Vårt verdensbilde forvitrer

Hvis man virkelig vil, kan man si at målet med årets NHO-konferanse var at det skulle tegnes et virkelighetsbilde som igjen kunne understreke viktigheten av EØS-avtalen.

Men uavhengig av hva man måtte mene om EØS, så tegnet konferansen i Oslo spektrum et nokså dystert bilde av en verden som stadig blir mer skummel og uoversiktlig.

Ser skyer på himmelen

Det er også et av poengene til utenriksminister Ine Eriksen Søreide, selv om hun, som NHOs sjeføkonom gjorde tidligere på dagen, tar utgangspunkt i Bretton Woods i USA etter Andre verdenskrig. Dette berømte stedet i New Hampshire der 44 land, på ruinene av to verdenskriger, la grunnlaget for et sterkere intensjonalt handelssamarbeid.

I dag ser hun Eriksen Søreide skyer på handelshimmelen

• Nye handelshindre
• Minkende tillit til i bilaterale handelsforbindelser
• Økende mistillit til internasjonale handelsorganisasjoner og -avtaler.

– Vårt svar er mindre proteksjonisme mindre nasjonalisme og mer samarbeid og internasjonale reformer, sier Eriksen Søreide.

Hun advarer folket om at vi må forberede oss på høyere bølger framover. Med mer turbulens og mer usikkerhet.

– Derfor blir det viktig for oss å holde fast ved de sikkerhetsnettene vi har, sier utenriksministeren. Når det gjelder handel er det særlig EØS-avtalen hun mener er «vårt sikkerhetsnett». Hun kommer med et ferskt eksempel på hvordan:

– Da EU i fjor innførte toll på aluminium og stål for å verne seg mot amerikanske handelstiltak, ble EØS-landene unntatt. Det ble ikke Sveits, poengterer Ine Eriksen Søreide.

Og hun gnir det inn for alle EØS-skeptikere: – Norge eksporterer stål for 16 milliarder i året. Det aller meste går til EU-land.

Statsminister Erna Solberg er også opptatt av EØS-avtalen. Hun bruker store deler av talen på å rose handelsavtalen, som fyller 25 år i 2019.

– Vi må være klar over hva dårligere handelsbetingelser betyr for Norge. Lavere lønninger, færre jobber og mindre offentlig velferd, advarer hun.

Nato-sjefen

Men det er den store verden som har hovedrollen i Oslo spektrum denne onsdagen. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg hadde også tatt turen hjemom for å delta på NHO-konferansen. Noe han gjort en haug med ganger tidligere. Første gang som næringsminister i 1993. Siden har han talt under konferansen både som partileder, finansminister, statsminister og opposisjonsleder. Under årets konferanse snakker han som Nato-sjef.

– Tidligere har det vært lett å ha et positivt budskap her på NHO-konferansen, sier Stoltenberg. – Det har stort sett gått bra med Norge. Vi har hatt flaks. Og vi vært dyktige, sier han, og legger til at han pleide å vektlegge dyktigheten når han talte fra posisjon, mens han tilla flaksen mer vekt da han var i opposisjon.

Og så er det et tredje forhold som har gjort at det har gått bra, ifølge Stoltenberg:

– Norge har vokst i en stadig bedre organisert verden.

– Denne bedre organiserte verden har kommet skritt for skritt. Gitt oss grunnlag for økonomisk vekst og for fred.

EU, EØS, WTO og selvsagt Nato har vært med på å organisere verden, mener Stoltenberg.

Verdensbildet forvitrer

– Men det som er skummelt nå er at denne verdensorden er under press, sier han.

Et eksempel Nato-sjefen trekker fram er INF-avtalen. Dette var en atomnedrustningsavtale mellom USA og Sovjetunionen som ble underskrevet 8. desember 1987 av Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov. Avtalen forbød mellomdistanseraketter.

– Nå har Russland brutt denne avtalen, og begynt å utplassere nye, moderne mellomdistanseraketter, påpeker Stoltenberg.

– Dermed har en hjørnestein i vår trygghet blir totalt forvitret, sier han og legger til at han er overrasket over at dette ikke har fått større oppmerksomhet.

Stoltenberg ramser opp flere ting som skaper usikkerhet i verden i dag. IS, Ukraina, Kina og Russland.

Nato-sjefen mener naturlig nok at Forsvaret og forsvarsbudsjettene blir viktig i tiden framover. Norge må bestemme seg for å bruke to prosent av BNP på Forsvaret, mener Nato-sjef Stoltenberg.

Og legger til om seg selv: – Og det sier «han»…

– Alt var bedre før, påpeker generalsekretæren. – Alt var bedre under Stoltenberg…

– Men årsaken til det er følgende: Verden har forandret seg. Den er blitt mer usikker.

– I en mer usikker verden må vi investere mer i vår sikkerhet, mener Stoltenberg.

Og da nytter det ikke å se til EU, mener han og slår som en av svært få i NHO-salen et lite slag for dagens USA – og indirekte for Donald Trump.

– Nato er nå under press. Særlig USA mener vi har en grunnleggende urettferdig byrdefordeling i Nato. Jeg tror det er uklokt å legge til grunn at de ikke mener det de sier. Det var Obama som sa dette først, poengterer han.

Etter brexit vil 80 prosent av Natos finansiering komme fra ikke-Eu-land. EU vil ikke kunne erstatte det transatlantiske samarbeidet, mener Nato-sjefen.

Selv om Stoltenberg er økonom i bunn, er han klar på at det er svært vanskelig å forutse fremtiden. Å spå fremtiden er noe politikere og økonomer stadig prøver på, men de treffer sjelden, ifølge den tidligere regjeringssjefen.

Derfor må man lage mekanismer for å kunne håndtere det uforutsette. Handlingsregelen og pensjonsreformen er en slik sikkerhetsmekanisme.

– Nato er en handlingsregel for å håndtere sikkerhetspolitisk usikkerhet, sa Jens Stoltenberg.

Etter applausen gikk faktisk flyalarmen i Oslo.

Men det var heldigvis bare en test.