Samfunn

Virke-sjef Ivar Horneland Kristensen mener det må forskes mer på tjenestenæringen dersom Norge skal klare å henge med.

– Vi famler litt i oljetåka

Nordmenn bruker stadig mer av lønna på tjenester, og mindre på fysiske varer. Virke-sjefen krever at flere av næringslivets forskningskroner brukes på å forstå megatrenden.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg vil ikke bare skyte på politikerne, men prioriteringene er veldig rettet mot der vi har vært og fortsatt er sterke, men lite på det som kommer, sier administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen i hovedorganisasjonen Virke, som representerer 21.000 bedrifter i handels- og tjenestenæringen.

Denne uken holdt organisasjonen sitt første konjunkturseminar for året. Der la de fram tall som viser at handels- og tjenestenæringens bidrag til den norske økonomien aldri har vært viktigere.

Ifølge beregninger utført av Ny Analyse står disse næringene for 61 prosent av norsk verdiskaping, og 39 prosent av verdiskapingen i totaløkonomien skjer i de private bedriftene.

Under seminaret ble det også vist til regjeringens perspektivmelding, der det står at åtte av ti jobber er i tjenestenæringen, og at dette tallet vil vokse til ni av ti frem mot 2060.

Samtidig bruker nordmenn flest stadig mer av lønna på tjenester, og mindre på varer. Et åpenbart eksempel er at musikk strømmes i stedet for at man kjøper CDer. Et annet eksempel er kjøp av tilgang til bysykler fremfor å kjøpe en egen sykkel.

Ifølge Virke har nordmenns konsum av tjenester økt med 50 prosent siden 2010, mens varekonsumet i samme periode økte med 25 prosent.

Det gir gjenklang i arbeidsmarkedet. Bare de seneste par årene har sysselsettingen i industrien falt med 40.000, mens tjenestenæringen i samme periode økte sysselsettingen med 152.100. Siden 2008 har 87 prosent av nye jobber kommet innen tjenester, ifølge Ny Analyse.

– Denne utviklingen bør vi gå inn og prøve å forstå bedre. Det hadde vi gjort hvis det gjaldt andre næringer, sier Horneland Kristensen.

– Det er på tide å legge til rette for at vi kan stimulere denne utviklingen, slår han fast.

Vil ha flere forskningskroner

Han viser særlig til regjeringens bevilgning på 10 milliarder i årets budsjett til næringsrettet forskning og utvikling (FoU).

For lite av denne potten brukes til å forstå utviklingen i tjenestesektoren, mener han.

– Det er for lite forskning på hva som driver dette. Vi fortsetter med de tradisjonelle, klassiske disiplinene våre - som er bra - men vi bør vri mer over når vi ser at åtte av ti jobber er der, og når vi ser at veksten kommer der.

– Jeg tror at vi famler litt i oljetåka, sier Horneland Kristensen.

Han har store forventninger til regjeringens kommende gjennomgang av støtteordninger til næringslivet. Det arbeidet ble iverksatt i september i fjor og skal fullføres i løpet av 2020.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har omtalt dette som et av hans viktigste politiske prosjekter.

– Vi bør bli bedre på å kutte ut ordninger som ikke fungerer, og prioritere det som fungerer. Her har vi ikke vært systematiske nok, sa han da arbeidet startet.

Det bør innebære tydeligere prioritering av vekstområder som tjenestesektoren, mener Horneland Kristensen.

– Det er logisk, fornuftig og riktig, hvis vi skal forstå hva som driver sysselsettingen og verdiskapingen i Norge, sier han.

Powered by Labrador CMS