Samfunn

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen, fungerende skoledirektør Kari Andreassen og tidligere skoledirektør Astrid Søgnen møtte torsdag i høring i bystyret.

Søker Astrid Søgnens erstatter

– Jeg har store forventninger til den personen som skal overta, sier byråd for oppvekst og kunnskap Inga Marte Thorkildsen.

Publisert Sist oppdatert

Oslo kommune søker nå etter Astrid Søgnens erstatter som direktør for Utdanningsetaten.

– Jeg har store forventninger til den personen som skal overta, sier byråd for oppvekst og kunnskap Inga Marte Thorkildsen.

Personen som fyller rollen vil kunne påvirke ikke bare Oslos, men hele Norges, skolepolitikk de neste 12 årene.

– Det er mye som fungerer godt i Utdanningsetaten og dette må vi bygge videre på, sier Thorkildsen.

Hun peker samtidig på at en ny direktør må være endringsvillig, «slik at vi hele tiden kan videreutvikle oss og bli bedre».

– Jeg tror noe av det viktigste vil være å drive et lederskap der den brede kompetansen til de mange ansatte og tillitsvalgte løftes fram og at vi tar Osloskolen inn i en ny tid, sier hun.

Testregime og målehysteri

Astrid Søgnen hadde bakgrunn fra Arbeiderpartiet og var statssekretær under Gudmund Hernes fra 1995 til 1997 da hun ble utdanningsdirektør i Oslo fra 2000.

De neste 18 årene ble hun kjent som en av de sterkeste pådriverne for en prestasjonsorientert skole.

Mens kritikerne mente «testregime» og «målehysteri» ble overstyrende, viste nasjonale prøver at Oslo-elevene hadde nokså gode resultater.

Oslo-skolen ble etter hvert et viktig utstillingsvindu for Høyres politikk nasjonalt ettersom det var deres politikere som styrte i hovedstaden fra 1997 til 2015.

Til slutt var et opplest og vedtatt at Arbeiderpartiet måtte vinne makten i Oslo. Ellers ville partiet tape kampen om skolen. Året etter tok Arbeiderpartiet over makten i Oslo sammen med SV og Miljøpartiet De Grønne.

Da Ap-byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl, møtte betydelig motstand for sine endringer og gikk av til fordel for en annen posisjon, tok SVs Inga Marte Thorkildsen over.

Det tok ikke lang tid før det ble bråk.

Det endte med at Søgnen gikk av ved fylte 67 år. Og nå er tiden kommet for å finne Søgnens erstatning.

Tid for brudd

Valget går langt utover skolepolitikken.

Leder i venstresidens tenketank Manifest, Magnus Marsdal, har skrevet bok osloskolen.

Sist høst skrev han i en lengre artikkel i Morgenbladet: «Hvis en tilhenger av det rødgrønne byrådets «tillitsreform» nå tar over roret i Oslo-skolen, med økt frihet for skolene og redusert direktørmakt som resultat, kan noen av Høyres største politiske investeringer stå på spill».

Til Dagens Perspektiv sier Marsdal at det var Søgnens styring gjennom tall som var det radikale prosjektet.

– Osloskolen angår hele Norge fordi Oslo brukes som fyrtårn. Nå står det mye på spill for Høyre, ikke fordi Torkildsen har radikale planer, men fordi fyrtårnet slukker, sier han.

Han tror at selv om Søgnens modell trolig fortsatt står sterkt blant gjenværende lojale ledere i etaten, møter den fortsatt stor motstand blant lærerne.

– Det er først når hele kulturen er omstøpt at en slik reform har lykkes. Ellers er det bare egne vaner og verdier som tar over igjen, sier Marsdal.

Fremoverlent

I utlysningsteksten heter det at kommunen søker en samlende og utviklingsorientert leder.

– Vi ser etter en framoverlent leder som ta osloskolen videre slik at alle elever lykkes. Dette må skje i samarbeid med elevene selv og de som jobber ute på skolene, sier byråd Thorkildsen.

Det stilles krav til at den kommende direktøren tydeliggjør hva tillitsbasert styring og ledelse innebærer for oppvekst- og kunnskapssektoren.

Utdanningsforbundets fylkesleder i Oslo, Aina Skjefstad Andersen, utdyper hva hun mener ligger i nettopp det.

Utganspunktet er at tillitsbasert styring står i et direkte motsetningsforhold til mål- og resultatstyring som overordnet styringsmodell.

– Det vil i praksis si at vi forventer mindre rapportering på spesifikke og kvantitative resultatmål, og at det vil gi et større handlingsrom og frihet og ansvar for ledere og lærere til selv å vurdere hvordan man best kan nå de politiske målene, sier hun.

Utdanningsforbundet har i lengre tid jobbet for å tone ned målingen.

– Tillitsbasert styring betyr at de politiske retningslinjer og prioriteringer er tydelige og kjent for ledere og lærere, men at det blir mindre detaljstyring fra skoleeier og administrasjon. Et viktig premiss er å anerkjenne profesjonsfelleskapenes kompetanse og ønske om å gjøre en best mulig jobb, sier Skjefstad Andersen.

Thorkildsen peker på at det er et sentralt satsingsområde for hele byrådet.

– Et av de viktigste kravene til en ny direktør er at hun eller han forstår at elevene har viktig kunnskap om egne liv og at barn og unge skal være samarbeidspartnere i skoleutviklingen. Det er viktig å si at tillitsbasert styring og ledelse også er en kulturendring som tar tid og er krevende. Derfor understreker vi også i utlysningen at den nye etatsdirektøren selv må tydeliggjøre hva tillitsbasert styring og ledelse innebærer for oppvekst- og kunnskapssektoren spesielt, sier hun.

Powered by Labrador CMS