Vil bygge energiøyer i Nordsjøen

Statseide selskaper i Danmark og Nederland har utviklet en masterplan som skal sikre enorme mengder fornybar energi, og investorene står i kø.

Det skriver danske Ugebrevet Mandag Morgen.

Ifølge de siste fremskrivningene skal strømproduksjonen fra vindmøller i Nordsjøen femdobles innen 2030. Så dobles det igjen innen 2045, slik at til slutt 100 millioner europeiske husstander får sin strøm fra Nordsjø-vindkraft.

Utbyggingen vil kreve investeringer på rundt 1000 milliarder kroner.

Det er store summer, selv om de blekner sammenlignet med oljebransjen. Hvert år investeres det mellom 150 og 200 milliarder per år i olje- og gassutvinning i Norge.

Aktørene har siden 2017 gått sammen i North Sea Wind Power Hub. I sommer la de frem en handlingsplan i seks deler for det videre arbeidet.

Her pekes det på de positive effektene ved såkalte «hub and spoke» - en form for mindre energiklynger som en del av et stort europeisk system. De ser for seg at første versjon av et slikt hub and spoke for havvind med gass som en integrert del av miksen være på plass om 10-15 år.

Ifølge Mandag Norge vil Mette Fredriksens danske regjering nå undersøke muligheten for å bidra til å bygge opp minst en slik energiøy innen 2030 med en kapasitet på 10 GW.

En viktig del av prosjektet er å bruke overskuddsenergien som ofte oppstår når fornybar energikilder produserer i «riktig vær», til å produsere mer miljøvennlig energi - gjennom brenselceller eller syntetiske gassprodukter.

Vil ha norsk storsatsing

I Norge og flere Europeiske land har utbygging av vindkraft - særlig på land, ført til økende motstand fra miljøforkjempere og vanlige folk som opplever vindmøllene forstyrrende.

I juli innkalte derfor statsminister Erna Solberg norsk næringsliv til et kommende toppmøte om havvind.

Leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, uttalte tidligere i sommer til Dagens Perspektiv at vi ikke trenger å bygge ut på land, men bør satse blytungt på havvind.

– Nå foreligger det en konkret søknad om utbygging av havvind for å elektrifisere Tampen-feltet, sier Lier-Hansen. Ifølge ham er det allerede prosesser på gang i blant annet Enova for å etablere egne støtteordninger for utvikling av vindkraft offshore i Norge.

Lier-Hansen forteller videre at store industriaktører som Aker BP og Eqinor, sterkt ønsker å utvikle store demoprosjekter for havvind på norsk sokkel raskt, for å vise verden at Norge sitter i førersetet her.

– Både Aker BP og Eqinor har nå testet ut hver sin flytende havmølle. I tillegg utvikler verftene våre spesialfartøy for bygging og service av fremtidige havmølleparker, sier Lier Hansen.

Da Sintef nylig blinket ut nye mulige teknologier som vil skape muligheter for norsk næringsliv, ble ikke havvind nevnt som et spesifikt område, men som en av flere mulige nye anvendelser av oljeplattformer som plugges etter endt produksjonsliv.

Norwegian Centre for Enerrgy Transition Strategies ved NTNU la også nylig frem en rapport som viser at Norge har et større havvindpotensial hvis vi samarbeider med de andre nordsjølandene.

Rapporten viser til det europeiske konsortiet North Sea Wind Hubs ideer om egne vindregioner.

Med egne utregninger anslår forskerne bak rapporten at Nordsjøregionen kan få en kapasitet på 42 GW og en produksjon på 217 TWh i 2050.

Til sammenligning var Norges totale kraftkapasitet i 2018 på 34 GW med en årlig produksjon på rundt 150 TWh.

Forskerne anbefaler at Norge deltar aktivt i Nordsjø-samarbeidet.