Samfunn

Illustrasjonsfoto.

Unge, høyt utdannede og kvinner mest positive til innvandring

Syv av ti er enige i at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge.

Publisert Sist oppdatert

Personer med høy utdanning har oftere mer liberale holdninger til innvandring enn personer med lav utdanning.

Det finnes flere teorier om hvorfor personer med lav utdanning er mer skeptiske til innvandrere, skriver Statistisk sentralbyrå.

Blant annet er det mer utbredt med fremmedfrykt blant de med lav utdanning, og for dem er innvandrerne i større grad en trussel mot deres arbeidsplasser.

Dette kan også sees i sammenheng med at holdningene blir mer positive når arbeidsledigheten er lav, og vi har en økonomisk trygghet i samfunnet.

Skepsis blant lavt utdannede

På spørsmål om innvandrere bidrar positivt til det kulturelle livet i Norge, sier 81 prosent av dem med høyskole- eller universitetsutdanning seg enige. Det er noe mer skepsis blant dem med ungdomsskole eller videregående skole, hvor henholdsvis 67 og 65 prosent er enige.

Tilbøyeligheten til å ønske et mer flerkulturelt samfunn gjenspeiler seg også i spørsmålet om innvandrere bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig. Også her ser man at de som har universitets- eller høyskoleutdanning skiller seg nokså markant ut.

Halvparten av dem med høy utdanning er uenige i dette. Blant dem som har ungdomsskole som høyeste utdanning, er én av tre uenig.

De som har lav utdanning, er også mest enige i at innvandrere er en kilde til utrygghet. Om lag tre av ti av dem som har ungdomsskole eller videregående skole som høyeste utdanning, anser innvandrere flest som en kilde til utrygghet, mens to av ti blant dem med høyskole- eller universitetsutdanning mener dette.

Liberale kvinner

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 17,7 prosent av befolkningen i Norge ved inngangen av 2019.

I 2018 sa syv av ti seg helt eller nokså enige i at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge, som er en økning på 8 prosentpoeng siden 2002.

Kvinner har i større grad liberale holdninger enn det menn har, noe som er særlig synlig i spørsmål som angår et flerkulturelt samfunn. Det er tydelige forskjeller mellom kvinner og menn i påstanden om at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge.

74 prosent av kvinnene er helt eller nokså enige i at de er en berikelse, mens 67 prosent av mennene mener det samme. De yngste (under 30 år) er mer enig enn de eldste (over 60 år) i at innvandrere flest beriker kulturlivet i Norge.

Kvinner er i mindre grad enige i at innvandrere bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig – 44 prosent er helt eller nokså enige. Blant menn er over halvparten – 53 prosent – enige i at dette bør være et mål. Blant de under 30 år er 40 prosent enige, mens 55 prosent i alderen 60 år og eldre er enige.

Misbruker velferdsordninger?

Hvorvidt innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene, er det relativt store meningsforskjeller om. Skepsisen er imidlertid blitt vesentlig mindre siden undersøkelsen startet i 2002.

Da var omtrent like mange enige som uenige – henholdsvis 41 og 43 prosent. I 2018 var 25 prosent helt eller delvis enige i denne påstanden, mens 58 prosent var helt eller nokså uenige.

Personer under 30 år er i mindre grad enige i at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger, mens de som er over 60 år er i større grad enige. Det er også store meningsforskjeller avhengig av utdanningsnivå.

Mens om lag én av åtte blant dem med høyskole- eller universitetsutdanning mener innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger, sier én av tre seg helt eller nokså enig i dette blant dem som bare har ungdomsskoleutdanning.

Powered by Labrador CMS