansinspektionen.

• LES OGSÅ: – Sårbarheten i det finansielle systemet har økt

Hver svenske låntaker skylder i snitt 113.000 kroner. 60 prosent av lånene er større enn 50.000 kroner. Antallet svenske forbrukslån over 250.000 kroner har steget med 700 prosent siden 2008.

54 prosent av all usikret gjeld hører hjemme i de svenske nisjebankene som tilbyr SMS-lån, blancolån og andre typer forbruksfinansiering.

Til sammenligning har norske låntakere en utestående forbruksgjeld på omtrent 117 milliarder kroner. Her til lands har gjelden som stammer fra forbrukslån og kredittkort vokst med cirka 10 prosent i snitt de siste 5 årene.

Strammet inn regelverket

Svenske myndigheter valgte nylig å stramme inn regelverket for lån uten sikkerhet. Det inkluderer en rekke tiltak:

• Forbrukslån med høy rente må merkes med varseltrekant, samt påskrift som advarer mot den risikoen låntakeren pådrar seg.

• Lånet kan kun forlenges én gang (Norge har innført lignende regler for blant annet kontokreditter).

• Det er ikke lenger lov å legge til gebyr ved forsinket betaling, fremfor forsinkelsesrente.

• Prisregulering: Lånets effektive rente skal være maks 40 prosent pluss foliorenten (Finland har innført et lignende krav).

• «Måttfullhetsbestämmelsen» En ny paragraf i det svenske lovverket sier at reklame for lån ikke skal mislede forbrukere. Et eksempel er tilbud om lån som hevder å gi kunden «kontroll på økonomien», til tross for at lånet leveres med en svært høy rente.

Trenger ikke kredittvurdering

Inntil nylig har svenskene kunnet låne mindre beløp uten krav om kredittvurdering. Det har gjort det populært å ta opp såkalte SMS-lån og mikrolån med rask utbetaling.

Her er det snakk om smålån som ofte utgjør noen få tusenlapper. Til gjengjeld har slike lån oftest svært høye renter og gebyrer.

• LES OGSÅ: Hver femte nordmann vurderer å ta opp lån til forbruk, ferie og fritid

Det svenske regelverket ble først strammet inn i siste halvdel av 2018. Nå må alle som skal søke SMS-lån eller andre typer finansiering gjennomgå en kredittsjekk, uavhengig av beløpets størrelse.

I Norge har det derimot vært et krav hele veien om at alle kunder må kredittsjekkes.

Mer penger å rutte med

I likhet med Norge har den svenske økonomien gått bra de siste årene. Svenskene har fått mer penger å rutte med som følge av lav arbeidsledighet, styringsrente og høye boligpriser.

Et liberalt regelverk har også gitt bankene mer fleksibilitet når de markedsfører lån til forbrukere.

• LES OGSÅ: Forenkler reglene for folkefinansiering

Svenske banker kan fortsatt ordlegge reklamer med bruk av ord som «enkle og raske». Det stilles heller ingen krav om å inkludere renteeksempler i reklamer, noe norske banker har måttet forholde seg til i flere år.

Konkurransen har også strammet seg til i det svenske markedet, med et høyt antall banker, meglere og tredjepartsider som konkurrerer om markedsandeler.

Impulsive låneopptak

Den teknologiske utviklingen har redusert overføringstiden for lån av penger betraktelig de siste årene.

Innføringen av bankID og elektronisk gjeldsregister gjør at søknader nå ofte kan behandles i løpet av et fåtall timer.

• SYNSPUNKT: Økonomisk kriseforvaltning: Om stat, lån og penger

De skandinaviske landene ligger langt fremme når det kommer til både fintech og innovasjon.

Kjappere utbetalingstid er derimot problematisk når det kommer til innvilgelsen av forbrukslån, enten det skjer via SMS eller andre metoder.

• SYNSPUNKT: Verdensøkonomien kan kollapse

Forbrukerrådet har tidligere stilt seg kritisk til SMS-lån, og de implikasjonene det kan medføre.

For mange låntakere kan det føre til impulsive låneopptak som de gjerne skulle være foruten. Danmark har blant annet valgt å kontre dette, gjennom å sette inn en tidssperre på 48 timer fra lånet innvilges, til pengene utbetales på konto.